Åmyeseotoprodusererdua?

- Hva sa du?, spurte garasjenaboen min, ei lita, søt dame i trettiåra. Jeg gjentok spørsmålet noe mer tydelig; - hvor mye seoto produserer du, for eksempel i løpet av ett år? - Seoto, gjentok hun, hva er det? Det var det jeg tenkte, tenkte jeg, de kjører rundt og aner ikke hva de steller i stand. De vet ikke engang hva seoto er.

- Klimagassen CO₂, sa jeg og beskrev den kjemiske formelen med finger'n i lufta, hvor mye produserer du av den gassen med bilen din, når du for eksempel har kjørt en full tank? Jeg vurderte bilen hennes til å ha en tank som rommet det samme som min. Jeg var godt skodd for jeg hadde nettopp sittet og regnet på det, for moro skyld.

Men jeg må si jeg fikk meg en skikkelig overraskelse, er det virkelig mulig å slippe ut mer klimagass enn hva den forbrente bensinen veier?

- Nei, herregud, sa ho og lo, det har jeg ikke peiling på, - vet du?

Nå var jeg endelig i posisjon og kunne ta fatt på foredraget:

- Bensin, forstår du, består for det aller meste av bare to atomer, karbon C og hydrogen H. Når bensinen brenner i motoren din, blir det frigjort energi som blant annet får bilen din til å gå. Hun så på klokka så jeg ble litt hektisk. Selve forbrenninga foregår ved at karbonatomet kvitter seg med hydrogenet og istedet kobler til seg to oksygenatomer. Det er da du får gassen seoto, CO₂.

- Og så?, spurte ho og smilte så søtt at jeg kom litt ut av fatning. Men jeg tok meg sammen for å komme med selve konklusjonen; - Karbonatomet, med ei atomvekt på 12, knytter til seg to oksygenatomer med hver sin atomvekt på 16. Da vil jo CO₂ molekylet veie 12+16+16 = 44. Det er altså 44:12 = 3,67 ganger tyngre enn det karbonatomet som opprinnelig befant seg i bensinen.

- Jøss, sa ho og så oppriktig overrasket ut. Jeg tok det som et tegn på at ho hadde forstått alt, og at ho ble like overrasket som meg da jeg kom fram til svaret.

Men nesten som å trøste ho litt, måtte jeg opplyse at det bare er 85 prosent rent karbon i en liter bensin, slik at utslippet av karbondioksid blir litt lavere, nemlig 2,32 kilo for hver liter bensin.

Ho nikket, åpnet døra og startet motoren. Eksosen gjorde seg ekstra flott i den kjølige morgenlufta, gråhvit av farge og mettet av seoto. Ho vinket adjø, man må jo på jobb.

Det samme med meg. Tanken var nesten tom, minst femti liter bensin var gått over til varme og gass. Femti liter, tenkte jeg, femti ganger 2,32 er 116 kilo!  Og det på en tank, og jeg tanker i alle fall tolv fulle tanker i løpet av ett år. Da blir det 1400 kilo. 1,4 tonn CO₂!

Vekten av karbondioksid som jeg produserer i løpet av ett år veier altså mer enn bilen. 600 liter bensin til 14 kroner literen blir i løpet av ett år til 8400 kroner, og vi klager på bensinprisen.

Men dersom vi ser det fra eksosen sin side så blir prisen 14:2,32 = 6 kroner for hver kilo klimagass som jeg produserer og slipper rett ut i atmosfæren. Jøss, det er jo helt sprøtt, tenker jeg, men man må jo på jobb...