En politiker er en person som har fått tillit til å ta
politiske avgjørelser på vegne av andre mennesker. Forakten
oppstår når personen viser seg å ikke være tilliten verdig, som
for eksempel å rive ned det som generasjoner har bygget opp.
Barne-
og familieminister Kjell Ingolf Ropstad (KrF):
Du er blant de yngste politiske broilerne på Stortinget
uten arbeidserfaring.
Du kjempet en hard kamp for å komme i regjering, en
kamp som splittet partiet ditt i to. Nå er du der og kan fortsette
politikken på det området som interesserer Kristelig Folkeparti
aller mest, nemlig folks underliv.
Det går ei rett linje fra motstanden mot behandling av
seksuelt overførte sykdommer, veneriske sykdommer, (KrF mener de er
Guds straffedom), fra motstanden mot kondomer til tysklandsbrigaden,
fra motstanden mot kvinners rett til selvbestemt abort på 1970
tallet, til dagens motstand mot ultralyd og fosterdiagnostikk.
Og
endelig kan du innhøste en seier som statsråd, nemlig å ta fra
kvinners suverene rett til å bestemme over egen kropp.
Så sper du
på med svekkelse av arbeidsmiljøloven for å tekke regjeringas
øvrige høyrepartier og til glede for arbeidskjøperne. Slik
opptrer Kristelig Folkeparti i regjering, et folkeparti som
representerer rundt 3 prosent av folket. Du sørger for
lovendringer som rammer alle landets kvinner og angriper fagbevegelsens hardt tilkjempet lover og rettigheter for arbeidstakerne.
Politikerforakt kalles det!
Kunnskaps-
og integreringsminister Jan Tore Sanner (H):
Du er også en såkalt politisk broiler avlet opp av
partiet Høyre siden du var tenåring. Et parti som dyrker
markedskreftene i en privatkapitalistisk økonomi med Aun Rand som
ideologisk ledestjerne. Hun som mener at individets egoisme må
dyrkes og tilbes som den viktigste drivkraften i samfunnet.
Du fikk
jobben som kommunalminister for å slå sammen kommuner og fylker
begrunnet med at stordriftsfordeler gir økonomisk gevinst. Men når
du i tillegg påsto at jo større kommuner jo større nærdemokrati,
fikk du oss vanlige dødelige til å betrakte deg som mindre begavet.
Virkeligheten
viser at økt avstand til de politiske og kommunale etater fører til
et redusert politisk engasjement i befolkningen. Distrikts-Norge får
lenger ventetid på politi, ambulanse og brannvesen. Det er dette
som kalles sentralisering.
Nå er du kunnskapsminister med denne overskriften:
Vi
må ha en skole som forbereder elevene på å møte og forme
fremtiden, dog
uten engang å kunne antyde hva slags fremtid du snakker om. Du
behandler ungene våre som roboter med stadig flere prøver som skal
teste forholdet mellom input og output. Ja, vantrivsel, mobbing og
vold øker i skolen. Hvorfor? Har du hørt om noe som heter
konsekvensanalyse?
Du gjør rett og slett en for dårlig jobb, en som fortjener forakt!
Politikerforakt!
Statsminister
Erna Solberg (H):
Det er ikke plass
her til å liste opp alle tiltak som du iverksetter for å bygge ned
landet vårt med din privatiseringsiver.
Bare ett eksempel: Du har
partert NSB i seks privatkapitalistiske selskaper, og dermed økt
antall direktører fra 11 til 49, samtlige med millionlønn. De seks
toppsjefene tjener hver i snitt 3,2 millioner kroner i året.
Forstår du som regjeringas ledende broiler at et flertall forakter
en slik politikk? Kan du definere begrepet Politikerforakt?
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar