Det er min skyld!

Vi skaffer oss stadig mer kunnskap om planetens helsetilstand takket være forskning og vitenskap over hele verden. Diagnosen er alvorlig, planeten er svært syk i forhold til det livsmangfoldet som kjennetegner vår jord.  

Verdenshavene står foran et økologisk sammenbrudd på grunn av overfiske og forsøpling.

Et eksempel på de mange enorme ansamlinger av søppel er Great Pacific Garbage Patch som flyter midt ute i Stillehavet. Det dekker et areal på 1,4 millioner kvadratkilometer, fire ganger Norges areal.

Norsk Polarinstitutt anslår at det flyter om lag 100 millioner tonn søppel rundt i verdenshavene som dreper mer enn en million sjøfugler per år, mange hundre tusen sjøpattedyr og et ukjent antall fisk og skilpadder. 

Hvor mye søppel ligger på bunnen?

Ikke overraskende er det plastavfall som utgjør den største trusselen. Plast brytes ned til ørsmå partikler, mikroplast, som kan være i havet i tusenvis av år. Mikroplast forveksles med plankton og blir således konsentrert i stadig større mengder opp gjennom næringspyramidene for til slutt å resultere i sykdom og død på toppen, der vi blant annet befinner oss. FAO og UNEP anslår at det flyter 46.000 biter av plastsøppel på hver eneste kvadratkilometer hav.

Og det er min skyld. Hvordan da?

Fordi forsøpling er knyttet til overflodsamfunn. Og mitt overflodsamfunn opprettholder seg sjøl gjennom et mantra som heter «kjøpe, bruke, kaste».

Et samfunn som drives av kapitalakkumulasjon, profittjakt og grådighet. Et samfunn som går inn i ei krise dersom vi skulle si at nok er nok, dersom vi skulle si at nå har vi så vi klarer oss bra. 

Vi her til lands har nå et forbruk tilsvarende et økologisk fotavtrykk som krever to planeter. Mens de fattigste land i verden setter knapt avtrykk.

Gjennom hele evolusjonen har vi «lært» at naturen er udødelig og uutømmelig, den er bare til for oss som et objekt. I dag vet vi moderne mennesker at slik er det ikke.

I dag vet vi at en intakt natur er en forutsetning for vår eksistens som menneske.

Ja, vi inngår faktisk som en del av planetens økosystemer. Forskere og medier informerer, dokumenterer og roper «varsku her» hver bidige dag. Det er ikke lenger lov å si «jeg visste ikke».

Siden arten Homo Sapiens nå dominerer hele planeten har vi også påtatt oss et stort ansvar, et ansvar for å holde planeten vår frisk. 

Det ansvaret tillegges det enkelte individ, men først og fremst sitter ansvaret hos samfunnets politiske ledelse. En ledelse som bør stake ut en politisk kurs med en fundamental naturlov som rettesnor: Enhver organisme, enhver art eller livsform som gjennom sin påvirkning forringer sitt miljø, begår selvmord! 

Vår mørkeblå regjering derimot leder sitt land så langt ut av kurs at det nå blir reist tiltale for brudd på Grunnlovens §112.

Det er tragisk. Men akkurat det er ikke min skyld...