Eldre(s)omsorg

Begrepet «Eldreomsorg» forbinder vi med å ha omsorg for de eldre.  Og det er jo bra, man skal jo ta vare på de eldre dersom de ikke kan ta vare på seg sjøl.

Men, her hvor jeg sitter i en liten landsby femti mil nord for Bangkok, ser jeg hvor viktig de eldres omsorg er.  De er for gamle til å kutte sukkerrør eller jobbe på rismarkene, i stedet utfyller de viktige oppgaver i landsbyen.  Alt fra å passe unger, knuse chili og kokosnøtter, reparere klær og sko, vanne planter etc, til å være viktige trygghetspersoner for ungene.

De eldre er her med andre ord verdifulle i samfunnet, de er samfunnsmessig sett funksjonelle.

Når trygda utgjør bare hundre kroner i måneden, kan det være godt å bidra litt til matbudsjettet.  To eldre damer går hver morgen «på jobb», den ene skal fiske i elva, den andre fanger mus ute på markene.  Fisken kokes, museskrotten krydres og legges på grillen.  Begge deler er god matauke, og smaker dessuten utmerket.

Det er de eldres jobb å videreforedle kokosnøtter, det vil si de nøttene som ikke blir solgt på markedet som leskedrikk.  Da skalperer man bare ei nøtt og stikker et sugerør ned i.  Enkelt og greit.
Foredlingen krever adskillig mer, ja et lite arbeidslag faktisk.  Først skal nøtta «barberes», de strie hårene skaves av, to hull blir slått og nøtta tømmes for kokosmelk, deretter kløyves den i to, så kan kokosmassen skrapes ut.  Alt tas vare på, enten for eget bruk, eller for å selge på markedet.
Jeg fikk den ære å få delta i et slikt arbeidslag sammen med fire eldre kvinner.  Heldigvis ble min oppgave å skave hår av nøtta, for jobben med å kløyve hadde sannsynlig ført til en ulykke for mitt vedkommende.  Hun som kløyver holder nemlig nøtta fast med føttene, deretter løfter hun ei svær, bredbladet øks over hodet og med millimeter presisjon kløyver ho nøtta i to like deler.  Jeg er imponert, men hun har sikkert gjort dette før...

Det er også stort sett de eldres oppgave å sanke egg og slakte fjærfe.  Det kryr jo av dem her, frittgående selvsagt, kyllinger piler ut og inn av buskaset.  Jeg kom til å tenke på min bestemor som la høna på hoggestabben og hugget hodet av, så lo hun godt da høna i krampetrekninger fløy hodeløs omkring...

Her kapper de ikke hodet av, de vrir det nesten helt av, men resultatet er det samme.
Høna er dau, med det unntak at her flyr de rundt i krampetrekninger med hodet på.

Grilla kylling smaker dessuten veldig godt, synes nå jeg.