Einsteins kosmologiske konstant og mørk energi.

I 1917 publiserte Albert Einstein en artikkel hvor han etter sin generelle relativitetsteori fant ut at enten måtte universet trekke seg sammen eller utvide seg.  Dette brøt med andre ord den datidige oppfatning om at universet var statisk og evig uforanderlig. Einstein ble så fortvilt over sin egen matematikk at han innførte en konstant i sine ligninger som skulle bevise at universet virkelig var evig statisk og uforanderlig.

Gud kaster ikke terning med universet, sa han.

Senere ble det gjort observasjoner med Hubbles teleskop som viser at universet utvider seg og det med akselererende hastighet.  Einstein kalte derfor innføringen av sin kosmologiske konstant for sitt livs største tabbe.

Men forskerne bruker faktisk Einsteins kosmologiske konstant i dag til å balansere de matematiske ligninger som beskriver universets ekspansjon, og som inkluderer dette fenomenet mørk energi.  Mørk energi er altså krefter i universet som er mye sterkere enn all gravitasjon.  Den mørke energien virker som springfjærer i kosmos.

I dag forskes det for fullt rundt om i hele verden på hva denne mørke energien består av, hva er det egentlig?  Det samme med den mørke materien vi vet er der, på grunn av registrert gravitasjon, men hva består den av?

Fordelingen av mørk materie, mørk energi og vårt univers, den lyse materien, er omtrent slik:
22% - 74% - 4%.

Vi sender opp satellitter, vi knuser protoner i CERN, vi er på den største jakt i menneskehetens historie etter å forstå, og kanskje anvende, den enorme energien som overvinner tyngdekreftene og får universet til å ekspandere.

De gamle greske naturfilosofene opererte med et femte element i tillegg til jord, luft, ild og vann.  De kalte det kvintessensen, det elementet som holdt månen og stjernene på plass.

Dagens kosmologer opererer med det samme begrepet der «Kvintessens» er en dynamisk form for energi som kan variere fra sted til sted og over tid.
Dette er selvsagt bare en hypotese for mørk energi, men det forskes for fullt, og en dag har vi ganske sikkert løst gåten.


Vi lever i en spennende tidsalder!