Milliardærene - vår tids helter?

For eksempel eiendomsbaron Olav Thon, han som stemte Fremskrittspartiet rent taktisk for å sikre seg Høyres løfter om skattelette, nemlig en reduksjon i formueskatten fra dagens 1,1 % til 0,5%.

I 2011 betalte han 139,2 millioner i samlet skatt der formueskatten utgjorde 106,3 millioner kroner med en ligningsformue på 9,7 milliarder. Hvor mange prosent blir det mon tro? Ta vennligst fram kalkulatoren og se om vi får samme svar: 1,4 prosent !

Nå vil Høyre gi han en skattelette på 58 millioner. Snakk om heldiggris!

Et lite apropos til formueskatten, den som nå skal bli halvert eller kanskje forsvinne helt, den vil i år tilsvare omtrent 15,4 milliarder kroner hvilket tilsvarer det beløpet som blir utbetalt i barnetrygd...

 

I et samfunn der alt skal uttrykkes i penger og formuer er det kanskje ikke så rart at disse milliardærene får en viss heltestatus. For å tjene masse penger må man vel være utstyrt med vanlig vett og forstand og i tillegg ha en sterk vilje til å legge seg opp kapital. Ja, endog vie hele livet sitt til kapitalens akkumulasjon.

Thon, for å ta han som eksempel igjen, dro fra Hallingdal til Oslo hvor han solgte rødrev skinn. Etter en del snuskete transaksjoner som førte til store bøter og et års betinget fengsel, kjøpte han billige leiegårder i Oslo som han leide ut til blodpris. Olav Thon er kåret til norgeshistoriens største bolighai!

Siden han ga blaffen i vanlig vedlikehold måtte kommunen gripe inn og redde bygningsmassen. Thon tjente imidlertid godt med penger som han reinvesterte i flere boliger, kjøpesentre og hoteller. Greit.

 

Men det kan være på sin plass å minne om at en kapitalist er en person som eier produksjonsmidlene, tråleren, hotellet, gravemaskinen o.l. - og er helt avhengig av andres arbeidskraft for å betjene disse. Og det er denne arbeidskraften som skaper alle verdier. Verdier store nok til å holde liv i de ansatte sjøl, samt store nok til å dekke den merverdien som skal holde liv i eieren med sin eiendom - og helst øke hans formue. Eieren alene skaper ingen verdi! En tråler uten mannskap skaper ingen verdi, heller ikke et hotell uten ansatte. 

Det er gravemaskinen med fører som graver grøfta, eieren kan velges bort, og det er fullt mulig å drive et hotell uten en hotellkonge.

Privatkapitalismen tillater privatkapitalister, men det er altså ikke et naturgitt system. Kollektivt eierskap, et spleiselag, et samvirke, eller et aksjeselskap er andre gode løsninger.

 

Disse milliardærene er forståelig nok ikke mine helter, heller ikke synes jeg synd på dem på grunn av skattelegging.

Unntaket er riktignok reder John Fredriksen, med mange ganger så høy formue som Thon, han får jo ikke skattelette i det hele tatt!

Hvorfor det? Fordi han er nullskatteyter! Er det ikke flott?