Make America great again?

«Gjør Amerika stort igjen» må vel bety at det engang har vært stort, men som nå tydeligvis har mistet sin storhet. 

Vi snakker altså om republikken USA, United States of America og ikke om verdensdelen Amerika...

USAs storhetsperiode var utvilsomt de første tiårene etter andre verdenskrig som tok slutt i 1945. 

Mens verdens land var sønderbombet med rundt 70 millioner drepte, både soldater og sivile, kunne USA gå ut av krigen uten en eneste skramme på egen jord. 

Jordbruk, industri og infrastruktur var fullt intakt.

USA mistet 518.000 soldater under krigen, 0,4 prosent av befolkningen. Sovjetunionen mistet 27 millioner, 16 prosent av befolkningen, Tyskland 10 millioner, 15 prosent av befolkningen.

Sammen med de drepte gikk også verdifull arbeidskraft og kunnskaper i graven.

Under gjenoppbyggingen av Europa tilbød USA hjelp. Hjelpen besto av milliarder i dollarkreditter, lån og gaver, blant annet til Frankrike, Tyskland og Norge. 

Sovjet ble også tilbudt hjelp, men avslo. 

USAs investeringer i Europa er bedre kjent som «Marshallhjelpen»...

Industrien gikk for fullt i USA og eksporten vokste i volum for hver dag.

Den enorme veksten gjorde det mulig å etablere firmaer og selskaper i fleng. Den amerikanske middelklassen vokste seg stor og mektig, «The American dream» var sanndrømt.

USAs goodwill ute i verden som den gode og snille supermakta fikk sin første knekk under Vietnamkrigen som tok slutt i 1975. 

USA ble der avslørt som en barbarisk krigsnasjon uten skrupler. 

Samtidig ble et Europa på fote en konkurrent på verdensmarkedet, sammen med vekstøkonomier som Japan, Kina, India og Brasil.

Konkurransen med lavkostland tvang lønningene til stagnasjon. Som kjent har ikke den hvite middelklassen i USA økt sin kjøpekraft på nesten 40 år.

USAs våpenindustri er en av landets aller viktigste inntektskilder. Den eksporterer over halvparten av verdens våpen og krigsmateriell. Jo flere konflikter og kriger rundt om i verden, jo bedre for krigsmaskinen USA. Det til tross vokser gjeldsbyrden.

75 prosent av USAs økonomiske aktivitet er nemlig bundet til forbruk. 

Og for å holde forbruket oppe må landet låne penger. Statsgjelden øker for hvert år og nærmer seg nå 19.000 milliarder dollar. Den største kreditoren er Kina. 

USA har blitt en supermakt på leirføtter.

Kapitalistene i USA tvinges til å ytterligere senke lønnsutgiftene for å klare seg i konkurransen og berge profitten. Det gjøres takket være millioner av fattige innvandrere som selger arbeidskrafta si billigere enn den hvite middelklassen. Ikke rart de roper «Make America great again» sammen med «The american dream».

Vi får bare håpe det ikke må skje på samme måte som i 1945 da verdensmarkedene var rasert etter fem år med verdenskrig.

Men med en president som gjerne skyter fra hofta kan den amerikanske drømmen fort bli til et verdens mareritt.