Sett tæring etter næring!

Når planter og dyr settes under store trykk omdannes de til

olje og gass i løpet av millioner år.  Olje og gass er en 

begrenset ressurs, det er en lagerressurs.

Dette gamle og kloke ordspråket lærer oss å sette forbruket etter hva man har til rådighet. Det betyr å økonomisere med knappe ressurser. Økologi er også et begrep som dekker klokskapen, et begrep fra gresk som er sammensatt av to ord, oikos som betyr hushold og logos som betyr læren om. Husholdningen vår er planetens ressurser som vi må lære å husholde. Hvilket vi ikke gjør!  

Tvertimot bedriver vi en rovdrift på jordas ressurser som har satt evolusjonen i revers, en rovdrift som sprenger alle grenser for bærekraften til planetens økosystemer.

Olje- og gass ressursene som Norge disponerer fornyer seg ikke. Det er ressurser vi har på lager. Nesten alle verdens produkter inneholder en eller annen form for olje, være seg hudkremer eller flymaskiner. Majoriteten av verdens husholdninger og industrier bruker gass som energikilde. Ville det ikke da være lurt å spare litt? Sørge for at kommende generasjoner også får glede av denne verdifulle gaven skapt for millioner av år siden, og samtidig oppnå reduserte utslipp av klimagasser?

Tvertimot så intensiverer vi leting og utvinning av olje, gass og mineraler med kortsiktig profitt som drivkraft. Overskuddet setter vi på bok, det såkalte oljefondet som nå nærmer seg 9000 milliarder kroner. Et fond i aksjer og obligasjoner som forsvinner som dugg for sola dersom en tredje verdenskrig eller andre former for katastrofe skulle bryte ut. Det er en generasjonsegoisme uten sidestykke, det er et ran fra kommende generasjoner, det er rett og slett kriminelt!

I forhold til elektrisk energi kan vi i følge Enova, forskning.no o.a. tilføre landet vårt atskillig mer strøm dersom vi velger en spare- og oppgraderingspolitikk. Anslaget er på rundt 50 TWh i året, en økning på 35 prosent produsert kraft sammenlignet med 2018! Beregninger som er gjort omfatter sparetiltak og modernisering av alle kommunale og fylkeskommunale bygg i Norge. Det omfatter oppgradering av kraftnettet og en energiøkonomisering i industrien. 

Bare en modernisering av eksisterende vannkraftverk vil alene øke produksjonen av elektrisk kraft med 30 TWh, 8 ganger mer enn all vindkraftproduksjon her til lands! 

Det er å sette tæring etter næring, det er å økonomisere, det er hushold basert på kunnskap og klokskap.

Erna, du juger! Vindkraftverk er ikke klimapolitikk!

Regjeringas næringspolitikk, underlagt markedsøkonomi med krav om vekst i BNP, flagges som klimapolitikk. «Folk flest» vil lettere kunne svelge argumentet «miljø og klima» når strømmen skal produseres med maskiner som har en effektivitet på steinaldernivå. 

Vindturbiner er nemlig i drift kun 3,5 av årets 12 måneder, og de omsetter maks 40 prosent av vindens energi til strøm forutsatt full effekt ved en vindstyrke på liten kuling (ref. Statnett og NVE). 32 vindparker med 597 vindturbiner forsyner hittil landet vårt med fattige 2,6 prosent av all strømproduksjon.

Regjeringas storstilte eksport av fornybar vannkraft til kontinentet må erstattes. 13 nye vindparker skal sørge for kompensasjonen med et areal på 29.000 kvadratkilometer. Ytterligere flere tusen vindturbiner, over hundre meter høye, skal utsmykke våre vidder og fjell som ruvende monumenter over ei tid der kravet til økonomisk vekst voldtok norsk natur med forakt for vett og forstand, estetikk og moral.