«Da de styrte landet» - Brundtland og Bondevik.

Ærlig talt, jeg synes det er pinlig å se seks av landets ledere som nipper til sine vinglass mens praten går, om omtrent ingenting. Det er ingen som stiller kritiske spørsmål til de politiske beslutninger som ble tatt eller som burde ha blitt tatt. Her er det ikke mye å lære. Og sånn må det vel bli når deltagerne står fritt til å velge hvordan de vil presentere seg sjøl.  

Derfor bør vi gå de litt nærmere etter i sømmene, og slå fast med en gang; det er denne gjengen som har bygget ned det sosialdemokratiske Norge!

Gro Harlem Brundtland fra Arbeiderpartiet ble Norges første kvinnelige statsminister og ble verdenskjent da hun i 1986 utnevnte sin regjering med 8 kvinnelige statsråder av 18. Bra!

Men Gro var også miljøvernministeren som sammen med statsminister Nordlie tvang gjennom utbyggingen av vannkraftverket i Altaelva til tross for motstand fra hele samefolket og fra verdens øvrige urbefolkninger. Hun sendte 400 politifolk for å fjerne demonstrantene på Stilla. Senere som statsminister innrømte hun at utbyggingen av kraftverket var egentlig helt unødvendig!

Til tross for at folkeavstemningen både i 1972 og 1994 svarte NEI til medlemskap i EU, kunne statsminister Brundtland undertegne kompromisset, nemlig EØS avtalen i juni 1994. Og med det sørget Brundtland og Arbeiderpartiet for å avgi norsk suverenitet til Den Europeiske Union med adgang til norske naturressurser.

Det var Arbeiderpartiet med statsminister Brundtland som fulgte opp Høyres privatisering av statsselskapene og gjorde de til globale imperialistiske selskaper. Først ute var Telenor som investerte i Russland 1 1992, i Montenegro i 1993, i Asia i 1996. I dag er Telenor Group børsnotert og opererer i 14 land hvor selskapet kjøper opp de respektive lands egne teleselskaper.

Kjell Magne Bondevik fra Kristelig Folkeparti var statsminister i perioden 1997-2000 og 2001-2005. Han ble kjent som «presten som gikk til krig» etter hardt press fra USA om å delta i angrepet på Afghanistan i 2001. Bondevik nektet å gå med USA i angrepet mot Irak i 2003, men. Men Norge deltok indirekte med kuler og krutt som det ble sagt.

Statsminister Bondevik sørget for å videreføre privatiseringsprosessen til Arbeiderpartiet slik at i 1998 var alle tjenestene i telemarkedet privatisert her i landet. Men det stoppet ikke med det. Regjeringa Bondevik sørget for en storstilt konkurranseutsetting av tjenester som inntil da hadde vært offentlige, spesielt innen produksjonsavdelingene til Vegvesenet, Jernbanen og Kystverket. Statlige eierandeler i det norske næringsliv ble lagt ut til salg med håp om å dekke inn de 25 milliarder kroner som Bondevik hadde gitt i skattelette, mest til de rikeste dengang som i dag.

Dersom vi ser de siste førti år under ett har privatisering, konkurranseutsetting, svekking av fagbevegelsen, monopolisering og børsnotering etc, vært et lagtempo der de borgerlige partiene og Arbeiderpartiet har vekslet på å dra. 

Jeg er sikker på at landsfaderen og sosialdemokratiets arkitekt, Einar Gerhardsen, har snudd seg i grava mange ganger i fortvilelse...