En drosjetur til ettertanke...

Samtalen startet med den langvarige maivarmen som tema for klimaendringer og ekstremvær. Da kom jeg til å si «..dersom vi mennesker ødelegger vår egen planet, og dersom vi er skapt i Guds bilde, må jo Gud være en drittsekk». 

Min passasjer i setet foran, ei dame i femtiårene, svarte med et smil: «... vel, jeg skjønner nok hva du mener, men som prest vil jeg ikke bruke det uttrykket om Gud..». Herregud, snakk om å tråkke i både baret og salaten! Ikke hadde jeg noen steder å gjemme meg bort heller, jeg kjørte jo drosja i hundreogti på motorveien!

Presten skulle til flyplassen og hadde heldigvis god tid, slik at vi kunne slå av en lang prat før innsjekking. Hennes prestekarriere startet med å tro på og forkynne en personlig Gud som hadde skapt hele verden, og med oss mennesker i sitt bilde. En tro som ho gradvis forlot ettersom hennes erfaringer med mennesker, med livet og døden, åpnet for spørsmål og problemstillinger som tvang fram andre måter å betrakte guddommen på.

Jeg lyttet interessert til hennes forklaring basert på erfaringer innen healing, åndelige opplevelser og de merkelige evner som savanter kan oppvise. «Savant» er fransk oversatt med «den lærde», og som betegner personer med evner og talenter som de umulig har kunnet tilegne seg gjennom læring eller erfaring. Omtrent halvparten av alle savanter er autister, personer med adferdsforstyrrelser og tegn til hjerneskade. Men på tross av det imponerer mange med sine geniale evner innen matematikk, kunst og musikk. Ikke rart vi måtte mimre litt over filmen «Rain Man» med Dustin Hoffman og Tom Cruise.

- Hva mener du med åndelige opplevelser?, spurte jeg. - Intuisjon er en form for åndelig opplevelse, forklarte ho, og understreket at de største genier innen vitenskap, kunst, musikk etc. bruker intuisjon som en reell faktor i sitt arbeid. Eksempelvis Albert Einstein, det store geniet innen matematikk og fysikk, kalte intuisjonen for en «fornemmelse av hva som er riktig og galt». (Leksikonet sammenligner intuisjonen med en intern radar som sørger for å gi oss viktige beskjeder).

Ja, hva har du kommet fram til da?, spurte jeg spent.

- Jeg har forlatt min personlige Gud, og erstattet han med en universal intelligent bevissthet, svarer ho, og som vår hjerne står i kontakt med. Denne kontakten har mennesket til alle tider dyrket gjennom diverse seanser og ritualer, gjennom bønn og meditasjon. - Alt levende liv deltar i denne universale bevisstheten, mer eller mindre, vi er alle «Gud», påstår min gode passasjer.

I vår materielle tid går det meste av hjernekapasiteten til å tenke på ting, penger og opplevelser. Det blir lite til overs for undring over livet sjøl, dets betingelser og samspill med den øvrige natur, tid til å undre seg over livets «åndelighet» være seg i form av intuisjon, fornemmelser og åpenbaringer. Å forstå disse sammenhenger fullt ut er sannsynligvis like vanskelig som å løpe fra sin egen skygge, men presten og jeg tok allikevel farvel med ønske om å fortsette våre samtaler. Javisst kan du også bli med...:)