Spørsmålet kan like godt returneres til spørsmålsstiller; sover jeg? Er jeg blitt en søvngjenger? Ja, hvorfor blir jeg ikke mer redd?, mer desperat? Jeg er jo et alminnelig oppegående menneske, synes jeg sjøl, med barn og barnebarn. Allikevel tåler jeg så inderlig vel den daglige dose av informasjon, og det uten å få panikk! Jeg er jo ikke helt dum da, mener jeg sjøl, jeg vet jo at vi bare har en planet. Det vil si vi har ingen rømningsveier. Planetens skjebne er min skjebne. Og planetens skjebne er i rask endring, og det i negativ retning, for meg. For planeten sjøl er bekymringsløs, den har eksistert i over fire milliarder år og har opplevd så mange forandringer og påkjenninger, at den ikke lenger bekymrer seg. Antagelig fordi den vet at å være litt i ubalanse i forhold til klima og økologi, det gjør ingenting, det ordner seg på sikt. På sikt kan bety noen tusen, eller millioner år. No problem, planeten har all verdens tid. Moder Jord har avlet millioner av livsformer, og sett millioner dø...
Jeg tilhører det moderne menneske som genetisk sett er 200 000 år gammelt. På særlig ett område skilte vi oss ut fra de andre pattedyra, utviklingen av teknologi. Vi lærte oss å gjøre opp ild, vi fant opp klubba og hjulet, vi lærte å dyrke jorda og å konstruere guder. Vi fant opp atombomba og besøkte månen.
I løpet av de siste hundre år har vi utkjempet to verdenskriger, og et hopetall av «småkriger», vi har drept hverandre i millionvis. Setter vi 200 000 år lik et døgn på 24 timer, så vil 100 år tilsvare 43 sekunder! I løpet av disse få sekunder har vi også klart å påvirke jordas klimatiske forhold i en slik grad at planetens økosystemer er destabilisert. Jada, du vet, jeg vet, vi får det inn med nyhetene hver dag.
Våre politiske ledere er samlet i Durban, de vet også, men... Men de kan ikke foreta seg noe, de er sørgelig tafatte. De mangler rett og slett det nødvendige mandatet. Det mandatet som folket skulle ha gitt dem, slik at våre ledere ble tvunget til å velge de politiske beslutninger som er nødvendig for å redde menneskehetens framtid. Folket, det er deg og meg. Og folket vil ha the American way of Life, folket vil utvinne oljesandressurser i Canada med ei tilhørende gigantisk seoto bombe, folket vil brenne kull i Kina, folket vil brenne hver bidige liter av olje- og gass reserver i Norge, folket vil svi av regnskogen for å ale opp kveg for produksjon av hæmbørgere, folket i India og Brasil forlanger samme levestandard som i Vesten innen fem år...
Og det samme folket vil ha demokrati så de kan velge sine politiske ledere. Og det gjør de. Folket velger ledere som lover lavere skatter, høyere lønninger, sterkere kjøpekraft og høyere forbruk. At det samtidig betyr valg av større press på knappe ressurser, større avfallsmengder og større utslipp av klimagasser, ja det gir folket blaffen i. Vi står fortsatt på dyrestadiet, i så måte.I trettiåra vokste nazismen og fascismen fram i Europa. Dikteren Arnulf Øverland forsto faren og skrev diktet «Du må ikke sove». Det hjalp ikke, folket sov. Når folket våknet var verdenskrigen i full gang med historiens verste grusomheter.
Det kan være på sin plass å lese diktet også i vår tid, selv om trusselbildet er av en annen art. Trusselen er imidlertid global, og angår all verdens folk. Derfor er det lov å spørre; sover vi? (http://www.barnasrett.no/Dikt/du_ma_ikke_sove.htm)
