Det gjør godt å bli møtt med et fast håndtrykk og en klem av folk man ikke har sett på årevis. Når en kjenner at det er så lett og uanstrengt å være i lag igjen, ja så må man undres over hva som gjør nettopp det mulig.
Svaret er vel enkelt, mennesker som opplever tilværelsen sammen, være seg i jobb, i organisasjonsliv, i dugnader, på fritid o.l., vil nødvendigvis påvirke hverandre.
Man formes av hverandres tanker, meninger og holdninger. Når mennesker gjør noe sammen, opplever noe og skaper noe sammen, ja så bygges en felles bevissthet, en form for felles eiendom til tilværelsen.
Det blir liggende noe sterkt i bånn, noe man kan møtes over, selv etter mange år, noe trygt og godt.
Jeg har vært noen dager i Nord Norge og møtt venner, kolleger, elever og gamle naboer. Jeg har gått på nesten gjengrodde stier og vært på steder som bare var «mine», jeg har fisket i elva og i straumen, jeg har tent bål og kokt kjelen på samme stedet, jeg har hvilt med ryggen mot stammen til den store, værbitte furua ved stien til fjellvannet...,
jeg har sett det jeg likte så godt å se for mange år siden.
Av slikt blir man takknemlig.
Av slikt blir man
rik!
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar