Jesus, hvor var han, og hvor døde han?

Ja, er det ikke egentlig litt merkelig at det ikke fortelles hvor Jesus befant seg fra han var seksten til tjueni år gammel?  Kirken har vel prøvd å gi en forklaring, nemlig at han vandret rundt i ørkenen og bygde opp sin åndelige dimensjon gjennom veiledning av sin far i himmelen.

For noe sprøyt!

Det er hevet over enhver tvil at den historiske Jesus gikk i buddhistisk skole i Kashmir, området mellom Pakistan og India.  Der ligger han også begravet i gamlebyen til Srinagar, i en bygning som kalles Rozabal.  Rozabal er en forkortelse for Rauza Bal, som betyr «graven til en profet».  På en inskripsjon opplyses det at her hviler Yuz Asaf.
Yuz Asaf er det lokale språkets navn for Jesus.

Den historiske Jesus, nå avslørt gjennom mange års forskning, ble nok korsfestet, men reddet før han døde.  Han gjemte seg hos sine disipler, og overtalte blant annet Thomas til å reise til India for å misjonere.  Jesus med sin mor, Maria, flyktet til Kashmir.  Hun har også sitt eget gravsted der.

Buddha, som egentlig het Siddharta Gautama, ble født i India år 543 før Kristus. 
Hans lære hadde således etablert seg over store områder, visstnok helt til Egypt.

Her i Thailand opereres det derfor med to tidsregninger, den kristne vestlige 2010 og den buddhistiske 2553. (Første gang jeg fikk oppleve dette «Smilets land» var i 2545.., jeg lå altså en del år forut for min tid...:)).

Det er alt for mange likheter mellom Buddhas lære og Jesus sin, være seg etiske retningslinjer og leveregler, eller de mange lignelser, til at vi kan kalle det tilfeldigheter.  I buddhismen forklares det eksistensielle med en uendelighet av årsaker og betingelser, en stadig endring av årsak og virkning i kosmos.  Med et unntak, nemlig nirvana.

Nirvana er den ubevegelige tilstand av lykke og total bevissthet som man til slutt kan oppnå etter mange livs streben for å nå den karma som kreves.  Buddhismen har ingen Gud, og er derfor ikke å betrakte som en religion, men heller en grunnleggende filosofi om hvordan man kan leve det rette og derved det gode liv.

Det er det den store forskjellen mellom buddhisme og kristendom, nemlig at Jesus erstattet nirvana med en himmel som man bare kunne oppnå gjennom frelse, hvilket igjen betinget en blind tro på en personlig, allmektig Gud.
Eller er det helt sant?  Sannsynligvis måtte Jesus kompromisse med jødene og anerkjenne deres gamle gud, Jahve.

Blir Jesus mindre verdt som historisk person i forhold til å skulle være sønn av en allmektig Gud?  Er det ikke stort nok i seg selv å ha brukt livet sitt til å opplyse og veilede mennesker i forhold til å leve det rette og det gode liv?

Ordet Buddha betyr «en som har våknet», en som har blitt opplyst og som begriper.
Buddhismen gir full anerkjennelse til Jesus sitt liv og virke, og betegner han som Vestens Buddha.
 
En ærefull hederstittel, spør du meg....