Hvor hederlig er Hedersmannen?

Når fremstående USanere dør, presidenter og generaler, så hedres de av Vestens politiske elite via mikrofonstativet til våre ukritiske medier. Men hvorfor blir presidenter og generaler beæret med hedersord når de vitterlig begår krigsforbrytelser og brutale overgrep mot uskyldige mennesker? 

La oss se litt nærmere på to nylig erklærte «hedersmenn»:

John McCain, som døde i august i år, var en republikansk senator fra Arizona. Han stilte som presidentkandidat med en aggressiv militær holdning. Med slagordet «Bomb them back to the Stone Age» ivret han for å teppebombe land som Russland, Iran, Irak, Kina, Libya, Vietnam Nord-Korea, Syria m.fl. Han sjøl deltok i USA sin «totale krigføring» med sine bomber over sivilbefolkningen i Vietnam sammen med hundre millioner liter kjemikalier som drepte regnskog, avlinger, husdyr og bønder.

Denne drapsmannen ble også hedret her hjemme med ord som «forbilde», «anstendig» og «hederlig». Vår utenriksminister, Ine Eriksen Søreide, sa det slik: Med senator John McCains bortgang har vi mistet en nær venn og en sterk forkjemper for det transatlantiske samarbeidet. USA har mistet en betydelig og respektert politiker som stod prinsippfast for liberale demokratiske verdier. Hans virke i ord og handlinger lyser langt utover USAs grenser og bør stå til inspirasjon for oss alle.

George H.W. Bush var president i perioden 1989 - 1993, og som døde 94 år gammel 30. november i år. Og selvsagt blir også han hyllet som en stor statsmann og hedersmann. 

Han er kjent for å ha misbrukt sin stilling som leder av CIA ved å makulere alle anklager mot USA som dreide seg om krigsforbrytelser.  

#Me too bevegelsen betegner han som «en motbydelig klåfingret mann mot alle kvinner i alle aldre»!

Det var George H.W. Bush som innførte de dødelige sanksjoner mot Irak i 1990, de som i følge UNICEF tok livet av over 500.000 barn på grunn av sult, underernæring og mangel på medisiner. Under programmet «60 minutes» ble daværende USAs utenriksminister, Madeleine Albright, spurt om det var verdt prisen som straff mot president Saddam Hussein. Hun svarte YES. At Norges utenriksminister, Knut Vollebæk fra Kristelig Folkeparti, svarte JA på samme spørsmålet, er forståelig når Norge har valgt å være et lydrike under USA. 

Likeledes er det forståelig når vår statsminister, Erna Solberg, hyller rasist og barnemorder Bush slik: Hans elskverdighet og godhet på tvers av politiske skillelinjer dannet et forbilde. Mine tanker går i dag til hans familie.  Tankene gikk ikke til de tusenvis av familier som mistet ungene sine!

Når den politiske ledelsen definerer hva som er godt, anstendig og hederlig så overtar vi, «folk flest», det som blir offentlighetens syn. Slik blir vi fratatt våre humanistiske idealer, vi blir avstumpet og apatiske, vi blir som umælende medløpere!

«Hjernevask» er et dekkende uttrykk i så måte. For hvordan er det ellers mulig å hylle et land som har invadert, foretatt regimeskifter og direkte angrepet 37 land siden andre verdenskrig? 

"Global Research" anslår at USA alene har tatt livet av mellom 20 og 30 millioner mennesker siden 1945. Det er landet som i følge statsminister Erna Solberg er vår nære venn og alliert. 

Hvordan er det mulig å hylle mennesker som gode, anstendige hedersmenn, når de i kraft av sin maktposisjon beordrer lidelse og sorg, tragedier og død for millioner av mennesker?