Kvinner er i vinden for tiden. De overtar store deler av den politiske styringa, de dominerer på høyskoler og universiteter, de sitter med tunge og ansvarsfulle lederposisjoner i næringslivet, de ... Og det er lenge siden de fikk innpass i politiet og militæret. Hvor skal dette ende? Vi vet ikke ordet av det før vi menn er slaver under matriarkatet med en hær av amazoner? Nei ,så gæli blir det nok ikke, kvinner er jo snille, fornuftige og fredelige. De får jo til og med Nobels fredspris! Og det til tross for at en av de tre brukte et terrorvåpen i kampen for fred. Hun oppfordret nemlig samtlige kvinner å nekte sex med sine menn så lenge de fløy rundt og skjøt på hverandre. Det var effektivt, våpenhvilen inntrådde umiddelbart.
«Kvinner for fred» bevegelsen på åttitallet ble riktignok ikke hedret med noen fredspris, men hadde utvilsomt stor betydning for et mildere klima mellom USA og daværende Sovjetunionen. I 1986 møttes Reagan og Gorbatsjov i Reykjavik, der de besluttet å redusere tallet på atomvåpen. Et antall som var stort nok til å utslette alt liv flere ganger. Presidentene hadde endelig innsett at det var mer enn tilstrekkelig å utslette alt liv bare en gang. Ikke dårlig tenkt til menn å være...
Det er kanskje mer naturlig for kvinner å slåss for fred mellom mennesker enn for menn? I alle fall å unngå krig og terror der mennesker blir drept. Det er jo kvinner som produserer nye menneskebarn i sin egen kropp, de setter dem til verden og gir de nyfødte næring av sin egen kropp. Det må jo gjøre noe med psyken, noe med forholdet til livet og døden. Jeg vet ikke, men kan tenke meg at det er lettere for ei kvinne å sette seg inn i sorgen til fiendens mor når hennes sønn blir drept i krigen.
Ingen regel uten unntak heter det, og da tenker jeg på «The Iron Lady», Storbritannias første kvinnelige statsminister, Margaret Thatcher. Hun var jo ikke akkurat så fredelig av seg. Hun brukte rå vold mot streikende gruvearbeidere og startet Falklandskrigen for å beholde eiendomsretten til ei lita øy på den andre siden av planeten.
Men vår første kvinnelige statsminister var heller ikke å spøke med. Selveste landsmoderen, Gro Harlem Brundtland, var ikke nådig overfor de tusenvis av demonstranter som prøvde å hindre kraftutbygginga av Alta-Kautokeino vassdraget.
Lederne ble arrestert for oppvigleri. Fem millioner i bøter ble inndratt alt i alt, og 800 demonstranter ble arrestert. 600 hundre politifolk ble satt inn i kampen, samt militære enheter som snek seg nordover til Finnmark gjennom Sverige. At den samme dama, flere år senere, innrømmet at det egentlig var unødvendig å demme opp Altaelva, viser bare en ting;
Når mennesker er i en maktposisjon, så disponerer de muskler. Muskler som de gjerne vil vise frem. På det området tror jeg kvinner og menn er likestilte, og har alltid vært det. Eller?
