Jeg ligger på terrassen og tar kombinert solbad og badstu. Avstanden til badstuovnen er riktignok over åtte lysminutter unna, allikevel drypper svetten ned i krimboka lånt på Sjømannskjerka. Så varmt har jeg aldri opplevd det hjemme. Første gang jeg opplevde dette merkverdige fenomen lovte jeg meg sjøl, på tro og ære, at jeg skulle bli total avholdsmann, resten av livet...
En edderkopp som hopper burde jo kalles en edderhopp. Men siden de jo tross alt er edderkopper, så er det kanskje mest korrekt å titulere dem med edderhoppekopper? Unnskyld meg, det er antagelig et lite heteslag på vei. Best å gå inn og ta seg en kald dusj med vann som holder kroppstemperatur... Herrregud!
Unnskyld at jeg spør litt frekt, men når du som sjåfør ser fareskiltet med kryssende elg, setter du da ned farta? Det var det jeg tenkte... Her, hvor jeg bor for tiden, er det i alle fall lurt å slippe gasspedalen siden fareskiltet avbilder et dyr som veier det mangedobbelte av en elg! Men det er ingen skilt som advarer mot alle bikkjene som er i veien - på veien – de sover der. De flytter seg ikke heller, du må bare være så god å kjøre utenom, hvis ikke..., orker ikke tanken...!
Griseslakt er også ganske så eksotisk. Slik jeg opplevde det kom slakterparet, slakter'n og slakter'a, på motorsykkel i grålysninga. De plukket ut en gris i bingen og jagde purka de få meterne til retterstedet. Henrettelsen skjer med en batong laget av et meter langt bambusrør fylt med sand. Slakter'n slår offeret i hodet, ikke så hardt at det dør av det, men sånn at det svimer av. Slår slakter'n for svakt, da hyler purka indignert, og slakter'n må slå en gang til, litt hardere. Det er nemlig en kunst å slakte gris!
Når grisen er i sin drømmeverden stikker slakter'a hull på halspulsåra, slik at hjertet som fortsatt er intakt, kan pumpe blodet ut av kroppen og inn i et fat. Slakter'a blunker og smiler oppmuntrende til de tre grisene i bingen som følger interessert med og venter tålmodig på tur... Slakter'n sitter for sikkerhets skyld på nestenslaktet i tilfelle det skulle våkne til liv, før livet ebber ut.
Det tar ikke lang tid før purka begynner å riste voldsomt og sparke rett ut i løse lufta. Slaktet er fullkomment og klar for partering. Det tar en halv times tid, og purka kan selges på markedet, stykkevis og delt. Det er ikke ofte jeg ønsker livet av noen, men skal innrømme at jeg var klar for halshugging. Hjemme hos konas barndomshjem, har de også en hane. Ok, hanen er fargerik majestetisk, det skal han ha, men... Men han kan ikke klokka!
Han starter å gale allerede klokka tre, og det rett på utsiden av plankeveggen, noen få meter fra hodet mitt. Det korrekte og avtalefestede er klokka fem. Men jeg tror jeg har funnet feilen, eller rettere sagt årsaken. Jeg hører nemlig at nabohanen svarer svakt, langt der borte. Siden de sannsynligvis er homo, hylegaler de ut sine kjærlighets serenader. Homsehanene har rett og slett blitt tullete! De kan ikke vente de to timene til klokka fem, slik avtalen er. Sånne haner har vi da ikke hjemme, eller?Jovisst er det noen forskjeller, men det er utenpå.
Inni er vi like. Husk det...:).
