Ut med klimakrise – inn med...?

Jeg tror det er lurt å fase ut begrepet klimakrise, det er for nøytralt og uforpliktende. Krise betyr plutselig forandring eller ekstrem forstyrrelse. Klimakrise peker altså på en ekstrem forandring av planetens klima, nå til det varmere. Planeten har vært utsatt for store klimaendringer i løpet av sitt lange liv på 4,5 milliarder år. Det har for eksempel vært perioder da hele planeten var islagt med tilsvarende få livsformer. I andre perioder har regnskogen med sitt rike artsmangfold dekket planetens polare områder. Nå utvinnes dette som kull på Svalbard eller pumpes opp som olje og gass i Barentshavet. Klimaet har altså variert mellom kalde og varme perioder som kunne vare i tusener eller millioner av år. Mange livsformer dukket under, mens nye oppsto. Evolusjonen går sin gang!

Hvite isbreer og snødekte områder reflekterer sollyset svært godt. Når disse forsvinner vil den mørke marka absorbere mer solenergi enn den reflekterer, hvilket bidrar til en akselererende temperaturøkning med ekstremvær, flom og tørke.

Men Moder Jord har ganske sikkert et avslappet forhold til dette, ho vet nemlig at takket være karbonets lange syklus vil klimaet stabilisere seg på nytt til glede for evolusjonens nyskaping av dyr og planter. Hvor lang tid det vil ta er usikkert, noen tusen år kanskje, eller millioner?

Og da er vi framme ved sakens kjerne, klimaendringene skjer nå så alt for raskt. Vi er i ferd med å overskride smertegrensen på to grader. Det vil få drastiske konsekvenser, eksempelvis for våre fiskestammer. Loddas gytetemperatur må ligge mellom 2 og 4 grader, torsken krever mellom 4 og 6 og silda mellom 5 og 7 grader. Kriseforståelsen omfatter ikke bare tusenvis av arter i planetens flora og fauna, men angår også oss sjøl, arten Homo Sapiens.

Vi må spørre oss sjøl hvilke tilstander går vi i møte, enn våre barn og barnebarn? Samt hva kan vi gjøre for å unngå en desimering av planetens biologiske mangfold? De vitenskapelige framtidsprognoser varierer noe, men middelet for å unngå en økologisk kollaps er krystallklar;

stopp utslipp av klimagasser til atmosfæren, nå!

 

Det er med andre ord våre samfunnsmodeller som er problemet med særlig vekt på bruk av fossil energi, hvordan vi bruker den og i hvilke mengder. Siden våre samfunn ikke fungerer i harmoni med planetens økosystemer og naturlover, er det menneskesamfunnet som er i krise. Vi står med andre ord midt oppe i ei Samfunnskrise!

Og det er ei krise som appellerer direkte til deg og meg, til vår fantasi, kunnskap og evne til omstilling. Menneskeheten har ofte blitt tvunget til omstilling på grunn av endrede livsbetingelser. Så det kan vi, det kan historia fortelle oss.

 

Til forskjell fra et diktatur med en nærmest apatisk underkuet befolkning, krever demokratiet en oppegående politisk opposisjon. En politisk kraft som er villig til å endre både verdier, adferd og samfunnsmodeller på vei mot en bærekraftig tilstand.

For å si det med Aristoteles; mennesket er et tenkende, politisk dyr, et Zoon politikon. Så det er bare å sette i gang! Med å bygge framtida, mener jeg...
 

ps. Jeg setter pris på kommentarer, men bruk helst kommentarfeltet under innlegget, der kan man også være anonym, om ønskelig...:) ds.

Menneskehetens største utfordring!?

Ja, vitenskapen sier det, forskerne sier det og de som tror på forskerne sier det, de som kalles «folk flest». Menneskehetens største utfordring består i å unngå den økologiske katastrofe som forskerne advarer mot dersom dagens utslipp av klimagasser fortsetter å øke. Og det gjør de. I følge Statoils prognoser vil verdens karbonutslipp fortsette å stige fram til år 2030. Selskapet kan samtidig feire borehull nummer hundre i Barentshavet og glede seg over regjeringas historiske åpning av et nytt petroleumsfelt sørøst i Barentshavet...

Det er imponerende hvor handlekraftig våre politiske ledere er når den økonomiske veksten er truet. EUs lederskap møtes titt og ofte for å iverksette tiltak mot eurokrise og resesjoner. Mange europeiske land tvinges til store kutt i budsjetter, lønninger og pensjoner – på bekostning av en enorm arbeidsledighet. I USA går seddelpressa varm og ny kapital, finanskapital, strømmer ut til folket i form av økt kjøpekraft. Slik skal forbruket igjen øke, produksjonen skal øke, bruttonasjonalproduktet skal øke – søppelberg og klimagassutslipp skal nå nye høyder.
 

Norge har forpliktet seg til å kutte 17 millioner tonn CO₂ fram til 2020, en tredel av dagens utslipp. Hvordan skal vi gjøre det? Er det månelandinga til Jens Stoltenberg som skal ordne det? Joda, Norge har tro på CCS (Carbon Capture and Storage), om enn noe mindre troende i dag enn da månelandinga ble lansert. Å presse karbondioksid ned i porøse bergarter er ingen sikker metode for framtidig lagring. Dessuten er det en alt for kostbar løsning for et kraftverk med kull eller gass som energikilde, i tillegg krever metoden en økt energitilførsel på 20 prosent. Vinninga går fort opp i spinninga...

Det er viktig å sette seg mål. Målsettinger definerer metoder og midler, målsettinger krever nytenking og omorganisering. Evnen til å organisere samfunnet, basert på ny kunnskap og innsikt, er vel det som hovedsakelig skiller oss fra dyra, og som gjør mennesket så tilpasningsdyktig. Men den nakne målsetting alene har ingen verdi uten som bruk i festtaler, gjerne under middagen på kongens slott.

Det er iverksettelsen av midler og metoder som skaper forandring, det er politikkens reelle innhold, den som kalles det muliges kunst.
I et demokrati er det regjeringa som sitter med ansvaret som den utøvende makt...
 

I likhet med folk flest tror vel også verdens ledende politikere på forskernes konklusjon, menneskehetens største utfordring. Eller gjør de det?

Det er lov å spørre etter G8 møtet i en bortgjemt landsby i Nord-Irland, der lederne for verdens største industriland var samlet denne uka. De som representerer hovedparten av verdens utslipp av klimagasser, de som utgjør den største trusselen mot menneskehetens framtid. 

Disse verdens ledere nevnte ikke hverken målsettinger eller tiltak i forhold til den akselererende klimakrise. Derimot ble de visst enige om hvordan den økonomiske veksten kan økes. Med andre ord; business as usual!
ps. Jeg setter pris på kommentarer, men bruk helst kommentarfeltet under innlegget, der kan man også være anonym, om ønskelig...:) ds.

Tåkefyrstenes klimaprat.

Det er mange, etter hva jeg erfarer, som har problemer med politikernes begreper som klimakvoter, klimagasser, klimakrise og fossil energi.

Det kan være lurt å friske opp gammel skolelærdom og starte med fossil energi. Energien er altså knyttet til noe som er fossilt, det vil si veldig gammelt. Gjennom tusen millioner år har døde planter og dyr blitt utsatt for høye trykk og temperaturer, hvilket har omformet det organiske materiale til det vi forstår med fossil energi i form av kull, olje og gass. Det er den kjemiske reaksjonen i klorofyllet til de grønne plantene som binder energien. Plantene tar opp vann, H₂O, fra jorda og karbondioksid, CO₂, fra lufta. Med sola som energikilde skjer det en kjemisk reaksjon og energien blir bundet som glukose, C₆H₁₂O₆. Reaksjonen avgir gassen oksygen, O₂, som et avfallsprodukt til atmosfæren. Denne kjemiske reaksjonen har fått navnet fotosyntese.

 

Maten vi spiser brytes ned til glukose og forbrennes i cellene våre. Forbrenningen krever oksygen fra lufta og foregår hos oss ved en temperatur på 37 grader Celsius.

Sånn får vi energi til å leve. Avfallsproduktet karbondioksid puster vi ut. Denne kjemiske reaksjonen kalles ånding eller forbrenning.

Tilsvarende skjer når vi brenner fossil energi, for eksempel i bilmotoren. Når de enorme mengder med karbon som er lagret i den fossile energien plutselig skal frigjøres over et veldig kort tidsrom, vil det nødvendigvis få konsekvenser. Karbondioksid fungerer i atmosfæren på tilsvarende måte som glasset i drivhuset, jo tykkere glass jo mindre solenergi slipper ut, jo varmere blir det inne - jo større mengder karbondioksid i atmosfæren, jo varmere blir planeten vår. Gassen karbondioksid er med andre ord en viktig regulator av temperaturen på jorda, derfor kalles den klimagass.

 

En klimakvote tilsvarer ett tonn karbondioksid. Dersom bedrift A og B har fått tillatelse til å slippe ut 100 tonn CO₂, så har de altså fått tildelt 100 klimakvoter hver. Dersom bedrift A slipper ut bare 80 tonn CO₂, mens bedrift B slipper ut 120 tonn, kan A selge sine sparte klimakvoter til B. De 20 klimakvoter som B kjøper skal da gå ut av hele omsetninga med klimakvoter, og utslippene vil således bli redusert. Godt tenkt i teorien, men i praksis funker det dårlig.  Prisen på klimakvoter er nemlig underlagt de hellige markedslover. Siden finans- og eurokrise fører til underskudd i bedrifter og i statsbudsjetter, er ikke klimakvoter det man først og fremst investerer i. Det fører til at etterspørselen på kvoter synker langt under tilbudet, og prisen faller. I løpet av de siste fem år har prisen på en klimakvote sunket fra 350 kroner til 30! Ordningen med klimakvoter er ikke lenger effektiv i forhold til å redusere utslipp hverken her hjemme eller ute i verden.

 

Det vet ganske sikkert våre ledende politikere, men hva gjør de med det? 

Klimakrise roper de. 

Javel, men den egentlige krisa er ei politisk krise, takket være tafatte politikere med et ullent politisk tåkeprat slik det faller seg naturlig for folkevalgte tåkefyrster!

ps. Jeg setter pris på kommentarer, men bruk helst kommentarfeltet under innlegget, der kan man også være anonym, om ønskelig...:) ds.

Om klima og bilisme.

Været er et emne som ofte åpner for samtaler mellom mennesker. Og alle er enige i at været nå for tiden er noe uvanlig i forhold til «gamle dager». Det er varmere og kaldere, eller omvendt, stort sett er det mere vær, og værmeldingene spriker i alle retninger. Flertallet tror nok at klimaendringene skyldes menneskelig aktivitet. Vi tukler med planeten, Moder Jord er irritert og svett i panna for å si det sånn. Men samtalen ebber sakte ut når tiltak skal drøftes, hva som må gjøres for å redusere utslippene av klimagasser. Det er jo en oppgave for våre folkevalgte politikere, ikke sant? Og jeg har inntrykk av at «folk flest», for å låne et yndet uttrykk fra Fremskrittspartiet, venter på et reelt initiativ fra politisk hold. Regjeringa derimot trenger en atskillig større opposisjon i ryggen før de våger å ta de nødvendige politiske beslutninger som kreves. Slik fungerer demokratiet, hvilket igjen fører til den politiske handlingslammelsen vi opplever i dag.

Veitrafikken er ansvarlig for en femtedel av norske klimagass utslipp, og øker for hvert år. Disse kan reduseres til nesten null i de største byene, og det med positive konsekvenser for den enkelte og for kollektivet. Myndighetene kan rett og slett forby bilkjøring til og fra jobb, og til andre ærender som shopping, møter, etc. 

Ja, rett og slett tvinge folk, fattig som rik, inn på kollektive transportmidler. Selvsagt må avviklinga av privatbilismen erstattes av en gigantisk utbygging av det offentlige, kollektive, buss, trikk, tog, taxi. Og stoppestedene skal være estetisk utformet med sittebenker og tak over hodet!

Ganske sikkert vil en slik avgjørelse påkalle et ramaskrik, i første omgang. Men dersom den diktatoriske politikken selges pedagogisk med positive argumenter, vil sannsynligvis folk flest støtte en slik framtidsrettet og nødvendig klimapolitikk:

 

# «Ubehaget» ved å gå noen minutter fra og til stoppestedet oppveies av litt ekstra, gratis mosjon. Bedre form og godt for helsa!

# Å reise kollektivt gir en langt større sosial kontaktflate enn det matpakka på passasjersetet kan gi.

# Det er jo en vanvittig bortkastet tid av livet sitt ved å sitte i bilkø, gjerne to timer hver arbeidsdag. I løpet av 10 år har du tilbragt 200 døgn bak rattet i en bil med sneglefart...

# Flere kvadratkilometer med asfaltdekke kan erstattes av parker og «grønne lunger». Slike byer vil framstå som oaser med frisk luft, lite støy og en ulykkesrisiko nærmest null.

# Samfunnet vil spare milliarder på antallet reduserte ulykker og en generell bedre folkehelse.

 

Og hvorfor ikke følge opp med litt ekstra nasjonal entusiasme, tilsvarende den som fotballen gir, som en anerkjennelse til de kollektivt reisende, de som viser både vett og forstand?

Som for eksempel å utsmykke kollektive transportmidler med transparenter der foreldre og barn er avbildet, med underteksten:

Nå kan du se ditt barn i øynene!

ps. Jeg setter pris på kommentarer, men bruk helst kommentarfeltet under innlegget, der kan man også være anonym, om ønskelig...:) ds.