Big Bang og Sannhetens øyeblikk (nr. 4 av ?)

Mennesket har til alle tider spurt; Hva er verden bygget opp av?  I dag kan vi svare at verden er bygget opp av noen helt fundamentale, udelelige «partikler» som kalles kvarker og leptoner.  Men helt sikker kan vi ikke være, derfor forskes det for fullt, blant annet i CERN.
Man kan stille det enkle spørsmål: var det kvarker og leptoner inni den lille kula som rommet den sydende ursuppa?  Den som hadde en uendelig stor tyngde, og som hadde en temperatur på flere milliarder grader.  Den som skulle eksplodere og bli til oss og vårt univers? (...og hvor kom den suppa fra, forresten?)
Tja, men det er i alle fall kvarker og leptoner, det vil si en beskjeden del av dem, som bygger de atomer vi og det synlige univers består av.
Det finnes seks kvarker som opptrer parvis: opp/ned, sjarm/sær og topp/bunn (rare navn...).  Kvarkene opp, sjarm og topp har hver en positiv ladning på +2/3, mens kvarkene ned, sær og bunn har hver sin negative ladning på -1/3.

Protonet som er positivt ladet er sammensatt av tre kvarker, to opp som gir +4/3 og en ned -1/3, tilsammen 4/3 – 1/3 = 3/3 = 1
Nøytronet som ingen ladning har er også sammensatt av tre kvarker. Men nå blir det omvendt, nemlig en opp kvark og to ned kvark: +2/3 – 1/3 – 1/3 = 0.
Så enkelt er det, nesten...:).

Den andre typen stoff partikler er leptoner.  Og det finnes seks av dem også, der det mest kjente er elektronet (-e).  Tre av leptonene er nøytrinoer, de som kommer fra verdensrommet i ei hælsikes fart, og går rett gjennom deg og hele planeten uten ei skramme!
Men nå kommer det noe rart: Alt synlig stoff i universet er kun bygd opp av oppkvarker, nedkvarker og elektroner, hvilket utgjør kun fire prosent av hele universet!
Men alle de andre kvarkene og leptonene da, hva skal vi med dem?  Er det disse som danner den mørke energien og den mørke materien, 96% av universet?  (strekk ut handa og kjenn etter, merker du noe...?).  Og enda mer sprøtt; siden enhver partikkel har sin antipartikkel vil disse oppheve hverandre når de møtes, og utløse enorme energimengder!  Vi får bare håpe at antipartiklene holder seg på betryggende avstand, ellers går det rett vest!
Og vi leter høyt og lavt, i ordets rette forstand, hundre meter under bakken i CERN, og 1,5 millioner kilometer fra jorda.  Der finner vi Planck satellitten.
På begge steder blir det spurt, hva utløste «Det store smellet»?, hva er mørk energi?, hva består mørk materie av?, hvor er antimaterien?, hva, når og hvorfor?
Vi lever garantert i menneskehetens mest spennende tidsalder!

http://sci.esa.int/science-e/www/area/index.cfm?fareaid=17

Big Bang og Sannhetens øyeblikk (nr. 3 av ?)

Jeg flyter som en kork og justerer kursen litt i blant for ikke å drive til havs.  Vannet er salt og holder nærmere tretti grader.  Vi småpludrer litt med hverandre, havet og jeg, som to gode venner.  Hvilket vi er.  Havet bærer meg i vannskorpa så jeg får puste, så jeg får ligge på rygg og betrakte stjernehavet langt der oppe.  Men ikke lenger unna enn at stjernenes speilbilder utsmykker havet til den blå planeten, sammen med en måne i ny.  Karlsvogna er snudd opp ned i forhold til hjemme.  Det gjør ingenting.  Karlsvogna er Karlsvogna.
Hva blir reaksjonen, tenker jeg, når mennesket endelig får tatt rede på hvordan det hele startet, og det er ikke lenge til.  Det er jeg overbevist om.  Vi vet allerede enormt mye.
Vi vet at universet ble dannet ved at ei lita kule eksploderte.  Ei kule med en ufattelig tyngde, med en temperatur på flere milliarder grader, hvis smell fortsatt synger i rommet 13,7 milliarder år senere.
Vi vet hva som skjedde brøkdeler av et sekund etter eksplosjonen.  Vi vet at vi og det synlige univers utgjør bare 4%, resten er mørk energi og mørk materie.  Vi vet at universet utvider seg med en hastighet nær lyset.  Og vi vet at vi er laget av de samme atomene.
Vi, mennesker, som søker å forstå universets Big Bang, vi er laget av stjernestøv!  Vi er en del av det hele.  Vi er universet!
Hvorfor eksploderte kula?  Vi er så nær svaret.  Forskerne ved CERN regner med å kartlegge årsaken innen relativt kort tid.

Den verdensberømte astrofysikeren Stephen Hawking sier at på den ene siden trenger vi ingen Gud for å starte eksplosjonen, på den andre siden er det en ufattelig stor usannsynlighet for at den skulle eksplodere av seg sjøl, sier han i sin siste bok.  Det skal ikke være lett...:).

Men hvordan vil vi reagere når verdensmediene med krigsoverskrifter forkynner, vi har svaret! Vi kjenner Sannhetens øyeblikk!
Ja, det beror vel på svaret.  Dersom CERN melder at de har funnet startpartikkelen, Higgs bosonet, som fikk den sydende ursuppa til å eksplodere, ja så er jo det en vitenskapelig bragd, en bragd som samtidig avskriver Guds eksistens.  Men hvis svaret fra CERN er en konstatering av at eneste mulighet for å få satt i gang en slik voldsom kjedereaksjon som Big Bang må komme utenfra!  Noen må ha pirket bort i kula, eller kanskje endog stukket noe inni den.
Da har vi et problem.  For dette noe må jo ha vært der før Big Bang, og med såpass mye vett i hodet skulle man tro, at vedkommende visste hva hun gjorde.  Det var vel ingen selvmordsbomber heller?
Hvordan vil det påvirke vår tenkning og vårt forhold til hverandre?  Vil vi bli voksne da?  Vil vi slutte fred med hverandre, dele planetens ressurser, og stelle godt med Moder Jord?
Jeg spør havet for sikkerhets skyld.  Det gynger meg litt ekstra opp og ned, og hvisker klukkende i mitt øre; den som lever får se...