PROGNOSENE spør: Hvor skal det ende?

Prognoser er en vurdering av hva som vil skje i framtiden beregnet ut fra hva som har skjedd i fortiden. Nøkterne beregninger er ganske så sikre, men kan selvsagt slå feil, særlig dersom noe uforutsigbart inntreffer. 

Norges Vassdrags-og Energidirektorat har for eksempel laget en prognose for strømforbruket i 2035 beregnet ut fra en jevn økning de siste tiårene. I 2016 brukte vi 133 TWh som vil øke til 157 TWh i 2035, en økning på 24 TWh = 18 prosent, i følge NVE sine prognoser.

I disse vindkrafttider kan det være artig å vite hvor mange vindturbiner som må til for å produsere 24 TWh? Vi kan ta for oss en gjennomsnitts turbin på 3 MW som vil produsere maksimalt: 3 MW * 2.628 timer (kapasitetsfaktor = 0,3) = 7884 MWh per år ≈ 8000 MWh. 24 TWh = 24.000.000 MWh. Da får vi 3000 vindturbiner!

Regjeringa har godkjent 13 nye vindparker som skal produsere 30 TWh, hvilket krever et areal på 29.123 kvadratkilometer med turbiner som er 250 meter høye = 2,5 fotballbaner på høykant. En vindturbin er i drift maks 30 prosent av sin 20 år lange levetid, og den er laget av et komposittmateriale som ikke lar seg resirkulere.

Skal vi lage en prognose for privatbilismen?

I 2005 for 15 år siden, var antallet personbiler 2 millioner. Ved utgangen av 2018 var antallet 2,8 millioner, altså en økning på 800.000 biler som tilsvarer 40 prosent.

Vi bruker samme antall biler i år, 2,8 millioner, og legger til en økning på 40 prosent. Da får vi 3,92 millioner personbiler rundt år 2034-2035. Økningen i privatbilismen må selvsagt følges opp med flere og større veiprosjekter, hvilket regjeringa gjør i sin Nasjonale Transportplan. Det skal satses kraftig på utbygging av firefelts motorveier som sørger for at flere biler tilfører støy, luftforurensing og utslipp av klimagasser. Hvor mange hektar matjord som blir lagt under asfalt sier NTP intet om. Men diskusjonen om bompenger er garantert ikke over med det første...

Åssen står det til med konsumet vårt?

I følge SSB har norske husholdninger doblet sitt forbruk i løpet av 15 år. 

Dersom vi legger til grunn FNs metafor økologisk fotavtrykk som angir hvor mye produktivt jord- og vannareal som kreves for å produsere de ressursene vi forbruker og for å absorbere våre utslipp, så krever Norges forbruk 1,5 ekstra planeter. Skal vi også doble forbruket vårt de neste 15 år, og gjøre krav på tre ekstra planeter?

At BNP, BruttoNasjonalProduktet, har også doblet seg i samme periode, er jo ganske så naturlig når vi vet at BNP viser verdien av det som totalt produseres av varer og tjenester i løpet av et år. Norge ligger i verdenstoppen for BNP per innbygger. Siden kapitalismen krever kontinuerlig vekst, blir det politikernes oppgave å sørge for det. Derfor roper de hele tiden på vekst, vekst og atter vekst.

Men er det ingenting som står stille? 

Jo, en gladmelding: I 2018 kastet vi ikke mer mat enn året før. Vi kastet bare 385.000 TONN, cirka 73 kilo mat per innbygger i løpet av fjoråret. 

Kanskje prognosene for matsvinn vil peke nedover med tiden?