Åpent brev til Gud (1:?)

Brevet til deg er selvsagt skrevet med det forbehold at du virkelig eksisterer og kan lese. Samtidig virker det litt dumt å si noe sånt når jeg, og mange med meg, ikke lenger tror at du er en persongud, en Gud som bestemmer alt.  

Du er nok noe mye større enn som så, men det får vi komme tilbake til etterhvert...

Men jeg kan ikke fri meg fra å tenke på hvor mye dævelskap som har blitt gjort og gjøres i ditt navn. Og navnet skjemmer ingen heter det.

Jødefolket ropte på Jahve når de kriget mot nabostammer, europeerne sverget til Gud da de «kristnet» resten av verden med korset i den ene handa og sverdet i den andre. Muslimene roper på Allah, de som fortsatt har en lang vei å gå i kampen for å detronisere deg. Som du vet ble Islam grunnlagt 600 år etter vår tidsregning.

Apropos Jesus, din egen sønn. Jeg har lært at du tok livet av han ved å spikre han opp på et stort trekors. Er det sant?

Jeg har også lært at han gjorde mange merkelige ting, såkalte mirakler. Han gikk på vannet, han mettet fem tusen med noen få fisker, han gjorde vann om til vin etc. 
Akkurat det trikset med vann til vin kunne også jeg tenkt å lære meg...

Kanskje ikke så rart muslimer, buddhister, hinduister og andre «hedninger» synes vi kristne er noen snålinger som tror på alt det der. 
Ja, han sto jo opp fra de døde også og dro direkte opp til himmelen. Det er jo helt u-trolig!

Og så har du også skapt oss, har jeg lært. Ja, alt som er av liv på denne planeten.

Men, unnskyld at jeg sier det, du kunne vel ha fantasi til å gjøre det litt mindre brutalt? 
Jeg tenker på at livet du skapte må opprettholde livet sitt ved å ta andres liv og ete det. 
Et gigantisk, makabert etegilde, spør du meg...

Noe av det verste i så måte er jo den sorte enke, edderkopphunnen som eter elskeren sin etter et vellykket samleie! Jeg som er av hankjønn får jo nesten hokjønnsfobi (jeg sa nesten...).

Og tro det eller ei, det står fortsatt høyt utdanna mennesker i store gudshus og prediker om både deg og sønnen din, om synd og frelse, om himmel og helvete og om det som verre er. Du skjønner jo sjøl hvor enormt knugende og undertrykkende en slik tro virker på det enkelte menneske. Ja, helt ekstremt blir det når presteskapet advarer oss om at du kan både lese alle våre tanker og se alle våre handlinger.

Herregud, sier jeg, for å bruke et uttrykk som hører til i de kretser, det er jo helt forferdelig å bli overvåket 24 timer i døgnet. Da kan vi snakke om terror!

Selv PST vil nok ikke gå så langt i sin iver etter å overvåke oss.

Men nok om det i denne omgang.

Vi mennesker har utvidet gudebildet fra en stein til et fjell til en himmelsk gud. I vår tid er vi modne nok til enda en utvidelse takket være en forskende vitenskap.

Vi kan stille slike spørsmål som;  Hvorfor er det noe i stedet for ingenting? 
Hvorfor trakk vi vinnerloddet når sannsynligheten for å danne et univers er som en til flere milliarder? 
Ikke rart mange mistenker deg for å ha en finger med i spillet, men det får vi dvele mer ved i neste brev. 
Vi snakkes, hilsen Kjell.