I fengslet, forteller naboen, blir du stuvet sammen i celler på 4x8 meter, beregnet på trettifem personer, men fylles helt opp til over femti, uten madrass og pute. Maten er så elendig at de fanger som har mulighet til det kjøper mat i fengslets butikker. Igjen er det venner og familie som holder liv i dem ved å sette inn penger på fangens konto.
Den innsatte sjøl får ikke disponere penger. Det beste byttemidlet er sigaretter.
Butikkene drives av fengslets ansatte som gjør gode penger på sine innsatte.
Besøk er tillatt to ganger i uka. De besøkende snakker med sine kjære i telefoner adskilt av en tykk glassvegg.
Klokka halv seks blir fangene vekket. De som ikke kan holde seg til de får gå ned til toalett og dusj anlegget, får bruke cellas toalett, det vil si hullet i gulvet bak en lav skjerm.
Fangene står på rekke og rad under hver sin fem minutters dusj. Vannet åpnes i 2,5 minutt, så følger innsåping for de som har fått byttet til seg et såpestykke.
Såpa skylles av i løpet av de neste 2,5 minutt.
Morgen eksersisen foregår i to timer etter militært mønster mens nasjonalsangen runger ut fra luftegårdens høyttalere. For langtidsfangene følger diverse arbeidsoppgaver, som for eksempel å dyrke grønnsaker som fengslet selger.
Klokka fire på ettermiddagen blir fangene låst inne i cella. De fleste celler har en TV oppe i hjørnet. Den blir slått av klokka ni om kvelden, gjerne midt i en film. Taklyset står på hele natta, og fangen er innelåst i apehuset fjorten timer i døgnet.
Faren til nittenåringen, min gode nabo, ser fortvilt på meg med tåreblanke øyne. Sønnen blir sittende inne i lang tid. Men jeg kan ingenting gjøre. Jo, jeg kan advare alle og enhver, ligg unna narkotika! Thailand prøver å løse problemet med den økende narko omsetningen med å kaste både kjøpere og selgere i fengsel til årelange fengselstraffer under umenneskelige forhold, hvilket igjen medfører en stor økonomisk belastning for fangens familie.
