Det er ikke så greit å være troende muslim når du er pålagt å be fem ganger om dagen med rompa i været og panna i golvet, og det tilogmed orientert i retning mot en bestemt by nede i Saudi Arabia. I tillegg bør du be enda flere ganger om dagen for virkelig å vise at du er en ekte troende og underlagt skriftene i den hellige bok, Koranen. Koranen, i likhet med Bibelen, har mange påbud og forbud for rett livsførsel, men mangler en tilsvarende befaling som den vi finner i Bibelen: «Gå ut og gjør alle folkeslag til mine disipler!» Og det gjorde vi, europeerne altså, med sverdet i den ene handa og Bibelen i den andre drepte vi for fote og erobret store deler av verden. Vår tids terrorhandlinger er rene barnestreker i forhold til nedslaktinga av innfødte i Amerika og Afrika.
På kne med foldede hender ble takksigelser sendt til Vår Herre for all den ære og rikdom som fulgte i kjølvannet. Det var middelalderens kristne, fundamentalistiske storhetstid. Tiden da Kirken og presteskapet eide livet ditt fra vugge til grav med underkastelse, arvesynd og helvetesfrykt. Heldigvis har vi i Vesten klart å fri oss fra det åket. I dag står vi fritt til å tolke og utøve religion, å underlegge seg den eller ignorere den. Den kampen må også muslimer ta for å fri seg fra makthegemoniet til imamer og ayatollaher. Og den kampen tar de! Den kampen pågår nå over hele den arabiske, muslimske verden.
En kamp som er inspirert av Vestens frihet til ytringer i skrift og tale, frihet til å organisere seg, frihet til politisk virksomhet, frihet til å velge sin egen ektefelle etc.
Denne friheten har heller ikke kommet rekende av seg sjøl på ei fjøl, slik Vømmøl Spellmannslag synger, det e itno som kjem tå sæ sjøl, sjøl e vi lett som ei spøl...!
Denne friheten skal vi beholde og verne om, hvilket blant annet innebærer at den religiøse utøvelse skal være en individuell, privat sak. En handling som du suverent kan velge deg til eller fra uten å bli diktert av geistlige makthavere. Religiøs utøvelse med sine bønner og ritualer foregår som oftest i spesielle gudshus, mer eller mindre utsmykket fra det helt enkle som i moskeen til det glitrende overdådige i den katolske kirke.
Mennesket er sin egen eksistens bevisst, ergo er det bevisst sitt eget liv og sin egen død. Muligens er det dette som skaper grunnlag for en gudstro, som skaper individer med religiøse holdninger. I alle fall så er det slik, vi er potensielle, religiøse skapninger. Og det må vi og skal vi respektere!
Men utøvelsen, bønnen, skal foregå i det private rom, eller i de hus som er spesielt bygd for dette, moskeer, templer eller kirker. Bønn, hverken til Gud, Allah eller Buddha, skal i hvert fall ikke utføres på jobben!
På jobben er vi et kollegialt fellesskap med grunnlag i arbeid og verdiskaping. Et fellesskap som bør bygge på et homogent miljø med respekt og likeverd mellom individene. Da er det ikke rom for utøvelse av ulike trosretninger i arbeidstida. Dessuten er det lite effektivt. Jeg får si som far min sa, rørlegger'n; det er bedre å gå på jobb og tenke på Gud, enn å sitte i kjerka og tenke på jobben...
