fredag 7. desember 2018

Mitt siste brev til Gud...




Kjære Gud,
til tross for at jeg skriver brev til deg som om du er en personlig Gud og som tilogmed behersker norsk bokmål, tror jeg ikke på deg. Det er paradokset, og vær glad for det...

Heldigvis går det i riktig retning i den forstand at stadig flere sier farvel til deg som en personlig, allmektig og dømmende Gud. Det er langt flere som nå melder seg ut av kjerka enn de som automatisk blir tvangsinnmeldt under dåpen, bare noen måneder gamle...
Katolikkene har begynt å bruke prevensjon. Paven advarer mot å mobbe eller ta livet av homofile. Færre jøder står og slår panna mot klagemuren i Jerusalem.
Men mange muslimer sliter fortsatt med deg som sin Allah med de barbariske sharialover. Siden Islam er 600 år yngre enn kristendommen har nok muslimene ennå en lang vei å gå før de får vippet deg av tronen og gjort deg mer human, men vi får håpe at det ikke tar like lang tid som for de kristne...

Det er imidlertid ett land som går motsatt vei, historias største krigsmaskin, USA. Der svarer halvparten at de tror på hvert eneste ord i Bibelen. De er såkalte kreasjonister som er overbevist om at du har skapt og skaper alt mellom himmel og jord.
Det er landet som har den største forskjellen mellom fattig og rik, hvor 40 millioner lever på statlige matkuponger. Det er der hver fjerde kvinne blir voldtatt på høyskoler og universiteter, i følge de kvinner som våger å anmelde voldtekten. De fleste gjør ikke det siden de blir mobbet og stigmatisert «som sin egen skyld».
USA har gitt seg sjøl tittelen «Gods own country». I Guds eget land blir et menneske skutt og drept hvert førtiende minutt. Det er der unger blir massakrert på skoler og i barnehager. Tar du på deg skylden?
USA fremstiller seg sjøl som verdens fremste kulturnasjon. En kultur som mer enn gjerne påtvinges andre land rundt omkring i hele verden – med hjelp av coca cola, bomber og granater. Dette gudselskende landet har tatt livet av mellom 20 og 30 millioner mennesker i løpet av sine 37 kriger verden over, bare etter 1945.
Kjære Gud, forstår du alvoret?
Hadde du vært en kjærlig, allmektig Gud så hadde du garantert stoppet galskapen og ristet vett i folk, enten de kaller seg kristne eller muslimer!

Jeg har konfrontert deg med Big Bang og dannelsen av kosmos. Jeg erkjenner at jeg består av de samme stoffer som finnes i hele universet, kall det gjerne stjernestøv, og underlagt de samme naturlover. Jeg vet at mitt synlige univers utgjør under fem prosent av hele kosmos. Jeg erkjenner en vekselvirkning mellom energi og masse, mellom kropp og sjel, mellom legeme og sinn. Akkurat det kan vekke tanken på en type bevissthet som gjennomsyrer hele kosmos. 

Som menneske plages jeg av en religiøs tilbøyelighet som frister meg til å takke noen, takke for livet mitt på denne storslåtte planeten. Jeg finner ikke noen annen utvei, jeg får takke deg...:) Ha det bra, hilsen Kjell.

Ingen kommentarer: