God Jul - og gratulere med dagen...

Siste «Black Friday» satte ny rekord i shopping med over to milliarder kroner i løpet av en dag. Handelstanden holdt riktignok åpent til klokka tolv om natta, rett skal være rett. Men det blir allikevel småpenger dersom vi skal klare å sette ny pærs på julehandelen. 

Da må vi opp i 58 milliarder kroner, nesten to hele bistandsbudsjetter! Det blir spennende, men som kjent er det typisk norsk å være god. Vi får vel vite svaret i løpet av tredjedags jul, da handelstanden er ferdig med kasseopptellingen.

Kjøpesenteret er fullt på lille julaften, og for mange er det siste sjanse for å krysse ut gavelista. Og det merkes, kundene er stressa og knuffer irritert borti hverandre i køen foran kassa. 

Kassene plinger ikke like mye som i gamle dager. Nå betaler jo de fleste med plastikk, gjerne på krita. 

SSB melder at det norske folk er nå så gjeldstynget at ei ny finanskrise er under oppseiling; 3000 milliarder kroner, i snitt 600.000 på hver av oss.

Jeg skal bare finne en liten ting til kona, men kjenner allerede på nederlaget.

Det er jo så mye her jeg ikke skjønner. Ikke er jeg så veldig stiv i inglishen heller.

Sirius Healthcare for taking care your body and treating your skin, nå 70% OFF, tilbyr Tweens Resurrection, Recovery and Re-Energizer. 

Det er visst på flaske til 199,-. Dessuten kan jeg ta tre og betale for to. Hadde jeg bare skjønt hva det skal brukes til. 

Det er vel tryggest å handle juledrammen på polet, tenker jeg. Og der skal jeg sannelig spørre om de også har tilbud på «ta tre for to»...

Jeg er vel rett og slett for dum. Jeg misunner alle de som har gavefantasien i orden, alle de som går rundt på kjøpesenteret og shopper med et smil, alle de som går ut med favnen full av gaver og tomme kredittkort. Personlig utvikler jeg alvorlige mindreverdskomplekser. Psykologen min har stilt diagnosen uhelbredelig, ho mener jeg mangler et gen, selve shoppinggenet. Så da så...

Jeg svetter og ser etter en bar i nærheten for å sette meg ned med «en skærp en», bare for å roe nervene. Men nei, noe slikt finnes ikke i norske kjøpesentra.

Her må man være edruelig og konsentrert for riktig å nyte alt glitter og stas med alle nissene som smilende vinker deg inn i butikken. 

«dei-li er jo-o-ren» toner ut over den store kjøpehøytiden, men jeg klarer ikke å synge med. Krigsbildene inne i hodet mitt sørger for klumpen i halsen.

Irritert blir jeg også.

Jeg lar min irritasjon gå ut over soldaten fra Frelsesarméen. Arméen som stenger ute homofile og lesbiske. 

Jeg viser han tikroningen min og utbryter; - du får ikke mer av meg for jeg er homse, jeg er homo! Mannen blir stram i maska og angsten i blikket forteller at budskapet har nådd inn. 

Jeg strener ut like tomhendt som jeg kom inn og rett bort til tiggerkona fra Moldova. 

Ho som sørger for å holde fire barnebarn på skole. Jeg kjøper et par tykke håndstrikka tøfler og får et varmt smil til takk. Gaven til kona er i boks. 

All denne kommærsen maner fram et bilde i mitt hode. Et bilde av en fyk forbanna Jesus som kaster kremmere og salgsboder på dør, ut av templet.

Det er jo hans bursdag vi skal feire og ikke handelstanden sin. Har vi glemt det? 

Han er jo 2016 år gammel!

Gratulere med dagen skal jeg si, du er en tøffing, det du gjorde i templet er helt rått æsså.

Akkurat det skal jeg si. Så det...