Det var jo grekeren Demokrit, 460 f. Kr. som fremsatte teorien om at alt kan deles opp i stadig mindre deler, inntil man når de aller minste partiklene. Disse er så små at det ikke går an å se dem, sier Demokrit, og de er udelelige. Han kalte disse partiklene for atomer.
I over to tusen år skulle det stå i lærebøkene at de minste, udelelige partiklene heter atomer. Og det står det den dag i dag i læreboka for grunnskolen. Stor skam!
Takket være Albert Einsteins relativitetsteori i 1905, forsto fysikerne at de visste egentlig svært lite om atomet. Partikkelfysikken, eller kvantemekanikken som det kalles i dag, lå i startgropa.
Det skulle bli et krevende, men spennende forskningsfelt frem mot vår tid med eksperimentene i CERN, og innsamling av data i verdensrommet med hjelp av høyteknologiske satellitter...
La oss friske opp skolekunnskapen med en atommodell, positivt ladet protoner og nøytroner uten ladning i kjernen, med negative ladet elektroner svevende rundt.
Og det er litt av et forskningsfelt, det er ikke bare å hente seg et atom og legge det under mikroskopet.
Hvis vi skulle tegne atomet i riktig skala og sette størrelsen til protonet lik en centimeter i diameter, ville elektronets størrelse være mindre enn diameteren til et hårstrå, og hele atomets diameter ville være større enn lengden til tretti fotballbaner. 99,9999999% av et atoms volum er bare tomt rom!
Partikkelakseleratoren er fysikerens fremste våpen. Med den er det mulig å akselerere for eksempel protoner opp mot lysets hastighet.
I så høye hastigheter besitter protonet enorme energi mengder (E = mc2).
Når to slike protoner kolliderer, så blir de knust og ut ramler det, ja hva da? KVARKER!
De første ble oppdaget på femtitallet, og forårsaket en revolusjon innen kvantemekanikken. Atomet er ikke den minste og udelelige partikkelen!
Men er kvarkene de fundamentale og opprinnelige partiklene? De som ble dannet først under «Det Store Smellet»? Var det kvarkene som forårsaket universets primalskrik, det som vi ennå kan høre ekkoet av som en monoton summelyd?
Det er mange forskningslaboratorier rundt om i verden som søker svar på dette spørsmålet.
Det største, CERN, ligger utenfor Geneve på grensen mellom Sveits og Frankrike. Selve akseleratoren er bygget som en sirkel hundre meter under bakken, og er 27 kilometer lang.
Norge er et av de 20 medlemsland som utgjør CERN, the European Organization for Nuclear Research, og stiller med både penger og forskere, heldigvis!
Kanskje blir det ei norsk kvinne som til slutt avslører årsaken til skapelsens skapelse...
I over to tusen år skulle det stå i lærebøkene at de minste, udelelige partiklene heter atomer. Og det står det den dag i dag i læreboka for grunnskolen. Stor skam!
Takket være Albert Einsteins relativitetsteori i 1905, forsto fysikerne at de visste egentlig svært lite om atomet. Partikkelfysikken, eller kvantemekanikken som det kalles i dag, lå i startgropa.
Det skulle bli et krevende, men spennende forskningsfelt frem mot vår tid med eksperimentene i CERN, og innsamling av data i verdensrommet med hjelp av høyteknologiske satellitter...
La oss friske opp skolekunnskapen med en atommodell, positivt ladet protoner og nøytroner uten ladning i kjernen, med negative ladet elektroner svevende rundt.
Og det er litt av et forskningsfelt, det er ikke bare å hente seg et atom og legge det under mikroskopet.
Hvis vi skulle tegne atomet i riktig skala og sette størrelsen til protonet lik en centimeter i diameter, ville elektronets størrelse være mindre enn diameteren til et hårstrå, og hele atomets diameter ville være større enn lengden til tretti fotballbaner. 99,9999999% av et atoms volum er bare tomt rom!
Partikkelakseleratoren er fysikerens fremste våpen. Med den er det mulig å akselerere for eksempel protoner opp mot lysets hastighet.
I så høye hastigheter besitter protonet enorme energi mengder (E = mc2).
Når to slike protoner kolliderer, så blir de knust og ut ramler det, ja hva da? KVARKER!
De første ble oppdaget på femtitallet, og forårsaket en revolusjon innen kvantemekanikken. Atomet er ikke den minste og udelelige partikkelen!
Men er kvarkene de fundamentale og opprinnelige partiklene? De som ble dannet først under «Det Store Smellet»? Var det kvarkene som forårsaket universets primalskrik, det som vi ennå kan høre ekkoet av som en monoton summelyd?
Det er mange forskningslaboratorier rundt om i verden som søker svar på dette spørsmålet.
Det største, CERN, ligger utenfor Geneve på grensen mellom Sveits og Frankrike. Selve akseleratoren er bygget som en sirkel hundre meter under bakken, og er 27 kilometer lang.
Norge er et av de 20 medlemsland som utgjør CERN, the European Organization for Nuclear Research, og stiller med både penger og forskere, heldigvis!
Kanskje blir det ei norsk kvinne som til slutt avslører årsaken til skapelsens skapelse...