Hvor hellig er livet?

Dommen over ABB har falt. En dom som ikke er tuftet på ønske om hevn. Dommen skal først og fremst beskytte samfunnet mot den trusselen han representerer. Dommen vil også innebære en rehabilitering samt en eventuell utdannelse.

Men det må være lov å spørre, rehabilitering til hva? Programmet i fengselet skal knekke Breiviks ideologi. Hans politiske holdninger, hans rasistiske og religiøse holdninger skal bearbeides og endres. Endres slik at de bedre kan aksepteres i det samfunnet vi vil ha.

Med andre ord et rehabiliteringsprogram med det formål å vende tilbake til samfunnet.

 

 

Det er da korset dukker opp. Tankekorset. Anders Behring Breivik er nemlig etnisk helnorsk, født og oppvokst i Norge. Han har gått i norsk barnehage og i norsk skole, sett på TV, surfet på nettet – og gjort stort sett det samme som de fleste av oss.

Han har blitt oppfostret i det samme samfunn som han forakter. Det helt ekstreme er selvsagt at han er villig til å ta liv som et middel for å nå sitt mål, for å markedsføre sitt manifest og sin ideologi. Han drepte ikke i sinne eller som en hevnakt. Han drepte helt ukjente, uskyldige mennesker. Hver enkelt person som han frarøvet livet var for ham bare et objekt, et middel, en ting.

 

 

Finnes det paralleller til han og hans handlinger?

Ja dessverre, i fleng! Med politiske og økonomiske målsettinger som motiv blir livets verdi redusert til null. Etnisk rensing, terror og massakrer blir derved rasjonelt begrunnet som en nødvendighet. I krigen blir subjektene redusert til objekter. Soldatene blir brikker i det store spillet. Uniformen tillater dem å ta liv, og selv kan de dø med heder eller med forakt. Avhengig av hvem som vurderer...

 

 

Hvor hellig, hvor stor verdi bør livet ha i seg selv?

 

Her på vår planet kryr det av liv der livet opprettholdes ved å ta liv. På Mars, vår naboplanet, leter vi intenst etter liv. Vi vet at universet ble skapt takket være en helt ufattelig presisjon av krefter og partikler. Dersom en milliarddels svakere tyngdekraft ville ikke masse kunne danne soler og planeter. Dersom en milliarddels sterkere tyngdekraft ville universet kollapse i en omvendt Big Bang.

Dersom de store planetene ikke hadde funnet sine «riktige» baner, ville ikke jorda ha blitt beskyttet mot meteorer og asteroider. Dersom jorda ikke hadde blitt bombardert i sin barndom av kjempestore iskometer, hadde vi ikke hatt vann. Uten vann, intet liv.

Uten asteroiden som traff Yucatan halvøya for 65 millioner år siden, og derved utryddet over sytti prosent av daværende livsformer, ville ikke vi ha vært her i dag.

 

 

Det er lov å spørre om vi er et resultat av ren og skjær flaks, eller om det står en universal intelligens bak, en guddommelig arkitekt? Og vi spør alt for lite! Vi har ikke lov til å ta livet som en selvfølge. Betrakt livet ditt som hellig, og sett den verdien på ditt eget liv som du sjøl mener er den rette. Først da er du kompetent til å verdsette andres liv!