
- Klimagassen CO2, sa jeg og beskrev den kjemiske formelen med finger'n i lufta, hvor mye produserer du av den gassen med bilen din, når du for eksempel har kjørt en full tank? Jeg vurderte bilen hennes til å ha en tank som rommet det samme som min. Jeg var godt skodd for jeg hadde nettopp sittet og regnet på det, for moro skyld.
Men jeg må si jeg fikk meg en skikkelig overraskelse, er det virkelig mulig å slippe ut mer klimagass enn hva den forbrente bensinen veier?
- Nei, herregud, sa ho og lo, det har jeg ikke peiling på, - vet du?
Nå var jeg endelig i posisjon og kunne ta fatt på foredraget:

- Og så?, spurte ho og smilte så søtt at jeg kom litt ut av fatning. Men jeg tok meg sammen for å komme med selve konklusjonen; - Karbonatomet, med ei atomvekt på 12, knytter til seg to oksygenatomer med hver sin atomvekt på 16. Da vil jo CO2 molekylet veie 12+16+16 = 44. Det er altså 44:12 = 3,67 ganger tyngre enn det karbonatomet som opprinnelig befant seg i bensinen.
- Jøss, sa ho og så oppriktig overrasket ut. Jeg tok det som et tegn på at ho hadde forstått alt, og at ho ble like overrasket som meg da jeg kom fram til svaret.

Ho nikket, åpnet døra og startet motoren. Eksosen gjorde seg ekstra flott i den kjølige morgenlufta, gråhvit av farge og mettet av seoto. Ho vinket adjø, man må jo på jobb.
Det samme med meg. Tanken var nesten tom, minst femti liter bensin var gått over til varme og gass. Femti liter, tenkte jeg, femti ganger 2,32 er 116 kilo! Og det på en tank, og jeg tanker i alle fall tolv fulle tanker i løpet av ett år. Da blir det 1400 kilo. 1,4 tonn CO2!

Men dersom vi ser det fra eksosen sin side så blir prisen 14:2,32 = 6 kroner for hver kilo klimagass som jeg produserer og slipper rett ut i atmosfæren. Jøss, det er jo helt sprøtt, tenker jeg, men man må jo på jobb...