I morra er det tredje gangen jeg søker visum til Norge for Onn, ho som kona mi er tante til, ho som har vært og er stemor til min kones yngste sønn, ho som ble enke med alene ansvaret for sine to unger, tre med konas sønn, hennes yngre søster, hennes sykelige mor og svigermor. Onn som smiler, Onn som rigger, Onn som tar i mot oss hvert år med hengivenhet og gjestfrihet. Ho som jobber på marka, kapper sukkerrør og plukker maiskolber, ho som står på markedet og selger sko og klær og håper på noen kroner i løpet av dagen og kvelden. Det er Onn med store bokstaver, ei staut dame på førtito år som ambassaden og UDI nekter visum. Hvorfor? Jo, fordi hun vil hoppe av ved et besøk i Norge, stikke fra unger og familie og heller prostituere seg på Karl Johan, knulle stolper opp og stolper ned får å legge seg opp noen kroner. Derfor får hun avslag på sin visumsøknad. Ikke av mennesker med vett og forstand, de finnes visst ikke innenfor disse institusjoner. Nei, avslaget gjøres av de blinde roboter, de som ikke ser mennesker, kun paragrafer. De som tillater seg å spørre, hvor mye har du på bankbok? Har du ikke papirer tilgjengelig på ungene dine, så har du ingen unger! De som spør om dag, måned og år da du traff vedkommende garantist for første gang, og hvor mange ganger dere har truffet hverandre, når, sted og tid.
Det er for jævlig, i morra drar vi på ambassaden for tredje gang med trettiåtte – 38 – A4 ark med dokumentasjoner, beskrivelser av sivil status og familieforhold, kopier av fødselsattester og helsekort, inntekt og jobb, forsikringer, og fem kopier av hennes blanke pass, og Gud vet hva de mer forlanger. Når jeg skal reise til Thailand, sender jeg passet til den Thailandske ambassade, sammen med et søknadsskjema. Etter fjorten dager henter jeg passet som rekommandert på postkontoret sammen med en liten folder med orientering om hvordan jeg kan fornye det i Thailand etter 90 dager. Der står det tilogmed VELKOMMEN!
UDI forlanger kopi av hver eneste side av bankboka hennes. Da jeg fortalte dette til Onn, begynte ho å gråte. For da ville det bli avslørt at hennes konto viste null!
Såra, vonbråten og forbanna!!
Vi, kona og jeg, har i mange år lovt Onn en ferietur til Norge. Vi betaler flybilletter og opphold. Vi har også vist henne bilder av sommer Norge, av Sørlandet, Vestlandet og Nord Norge. Vi skal dit, det er avgjort og bestemt! Vår kjære Onn, vår tapre, sterke kvinne, vår venn skal stå på Nord Kapp og skue utover Barentshavet mot Svalbard, ho skal hilse på mine venner være seg i nord eller sør, ho skal ta bilder med det nye kameraet sitt, vår forhåndsgave..:). Ho skal dra tilbake til den lille landsbyen sin, vise bilder og fortelle om det landet som ligger så ufattelig langt mot nord. Så langt at hun måtte reise med noe som gikk opp i lufta!
I morra drar vi til ambassaden i Bangkok, og jeg skal gjerne krype både ut og inn til konsuler og attachèer sine kontorer med 38 A4 ark i handa.
Det gjør jeg glatt for min venns skyld!
