Svake og sterke statsministre?

Journalist og redaktør Per Egil Hegge og journalist, forfatter, historiker Gudleiv Forr har skrevet bok sammen med historiker Olav Njølstad.

I boka rangerer de norske statsministre opp gjennom tidene som sterke, middels og svake ved å gi dem terningkast fra 1 til 6.

Einar Gerhardsen får terningkast seks, mens vår nåværende statsminister Jens Stoltenberg får terningkast fire.

Og jeg lurer på hvordan er det mulig?  Ja, hvordan er det mulig å dømme folk sine beslutninger og handlinger når de lever på nær sagt hver sin planet?   Og det gjelder ikke bare for statsministre, men for hvem som helst.  Jeg ville utvilsomt ha tatt andre beslutninger under Gerhardsen perioden enn jeg gjør i dag under Stoltenberg2.

Det er jo himmelvid forskjell på det norske samfunn fra årene etter andre verdenskrig og til Norge i dag som ikke bare flyter av melk og honning, men som har kvinner i arbeidsliv og kjønnskvotering, som har samarbeid mellom LO og NHO, som ikke har Sovjetunionen til nabo, som har barnehager, pensjoner, trygd, som har..., ja alt!

Kan noen se for seg Einar Gerhardsen gå i 8. mars tog?

8. mars 1946 for eksempel?

Einar Gerhardsen var utvilsomt en sterk og beslutningsdyktig statsminister som i sytten år foretok kloke valg på vegne av det norske folk i en tid da det trengtes sluggere i lederposisjoner, slike som han sjøl, partisekretær Haakon Lie og ikke minst
LO ledere som Konrad Nordahl og Tor Aspengren alias Tor med Hammer'n.

Nest siste LO leder, Gerd Liv Valla, prøvde kan hende å kopiere noen av de gamle gutta og ble beskyldt for å inneha en autoritær og arrogant lederstil med det resultat at hun måtte fratre sitt lederverv i LO!

Ja, tidene har virkelig forandret seg!

Jens Stoltenberg må være en sterk mann, og en klok mann, som evner å samle og lede en regjering sammensatt av tre relativt ulike partier.  Og han har politiske oppgaver og utfordringer som Einar Gerhardsen ikke kunne kjenne til, rett og slett fordi de ikke fantes.  Men dermed er det ikke sagt at jobben til vår statsminister er noe lettere.

Det er trist at anerkjente rikssynsere som Hegge og Forr nummererer personer som aldri har løpt samme løpet, og i tillegg bruker en historiker som sannhetsvitne.

At norske media, med TV2 i spissen, anmelder boka som om den skulle avsløre en vitenskapelig sannhet er bare nok et bevis på hvor forflatet og ukritisk norsk journalistikk har endt opp som i sin iver etter å produsere overskrifter som selger.