FARVEL til «Det grønne skifte»?

En omfattende internasjonal studie foretatt av European Environmental Bureau som er en paraplyorganisasjon for 150 «grønne organisasjoner» i Europa konkluderer i sin EEB-rapport med tittelen «Decoupling Debunked»: Grønn vekst er ikke mulig! 

Verdensøkonomien er ikke i stand til å vokse uten at utslippene av klimagasser også vokser, spesielt karbondioksid og metan! Hvorfor det? 

Noen utdrag fra rapporten:

§ I en økonomisk utvikling vil de lettest tilgjengelige energiformer bli utnyttet først. Deretter investeres det stadig mer energi for å utvinne mer energi. «Energy return on energy invested» er en ond sirkel som fører til stadig mindre ressurser samtidig som prisene presses opp.

§ Rapporten bekrefter det som kalles Jevons paradoks i økonomien: Mer effektiv energibruk fører til mer bruk av energi + jo mer bruken av en ressurs effektiviseres jo mer øker forbruket av ressursen.

§ Rapporten peker på at såkalt fornybar energi slettes ikke er fornybar når produksjonskjeden tas med i regnskapet. Både vindturbiner og solceller krever store energimengder til utvinning av sjeldne mineraler og til øvrig produksjonskjede.

§ Det økologiske fotavtrykket til tjenestesektoren er sterkt undervurdert. Det kommer nemlig ikke i stedet for, men på toppen av industriproduksjonens fotavtrykk. Elektriske kjøretøyer, styringssystemer, IKT etc. krever energi. Mineraler og sjeldne jordarter som må utvinnes, transporteres og foredles - foretas med bruk av energi.

§ Innovasjon fører ikke til mindre energibruk eller til grønn økonomi. Innovasjon er først og fremst ment å effektivisere produksjonen med økt profitt som formål. Nye teknologier som f.eks. fracking har ført til mer bruk av energiressurser og kommer på toppen av de gamle. Den relative bruken av kull har gått ned, mens den har økt i absolutt volum og øker for hver dag.

§ Resirkulering har begrenset effekt siden det også krever store mengder energi.

Kompositt materialer som i vindturbiner kan ikke resirkuleres, men blir et avfallsproblem. Rapporten slår fast: Det er matematisk umulig å oppnå vekst gjennom resirkulering.

§ Rapporten legger fram empiriske bevis på hvordan de tradisjonelle industrilandene flytter sine miljøproblemer til andre land i verden. Det er ingen grunn til å feire en nedgang i ressursbruken i et land hvis det er på bekostning av økt ressursbruk i et annet land. Å erstatte ett problem som klimaforandring med et annet problem som tap av biologisk mangfold kan ikke kalles problemløsning.

European Environmental Bureau har i likhet med IPCC ( International Panel on Climate Change) gjennom flere tiår ropt «varsku her» både i forhold til utryddelse av arter, sammenbrudd i økosystemer og utslipp av klimagasser som årsak til klimaendringer. 

Det nye er at vitenskapen nå også kommer med en samstemt konklusjon: Den grønne kapitalismen er en illusjon! 

Et økonomisk system som krever kontinuerlig vekst i energi- og ressursbruk må selvsagt i det lange løp bli destruktiv på en planet som har begrensede ressurser. Akkurat det trenger vi ikke vitenskap for å forstå. Eller?

QUO VADIS – Norge?

Ingen bønn, regjeringa har bestemt:

Norge må fortsatt produsere olje og gass i forhold til etterspørselen!

Ansvaret for å redusere utslippene av klimagasser fra fossil energi ligger altså på de land som importerer, ikke på de olje- og gassprodusentene som eksporterer.

Akkurat det er jo svært behagelig for et land som kan fortsette å høste store inntekter av sin olje- og gassproduksjon, så lenge etterspørselen opprettholdes. Og det gjør den jo, ja den tilogmed øker for hvert år som målt i utslipp av klimagasser har nå passert 36 milliarder TONN. Og det til tross for at mange land prøver å erstatte fossil energi med fornybar, som vind- og solkraft.

IEA, International Energy Agency, melder at dersom Parisavtalens intensjon om å holde økningen i global temperatur under 2 grader må verdens daglige forbruk av olje reduseres fra rundt 97 millioner fat per dag som nå, til 75 millioner innen 2040. 

Men samtidig sier IEAs hovedscenario at det vil skje en økning i oljeetterspørselen til 103 millioner fat per dag i 2040, proporsjonalt med økningen i det enkelte lands BNP.

Hvor går du - Norge?

Først et grunnleggende spørsmål: Er det mulig å opprettholde en økonomisk vekst/BNP, og samtidig utforme en politikk som peker mot et bærekraftig samfunn? (i følge snl.no: «Bruttonasjonalprodukt, BNP, verdien av de varer og tjenester som er produsert i løpet av et år i et land. BNP brukes ofte som et mål på velstandsnivået i et land»).

Vi snakker altså her om et land som avsetter et økologisk fotavtrykk tilsvarende tre planeter, et land med et samfunn som er et av verdens minst bærekraftig!

Dersom du svarer JA på dette grunnleggende spørsmål, forventes det at du også kommer med forslag på hvordan? 

Ja, selvsagt forutsetter det at du i det hele tatt bryr deg. Det forutsetter at du synes det er nærmest kriminelt å tilby ungene våre et samfunn som trenger et par ekstra planeter for å kunne fortsette med sitt enorme konsum og forbruk.

BNP er i følge definisjonen et mål på landets velstand. Blir BNP redusert, faller velstanden og landet går inn i en resesjon som fører til konkurser og arbeidsledighet.

Mange land tvinges til å ta opp store lån som en kompensasjon for tapet i BNP,

slik som i USA og i mange av EUs medlemsland. Derfor er det så viktig at BNP øker for hvert år, hvilket markedsliberalismen skal sørge for med sitt ufravikelige, fundamentale krav til økt energiforbruk, økt konsum og forbruk, økt profitt etc.

I dag er Norges BNP 146 prosent høyere enn i EU. Det personlige konsumet er 157 prosent høyere enn i EU, men med riktignok 100 milliarder kroner i inkassokrav... 

Norge tilstreber tre prosent årlig vekst i BNP. 3 prosent betyr en vekstfaktor på 1,03 som gir en eksponentiell vekstkurve. Om ti år vil BNP være 1,4 ganger større, om 25 år er BNP dobbelt så stor, om 35 år er BNP tredoblet, etc. 

Enn du? Du som svarer NEI, det henger ikke på greip! 

Da har du kanskje en løsning også? Hva må til for at Norge skal bli et bærekraftig samfunn?

En god start er kanskje å gjøre som fjellandet Bhutan, det har byttet ut BNP med BNL som mål på landets velstand. BNL = Brutto Nasjonal Lykke...

Ofrer vi framtida til ungene våre på «likegyldighetens alter»?

 (reprise på oppfordring)

Økologisk fotavtrykk brukes som et mål på menneskenes forbruk av naturressurser.

Naturressurser omfatter alt som vi mennesker forbruker, være seg mineraler, vann, jord, planter og dyr. Med økologi menes her å omfatte hele biosfæren, det vil si den delen av planeten vår der levende organismer kan eksistere.

Flere organisasjoner, som for eksempel Global Footprint Network, beregner hvert år «Earth Overshoot Day», dagen da verdens land har brukt opp alle ressursene som jorda makter å reprodusere det året. 

Ideelt sett burde dagen være 31. desember, men den kryper stadig bakover på kalenderen. I 1971 var den 21. desember, i 2017 kom den på 2. august og i år 29. juli. Menneskeheten trenger nå nesten to planeter for å komme seg gjennom året som en bærekraftig art. 

Man trenger da ikke være geni for å skjønne at vi nå er midt oppe i ei kritisk, skjebnesvanger epoke i menneskehetens historie, en art som klassifiserer seg sjøl som Homo Sapiens = Det kloke menneske-!-?

Selvsagt varierer det økologiske fotavtrykket fra land til land. FN har laget ei liste over land som sammenligner sitt økologiske fotavtrykk med «Earth Overshoot Day».

Qatar ligger på topp med et forbruk som tømmer jordas ressurser 11. februar, USA får sin dag på 15. mars, Kina 14. juni – og Norge?

Dersom resten av verden skulle forbruke like mye som Norge, avsette et like stort økologisk fotavtrykk, så ville «Earth Overshoot Day» ha kommet i år på torsdag 18. april. Vi har altså et forbruk som tilsvarer 3,5 planeter!

Jamen, sier mange, vi utgjør jo bare en brøkdel av verdens befolkning, en brøkdel av verdens ressursforbruk, en brøkdel av verdens klimagass utslipp. Trenger vi å bry oss i det hele tatt? Hvorfor ikke bare fortsette å konsumere, fortsette å trekke på skuldrene og overlate til andre å endre kurs. Hvem andre?

Er det urbefolkningen i Amazonas vi venter på, eller fattigfolket i India? Alle verdens nyfødte unger, kanskje?

Eller er det de som er velutdannet med tilgang på all verdens kunnskap og info? 

Er det de som har mat i kjøleskapet og bil i garasjen? Er det de som bor i et rikt, demokratisk land med stemmerett? Dersom du svarer JA, er det faktisk du som har ansvaret for å skape et samfunn som er bærekraftig, et samfunn du med stolthet kan tilby dine egne unger!

Og gå deg ikke vill i alle disse -ismene og partiprogrammene. Gå heller fram slik du gjør når motoren ikke fungerer som den skal. Start med å finne årsaken, hva som er feilen, først da kan du velge riktig verktøy og arbeidsmetode.

Vi besitter jo «verktøyet», det som skiller oss fra dyra som evne til kritisk tenkning, evne til logisk og analytisk tenkning, evne til å endre vår egen tilværelse ut fra kunnskap og innsikt. 

Ja, hvorfor gjør vi ikke det? Hvorfor skal vi være tvunget til å underlegge oss et samfunn som krever tre planeter, som graver vår egen grav?

Det er det din fordømte plikt å finne ut av, det er din fordømte plikt å sørge for et bærekraftig samfunn! 

 Men dersom du heller velger å tilbe Den hellige, alminnelige likegyldighet, da skiller du deg virkelig fra dyra, for da gir du nemlig blaffen i omsorgen for dine egne unger og deres framtidige liv!