«Me too»?

- Vent litt, sa jeg, så skal jeg hjelpe deg fram til døra, for sikkerhets skyld. Gårdsplassen var nemlig islagt, våt is. 

Jeg støttet meg til drosja for å manøvrere meg rundt og fram til passasjerdøra. Vi hadde hatt en lengre tur med en humørfylt samtale, med en sånn en som krydrer hverdagen. Det hender jo i blant at man treffer folk som er på samme bølgelengde, slik som min passasjer som ville tidlig hjem fra julebord mens humøret var på topp. Jeg tok et godt tak i armen hennes og sammen jobbet vi oss fram mot døra med små, forsiktige skritt. Endelig var vi framme på trappa, og det var der det skjedde. 

Ho strekker seg på tå for å ville gi meg en klem. Det var en sånn go'varm dameklem med dunst av søt parfyme. Men det innebærer en viss risiko å stå på tå når promillen melder «noe ustø». For ikke å falle griper ho instinktivt tak i skjorta mi som gir etter med et lite nødskrik, spjæret fra øverste og ned til fjerde knappehull. Ho blir stående med hakeslepp, og et langtrukkent «åååhhh» røper damas overraskelse og fortvilelse.

Jeg anlegger en streng mine og sier; «Jeg beklager, men du forstår vel at dette må jeg anmelde som seksuell trakassering»! Takket være bølgelengden varte det bare to hundredels sekund før ho tok spøken. Jeg rakk ikke å analysere hvem som klemte hvem, så det må bli skylddeling for den lange, gode klemmen vi ga hverandre med en god latter som muligens forstyrret nabolaget. God natt og sov godt...

Drosjelampa blinket, en ny tur ventet sammen med en lang natt, en julebordnatt. 

Og det med en sjåfør ikledd en ny type uniformskjorte, godt åpen i brystet med en kritthvit T- skjorte under. Aldri så galt så godt for noe, heter det. Og i dette tilfelle åpnet sjåførens noe eksotiske bekledning for spørsmål, kommentarer og diskusjoner fra de mange passasjerer i løpet av natta. De fleste mente absolutt at jeg måtte melde meg inn i «Me too» bevegelsen, noe som også åpnet for mitt syn på den saken...

Hannens fremste biologiske oppgave er å parre seg med flest mulig hunner i reproduksjonens tjeneste for således opprettholde arten. Hunnens gener søker å hegne om avkom og hjem, og det med støtte og beskyttelse av en hann. Naturen tilsier at mannen gjør tilnærmelser til kvinnen, kurtise. Og kvinnen inviterer med diverse lokkemidler (blotte kløften mellom brystene, høyhælte sko som fremhever lår og rumpe, sminke, parfyme og sexy bekledning). Og siden mennesket har løpetid hele året, er det ofte i brunst, noe som resulterer i mange avkom.

Gjennom evolusjonen har vår art utviklet en gjensidig avhengighet mellom kjønn. Mann og kvinne samarbeidet som to selvstendige individer i kampen for tilværelsen.

I moderne tid er denne materielle bindingen mellom partene opphevet og erstattet med bindingen til et arbeidsliv der penger er belønningen. 

Som selvstendige økonomiske individer endres forholdet mellom kjønn fra bindingen til en ren materiell eksistens og til et objekt/objekt forhold styrt av følelser, holdninger og konsum, der krenkelser og vold utløses på et emosjonelt grunnlag uten fare for tap av materiell status. 

Kampen for å frigjøre kvinnen fra å bli betraktet som «et annenrangs menneske» til et likeverdig subjekt på høyde med mannen er en holdningskamp. En kamp som må utkjempes på mange arenaer, der du også ganske sikkert finner en plass for å kunne gi ditt bidrag...