Til British Museum – med fly...

... som er verdt et besøk, bare så det er sagt med en gang. Med over åtte millioner faste gjenstander trenger man god tid. Jeg var der i fem timer forrige dagen, men kunne gjerne vært der i fem dager for å kunne dvele lenger ved alle statuer, mumier, våpen, sfinxer, dvele ved de mange skatter fra hele verden. Ekstra interessant var utstillingen fra de romerske byene Pompeii og Herculaneum som ble begravd av vulkanen Vesuv i år 79 e.Kr. Folk og fe ble levende mumifisert og gravd ut nesten to tusen år senere. Jeg har vært der, faktisk to ganger.

Nei, jeg sier ikke det for å skryte, men for å mimre litt over en hendelse jeg husker godt. I mitt guida følge på vandring gjennom Pompeii var det også to eldre damer fra England. Flere steder dukket det opp små og store statuer av erigerte peniser og malerier med erotiske motiver. Det ble for mye for disse to meget anstendige ladies. De stoppet og skjelte ut vår kvinnelige guide for deretter småløpe tilbake mens de ropte oh my God, oh my God.

Vi andre fikk oss en hjertelig latter. I museet kan imidlertid disse damene vandre trygt rundt uten å besvime siden alle fallossymboler på fruktbarhet er fjernet...

Museet i hjertet av London er et gigantisk monument over the British Empire sin storhetstid. På sytten- og attenhundretallet var det Britiske Imperium verdenshistoriens største både i utstrekning og i folketall. «Solen går aldri ned over det britiske imperium» het det på grunn av sitt enorme geografiske område.

Museets gjenstander er et resultat av krigsbytte, tyveri og kolonisering. Eksempelvis ble halvparten av skulpturene fra Parthenon røvet og fraktet sjøveien til England. Templet Parthenon var en del av Akropolis i Athen, oppført over 400 f.Kr og tilegnet byens gudinne Athene. Der har nok både Platon og Aristoteles vandret rundt og filosofert, dog uvitende om senere tiders vandalisme.

Verdens største samling av egyptiske gjenstander fra oldtiden finner du i British Museum, fra en tidsperiode på over ti tusen år. Frankrikes enorme samling av egyptiske oltidsgjenstander ble beslaglagt av den britiske hær etter Napoleons nederlag i slaget på Nilen. Krigsbyttet ble fraktet hjem til London og British Museum. 

Her finner du mumien av Kleopatra, Egypts siste dronning og farao, hun som forelsket seg i keiser Julius Cæsar. Den berømte Rosetta steinen er også her, den som gjorde det mulig å tolke hieroglyfene, gudenes språk...

 

British Museum er med andre ord verdens største samling av røvergods!

Men ok, aldri så galt så godt for noe, sies det. Verdens skatter samlet på ett sted er jo en fordel når fordums tider og kulturer skal studeres.

Da er det bare å ta et fly fra Torp til London med billetter som koster 180 kroner – etthundreogåtti – tur/retur. Turen over Nordsjøen tok to timer med nesten tomt fly, tjuefem passasjerer den ene veien og tjueåtte tilbake.

Ingen advarte oss om at flyturen ville avgi ytterligere klimagasser til atmosfæren. Så da kan det vel ikke være så farlig...

Derimot ble jeg fratatt ei halvfull flaske med vann i sikkerhetskontrollen. Den var visst farlig. Så det så...

 

Klar for et skippertak?

Begrepet diktatur gir en vond smak. Det smaker av tvang og ufrihet, av forfølgelse og terror. Ikke rart historia er full av opprør mot diktaturets makthavere, så sent som i «den arabiske våren» og den pågående revolusjonen i Syria.

Revolusjon defineres som en hurtig omvandling av landets politiske og økonomiske system. En vellykket revolusjon forutsetter oppslutning og deltagelse av flertallet i landets befolkning. Som oftest har revolusjonen grobunn i svært urettferdige materielle forhold sammen med undertrykking av allmenne rettigheter som ytringsfrihet, organisasjonsfrihet og frie valg. Den franske revolusjon i 1789, også betegnet som La Grande Révolution, inspirerte mange land til å utvikle demokrati og parlamentarisme.

Industrialisering, produksjonsforhold og handel skulle etter  hvert utvikle seg til det økonomiske system vi kjenner som kapitalisme. At det systemet er historias desidert mest effektive og innovative i forhold til å utvikle teknologi og materielle goder er hevet over enhver tvil. 

Men samtidig setter også kapitalismens markedslover en grense for det politiske demokratiets handlingsrom. For dersom politiske vedtak skulle true med å endre grunnleggende produksjonsforhold og eiendomsforhold, ja da kalles det revolusjon!

Men det er vel ikke noen fare for det i vårt land og i vår del av verden? Vi som har demokrati og lever i overflod? Nei, det er ingen fare for det, merkelig nok.
 

Ja, for det er jo rart at vi ikke viser et større politisk engasjement i forhold til menneskehetens største utfordring gjennom alle tider. For noen år tilbake var det enighet om at planeten ikke ville tåle en temperaturøkning på mer enn 2 grader, dersom jordas økosystemer skulle holdes intakt. Vi fikk klimameldinger, klimaforlik og klimapolitikk, og vi fikk regjeringas månelanding med CO₂ fangst. Til ingen nytte. I dag vet vi at den kampen er tapt. Nå gjelder det å begrense skadene.

 

Vi kjenner også til noen konsekvenser, mange kan observeres i dag allerede, men de fleste er uforutsigbare. Forskerne er imidlertid enige om at økosystemer vil bryte sammen, områder vil bli utsatt for ekstrem tørke, andre for flom og ekstremvær. Mange dyrearter er på vei til utryddelse, og havnivået stiger.
 

Vi er på vei fra ett klima til et annet som innebærer en trussel mot menneskehetens framtid. Vi her i landet må holdes spesielt ansvarlig siden vi produserer og selger det fossile brenselet som avgir klimagassen seoto, cirka 500 millioner tonn i året!

Dersom vi hadde oppført oss som borgere med ansvar for den verden vi lever i, da hadde vi presset politikerne til å oppheve de økonomiske lover som i dag er direkte ansvarlig for klimaendringer. Det er nødvendig for at politiske beslutninger, basert på vitenskapelig innsikt, kan overskride kapitalens diktatur. Det ville blant annet bety en nedbygging av oljeindustrien, men samtidig en oppbygging av alternativ teknologi og fornybar energi. Javisst ville det kreve noe av alle, en revolusjon basert på vett og forstand, en nasjonal dugnad - et ekte norsk skippertak! 

Bakteriefobi med vasketaske.

For å si det hardt og brutalt; vi er noen vandrende bakteriekolonier! Opp til tre prosent av kroppsvekten består av bakterier. Forskerne anslår at kroppen huser ti bakterieceller for hver menneskecelle, innvendig og utvendig. Alle disse milliarder av ørsmå, encellede organismer har bare et formål for øye, nemlig å holde oss friske. Allikevel har det spredd seg en bakterieangst i befolkningen, mye takket være pågående reklame for parfymerte kremer, såper og oljer i et hopetall ulike varianter.

Du får 30 prosent avslag på hele Eucerin pH5 serien, både shower oil, hand wash oil og handcreme. Eller ta 2 for 1 til de minste som Cosmica Kids Sun Stick SPF 30, solbeskyttelse i sprayflaske, lett og morsom å påføre. 

Men nå blir det faktisk advart mot bruk av solkrem, den kan nemlig gi hudkreft. Og jo sterkere solfaktor jo flere kreftfremkallende stoffer finnes i kremen, dessuten fjerner den hudens naturlige bakteriebeskyttelse.

Joda, det finnes bakterier som er slemme, de som lager betennelser og det som verre er. Det anbefales derfor å vaske hendene ofte. Greit, men det er jo forskjell på å holde en vanlig hygiene i forhold til å bli helt hysterisk. For det må man vel kalle folk som vasker hendene tjue ganger om dagen.

Man kan undre seg over hvordan det var mulig å vokse opp dengang dusj og badekar var en luksuriøs investering. Solkremer fantes heller ikke. Før sengetid om kvelden ble hender og ansikt tørket av med en vaskeklut. En gang i uka var det kroppsvask. Det var godt å bade etter ei uke med lek ute i skauen, i fjøset eller på låven. Utedoen var forresten i fjøset, der manglet det vaskeservant, men til gjengjeld hang det bilder av kongefamilien på veggen...

På lørdag, selveste laugardagr (vaskedag) som dagen heter på gammelnorsk, ble zinkbalja tatt fram og satt på kjøkkengulvet. Den ble fylt med varmt vann fra kjelen på vedovnen, og så var det bare å hoppe i, klar for lauging.

Eventuelle gründere skal herved få en gratis ide. Spre reklame med bakteriefobi parallelt med lansering av det nye produktet; Vasketaska! Det er en modifisert rumpetaske med ei vanntett lomme for å vaske sine hender, og det er lommer for vannbeholder, såpe og tørkepapir. Vasketaska tømmes og fylles kjapt på toalettet eller på annet egnet sted. Den dyreste modellen bør ha en batteridrevet varmekolbe, særlig på vinterstid.

Ett av mange helt åpenbare bruksområder er på butikken. Handlevogna er jo rett og slett ei bakteriebombe på fire hjul. I kassa tvinges du kanskje til å ta i sedler som nærmest er levende av bakterier, særlig hundrelappen.

Og så melder behovet seg for å slikke på pekefinger og tommel for å åpne bæreposen. Vasketaska skyves da kjapt fram på magen, og i løpet av ett minutt er hendene nyvasket og sterile, bæreposen kan splittes.

Alle i kassakøen vil garantert nikke anerkjennende og ile avsted for å anskaffe en eller flere vasketasker. Ta gjerne 3, betal for 2.

Rådyr hyttekos!

I påskeferien er det populært å dra på hytta. Der kan man skjerme seg fra jobb, karriere og tidsklemme. Hverdagskarusellen slipper gradvis taket jo nærmere man kommer hytta etter kanskje flere timers bilkjøring, og som oftest i kø. Det er helsebot, både fysisk og psykisk, med nærkontakt. Kontakten med det egentlige, med selveste naturen, dens stillhet, storhet og skjønnhet. Den nullstiller psyken og gir anledning til å dvele ved selve livets mening.

Man trenger selvsagt ikke eie hytte for å kunne oppleve naturen.  Mange finner sin egen lille naturlomme og nyter syklusen, overgangen fra vinterdvale til vårens eksplosjon av nytt liv, nytt liv av daude gror...

 

Jeg skal snakke litt om hytteliv, inspirert av en undersøkelse som investeringsdirektør Robert Næss i Nordea har gjort i forbindelse med kostnader.

Med utgangspunkt i egen hytte og 40 overnattinger vil hyttekosen koste 3000 kroner i døgnet, det vil si 120.000 kroner i året. I regnestykket er det tatt med utgifter til rentekostnader, årlig vedlikehold, kommunale avgifter, strøm og forsikring.

Nå vil mange protestere, og det med rette. Majoriteten av de rundt 410.000 hytteeiere her i landet, 8,1 prosent av Norges befolkning, har ganske sikkert lavere utgifter på hytta si. De eier hytter med et areal under femti kvadratmeter, mens gjennomsnittlig hytteareal er på 100 kvm. I tillegg er antall bruksdager sannsynligvis høyere enn førti døgn. 

 

Ergo må det være minoriteten av hytteeierne som er ansvarlig for de høye kostnadene. Og det er det jo, og slettes ikke vanskelig å forstå. For nå forlater vi begrepet «hytta mi», til det mer betegnende «hyttepalasset mitt».

Da snakker vi om et bruksareal på flere hundre kvadratmeter, iberegnet gjestehytter og garasjeanlegg. Mange av palasseierne ringer hytteroboten noen dager før ankomst som sørger for at rommene er godt oppvarmet, og lys er tent. Det er ikke bare varmen i badegulvet som skal slås på, men også varmekablene til garasjens oppkjørsel.

Markedsmekanismene, forholdet mellom tilbud og etterspørsel, sørger for at de rike presser prisene oppover, så også på hyttemarkedet. I dag ligger gjennomsnittlig hyttepris på 20.000/kvm.

 

Investeringsdirektøren presenterte sitt regnestykke for en del hytteeiere som riktignok ble noe overrasket over de høye tallene, men svaret var greit nok; vi har jo råd til det. Og sånn er det, å moralisere fram vettet er som regel nytteløst. 

 

Den moralske pekefinger bør heller rettes mot de som styrer og steller, til våre folkevalgte politikere. Hvor lenge skal de tillate det enorme ressurs sløseriet i vårt samfunn? Overflodens orgie!

Historias mest kjente orgier er keiser Nero sine overdådige fester, bugnende av mat og drikke der gjestene måtte ut og kaste opp med jevne mellomrom så de kunne fylle opp på nytt.

Historia gjentar seg, heter det, bare i forskjellige forkledninger...