Det var på Rema1000 her forleden jeg kom til å tenke på den gangen jeg skulle kjøpe egg en mørk høstkveld i Frankrike. Omar fra Gambia jobber i butikken, og jeg erter han noen ganger med norske ord. Han klarer blant annet ikke å skille mellom bønner og bønder, han sier konsekvent bønner.
Så når jeg spør om han har solgt noen bønder i det siste, flirer han godt...
Norsk er kanskje mer komplisert å lære enn hva vi innfødte tror. Mange ord skrives jo likt, men har forskjellig betydning. Som for eksempel ordet gang: - det var en gang – en om gangen – ute i gangen – to ganger to – nok en gang – o.l.
Dessuten er det mange lyder som er vanskelig å uttale. En av dem er sk-lyden. Kona har fortsatt problemer med å si fisk. Det blir fort til fikk. Sk blir til kk. Slike småting kan skape komplikasjoner, som for eksempel på Gardermoen for noen år tilbake.
Vi kom fra Bangkok og hadde vært på reisefot i flere dager. I den tiden reiste vi med det billigste selskapet, Pakistan International Airlines, PIA. På grunn av tekniske problemer ble flyavgangen utsatt i to døgn i Islamabad. Vi fikk hotell med full pensjon, PIA betalte. Noen dager etter hjemkomst kom det på nyhetene at PIA ikke fikk landingstillatelse noe sted i verden. Årsaken var dårlig vedlikehold av flyparken, sikkerheten var elendig! Vi har ikke reist mer med PIA, og håper på forståelse for det...
Vel, vi ble stoppet i tollen og trillebagene sprettet. I bagen til kona fant den kvinnelige toller fire plastbokser med mørk fiskefarse. En spesialrett som søstra hennes hadde laget. Hun så mistenksomt på oss og spurte hva dette var. Jeg var innstilt på litt show, så jeg bare ristet uforstående på hodet og ventet på det som måtte komme...- Fikk, sa Sampan. Fikk?, spurte tolleren, noe du har fått? Fikk gjentok Sampan flere ganger. Noe fortvilet tydde hun til en blanding av norsk og thai; ja på norsk og ba på thai. Ba betyr fisk på thai.
Ja ba, ropte kona irritert, og det ble stilt i rommet. Yaba er nemlig narkotika på thai, og er det et ord som tollerne har lært seg på alle verdens språk, så er det narkotika. Jeg måtte gripe inn før vi ble arrestert, og ba tolleren lukte på varene. Hun luktet fisk så sterkt krydret at tårene rant. Ho ble blank i øya, kona også, da jeg forklarte at ho sto i tolla på Gardermoen og ropte narkotika...
Vel, men hva gjør man når det ikke finnes ord i det hele tatt? Man mimer selvsagt. Slik jeg måtte ty til i en liten matbutikk i en liten landsby i Frankrike ved foten av Alpene på vei til Marokko med bobilen. Jeg ville kjøpe egg, men husket ikke hva det het på fransk.
Jeg var alene med dama i kassa som ikke forsto et ord engelsk. Hun forsto heller ingenting da jeg med dyp knebøy småløp frem og tilbake, høylydt kaklende, kvaaak-kvak-kvak-..., med høyre handa under rompa, for liksom å ta i mot eggene. Hun ble bare livredd og stormet mot bakrommet. I neste øyeblikk kom en stor, sint innehaver mot meg og brølte med truende stemme; Sortez ! Det ordet forsto jeg faktisk, og gjorde min sorti så fort jeg kunne ut gjennom døra og inn i bobilen. Det ble ikke noe egg på meg den kvelden...
