Jeg er jo et flokkdyr!

Og det har jeg vært i mange år. Ja, faktisk i flere millioner år har jeg tilhørt en flokk så liten at jeg kjente alle, med navn og egenskaper! Det er derfor jeg er som jeg er, er sånn som jeg føler, tenker og reagerer.

Det hendte jo at det kunne oppstå konflikt når fremmede flokker møtte hverandre og ville besitte samme revir. Da gjaldt det å ha sterke hanner med gode våpen.

Hadde flokken i tillegg overnaturlige krefter i ryggen i form av en eller flere guder, så var den omtrent uslåelig. De andre var jo hedninger eller vantro, ettersom - og således mindre verd... Men fremmedfrykten sitter fortsatt i ryggmargen.

Vi måtte flytte på oss med jevne mellomrom når det for eksempel ble magert med fisk eller byttedyr. Det hendte vi tok ut litt for mye over for kort tid.

Men det var aldri noe problem, for bare kilometer unna lå nye urørte jaktmarker.

Og avfallet vårt ble liggende igjen, det ble raskt resirkulert til jord.

Naturen var uutømmelig og grenseløs.

De sterkeste og djerveste hannene som skaffet flokken rikdom fikk hunnenes gunst som sørget for å overføre de gode egenskaper til neste generasjon.

(Det skader jo heller ikke med en høy status og ei tjukk lommebok når damer skal sjekkes den dag i dag...)

I vår tid har den store flokken på over sju tusen millioner mennesker blitt en trussel mot sin egen eksistens. Årsaken ligger i et forbruk som er mye større enn hva naturen makter å reprodusere. 

Forholdet mellom produksjonen av biologiske ressurser og forbruket er nå 17:12. Det betyr at 17 måneders bioproduksjon blir forbrukt i løpet av 12 måneder.

Artsmangfoldet blir redusert på grunn av forurensning og overbeskatning. 

Avfallet vårt er en trussel mot planetens natursystemer. Tilogmed klimaet er i endring, takket være oss. Vi har med andre ord møtt veggen. Verdensveggen!

Akkurat dette er jo så vanskelig å ta inn over seg siden våre gener gjennom millioner av år er tilpasset en rik natur hvor vi kunne forsyne oss vilt og uhemmet.

Det jeg kanskje savner mest som medlem av den lille flokken er opplevelsen av å være hel. Helstøpt som individ, som produsent og forbruker i en og samme person.

Flokken hadde full oversikt over og kontroll med hva den forbrukte og hva den trengte. Tid og krefter for å holde oppe et godt materielt nivå ble justert deretter.

I dag er den store flokkens største oppgave å stadig øke forbruket for å sikre økonomisk vekst. Økonomien bryter jo sammen hvis vi ikke makter å svelge unna. Usynlige markedskrefter fører oss mot en stadig større konflikt med planetens bærekraft.

Kanskje vi må ta tilbake makt og kontroll over forbruk og produksjon på tilsvarende vis som i den lille flokken? Hva det betyr? Tja, det kan vi jo tenke litt på...

https://www.youtube.com/watch?v=GryEUwywREU

Får vi syttitallet i reprise?

Ingenting ville være bedre enn det. Det vet vi som fikk være med på et tiår som gjerne kalles revolusjonært. Hippiebevegelsen på sekstitallet sammen med studentopprørene i 1968 slo kiler inn i det kommende tiåret. Demokratisering av næringsliv og offentlige institusjoner som skoler og universitet, ja endog Forsvaret, ble tvunget gjennom. Mange gjorde opprør mot dansen rundt gullkalven med Profitt som eneste partner. Det ble utviklet alternative bo- og produksjonsforhold som kollektiver og kooperativer.

Det var tiåret da «Framtiden i våre hender» ble etablert. Natur- og miljøorganisasjoner vokste seg sterke. Naturfaget i grunnskolen fikk eget kapittel med tittelen «Samspillet i naturen» med vekt på fotosyntese og ånding. Økologi og Økosofi ble egne fag på høyskoler og universitet. Maten vår ble satt under kritisk søkelys med tanke på alle sprøytemidlene. Økologisk landbruk ble konsekvensen.

Folk var opptatt av verdier som menneskerettigheter og likestilling mellom kjønn og folkeslag. Radikale kvinneorganisasjoner som «Brød og Roser» og «Kvinnefronten» tok kampen opp mot mannssamfunnets undertrykking og hersketeknikker. 8. mars togene samlet tusenvis av mennesker, av begge kjønn.

Det er ikke riktig å si at alle folk deltok i syttitallets opprør med unntak av medlemskapet i EF. «Det Europeiske Fellesskap» skapte diskusjoner og strid i de tusen hjem og på landets arbeidsplasser. Tilskuerne på fotballkamper delte seg inn i ja og nei tribuner...

Men hva slags folk sto da for opprør og nytenkning?

Jo, det var de venstrevridde i politisk forstand. Politiske partier som AUF, SV og AKPml dominerte den politiske venstresiden sammen med en engasjert rød maktfaktor i fagbevegelsen. Mange valgte også den radikale Jesusbevegelsen, de såkalte kristensosialistene.

Dette var farlig, og den politiske høyresiden mobiliserte for fullt med blant annet et nydannet politisk parti som kalte seg Fremskrittspartiet, FrP. «Fremskrittet» kom på 80-tallet med Høyre regjering og jappetid. Milliarder av oljekroner ble sprøytet inn i kredittmarkedet sammen med lavere skatter og renter. Slik skulle forbruket stimuleres. Nå het appellen «Lån penger, kjøp, bruk og kast».

Historia gjentar seg, heter det. I så fall sørger vår mørkeblå regjering for det i dag!

Men vi ser også en tydelig endring i folks bevissthet. Fler og fler forstår sammenhengen mellom den økologiske krisa vi nå opplever og det økonomiske system som er dømt til å vokse for enhver pris.  Kapitalismens blinde krav til økt forbruk og økt produksjon med tilhørende forsøpling og press på planetens ressurser er i ferd med å ta rotta på oss.

Tillat meg å sitere fritt vitenskapsmann, jøde og sosialist Albert Einstein;

«Den samme tenkemåten som skaper problemene egner seg ikke til å løse dem.»

Vi må med andre ord tenke helt nytt! Gjerne på dugnad!

Lykkejeger?

Turen plinget inn på taxameteret: Avhente på Flyktningmottaket OCC, levere Legevakta i Tønsberg. Turen var på kreditt. En tur som skulle bli en helt spesiell opplevelse, en nærkontakt med en virkelighet som en ellers bare leser om eller ser på TV.

En mann i hvit skjorte merket Røde Kors kommer gående mot drosja. Han geleider et par med en liten gutt i farens hand. Mamma og ungen setter seg bak. Jeg registrerer at de er kledd i vestlige klær, i slitte jeans og skinnjakker. Guttungen har på seg en tykk genser med et skjerf rundt halsen. Det er ikke vanskelig å se hvem som skal til lege. Han ser på meg med store, brune øyne, blanke av feber og fylt med en blanding av redsel og nysgjerrighet.

Hun er sjelden vakker, men ansiktet er lukket i et sorgfullt drag. Faren er en stor, bredskuldret mann med fire, fem dager gamle skjeggstubber. Han ser på meg med harde, nesten fiendtlige øyne.

Jeg tar sjansen på å stille noen spørsmål, og jeg får svar. De flyktet fra byen Homs. De flyktet fra regjeringsstyrkene til Bashar al-Assad og fra terroren til IS. Sjøl tilhører de en organisasjon som vil innføre demokrati og ytringsfrihet. Han er journalist og prater brukbart engelsk, hun studerer arabisk.

Jeg oppfatter at hans eldre søster og hennes ti år gamle sønn ble drept da skolen ble bombet. Jeg oppfatter også at hans kollega ble arrestert og henrettet for sine regimekritiske artikler.

De har vært på flukt i tre måneder. Flukten har gått gjennom Tyrkia, Hellas, Makedonia, Kroatia, Slovenia... Han bar guttungen på skuldrene, og hun bar deres to år gamle datter i armene. De hadde penger, men det var også alt.

Hvordan de kom seg til Norge får jeg ikke helt klarhet i.

Han ser på meg og sier stillferdig; vår lille datter døde på et hospital i Oslo for fem dager siden. Det ble stille i drosja.

Han vil vise meg at de lærer norsk og drar fram et papirark fra innerlomma. Der står skrevet «mange takk», jeg heter Abdul», «vi er fra Syria», «jeg er sulten», m.fl.

Han finner også fram et lite krøllete avisutklipp med overskriften «Lykkejeger». Jeg spør hvordan han har fått det. Han bare trekker på skuldrene.

Siden han vil vite hva ordet betyr, sier jeg som «sant» er. Lykkejeger betyr «Velkommen til Norge! – Welcome to Norway!» 

Mange takk, hvisker han med et lite smil og med øyne som har fått varme i seg.

Vel framme følger jeg de inn til resepsjonen. Han tar handa mi med begge sine og takker. Guttungen vil også takke og rekker fram sin lille neve. Hun ser på meg med en munn som viser antydning til et smil.

Jeg haster ut i drosja, men må vente med å kjøre til jeg får svelget klumpen i halsen og tørket tåresløret fra øynene...

Vi er blitt udødelige!

Ja, og det startet med de første radiosignalene som ble sendt for over hundre år siden. Radiosignaler er elektromagnetiske bølger med samme hastighet som lyset, 300.000 km/s. Dersom vi kunne krumme lyset og sende det rundt ekvator, vil lyset gå 7,5 runder rundt ekvator i løpet av ett sekund!

Den første sendinga var visstnok fra Metropolitan-operaen i New York. De signalene har altså reist i hundre år med lysets hastighet, det vil si hundre lysår ut i verdensrommet. Kanskje sitter det noen der ute og lytter til Enrico Caruso sin vakre stemme?

De signalene som ikke sendes gjennom kabel, sendes ut i rommet og blir fanget opp av antenner og dekodet.

I dette rommet, i «Cyberspace», finner vi et utall av signaler som alle bærer våre moderne, trådløse kommunikasjonsmidler. I dette tenkte rommet eksisterer det moderne menneske i form av en simulert virkelighet, som en digital gjenspeiling av seg sjøl med sine tanker og følelser, med sine håp og forventninger, med sin smerte og glede. Der finner vi våre hjemmesider og Internettsøk, våre e-poster og bankkonti, våre bilder og telefonsamtaler (også de vi ikke vil dele med andre...).

De første episodene av «Dynastiet» og «Hotell Cæsar» har forlengst tatt farvel med den blå planeten i bane tre rundt vår livgivende sol og på vei ut i rommet – til evig tid...

Den elektromagnetiske strålingen varierer med forskjellige bølgelengder, forskjellige avstander mellom bølgetoppene. Sånn sett blir elektromagnetisk stråling delt inn i forskjellige typer bestemt av bølgelengden. Vi får radiobølger, mikrobølger, laser, røntgenstråling, gammastråling, og synlig lys selvsagt. Bølgelengden til lyset vårt ligger mellom 400 og 700 nanometer. En nanometer er en milliarddels meter,

1 nm = 10^-9 m.

Siden vi har lært oss å regulere bølgelengden til den elektromagnetiske strålingen, modulere som det heter, kan vi velge hvilke bølgelengder til hvilke områder, være seg til radio, TV, Internett etc. Slik holdes de ulike media fra hverandre i Cyberspace.

Bølgelengden måles i meter og frekvensen i antall bølgetopper per sekund, svingninger per sekund. Siden strålingen sprer seg med lysets hastighet, får vi en enkel formel som gjenspeiler forholdet mellom bølgelengde og frekvens:

Bølgelengde X frekvens = lyshastigheten.

Eksempelvis dersom bølgelengden er 1000 meter blir frekvensen 300.000.000 m/s / 1000 m = 300.000 svingninger i sekundet! Dersom frekvensen er 300.000.000 blir bølgelengden 1 meter. Da kan du skru på radioen og lytte til FM'en...

Det jeg lurer på er hvilke frekvenser de lytter på, de der ute som ikke tør lande og hilse på oss. 

Det må sannsynligvis være de frekvensene som sender nyheter, de som avslører hvordan vi oppfører oss her på jorda...

https://www.youtube.com/watch?v=-F7A24f6gNc

Religionens tyranni.

Tenk hvis den greske kulturen hadde fått utvikle seg videre uten å bli satt lokk på.

Hverken før eller siden i menneskehetens historie har filosofi og vitenskap blomstret i den grad som tilfelle var i antikkens Hellas i noen få århundrer før vår tidsregning. Forskjellige kunstarter og idretter vokste også fram i den perioden, inkludert de olympiske leker.

Jovisst hadde de gamle grekere guder, men de var såpass menneskelige at de kunne kontrolleres. 

Det er imidlertid ei gresk gudinne vi godt kunne tilbe i dag, nemlig Gaia. Det er hun som skapte vår jord i all sin skjønnhet. Det er Gaia som er vår guddommelige mor, det er hun som er den levende planeten...

Men slik gikk det ikke. Den jødiske, religiøse fanatiker Jesus fra Nasaret og hans tilhengere etablerte en ny religiøs retning som ble kalt kristendom. Romerriket erobret Hellas og innførte kristendommen som statsreligion på 300 tallet e.Kr. Da ble lokket satt på den greske kulturens blomstringstid og fornektet i to tusen år. 

I stedet vokste Pavedømmet fram med sin verdslige makt. Statsmakt og religiøs makt fant hverandre og ble tyrannisk i sin undertrykkelse av folket. 

Kirkens Inkvisisjon fant opp torturmetoder som imponerte tilogmed nazibødler. Den som påsto at jorda var rund ble brent levende på bålet sammen med andre oppviglere som unge kvinner. 

Kvinner, som i kraft av å være mødre og pleiere hadde god kjennskap til medisin og legende urter, fikk tittelen hekser og dømt: Brenn dem levende i Guds navn!

Men kristendommen skulle få sin konkurrent. Ca. 570 e.Kr. ble Muhammed ibn Abd Allah født i Medina. Han gjorde seg sjøl til Allahs største sendebud, den største profeten. Men profeten var ikke bare en religiøs fanatiker, han var også en dyktig statsmann som forsto at religionen kunne brukes til å holde folket i sjakk. Sharialovene var like så effektive som Inkvisisjonen. Islam så dagens lys.

Gradvis døde den gyldne tidsalder for arabisk vitenskap med store oppfinnelser innen teknologi og medisin. Islam lærte nemlig at fornuft og kunnskap var en fiende av Allah. Datidens største biblioteker ble brent ned til grunnen.

Det er bare Koranen og bønn som kan redde mennesket fra evig fortapelse...

Vi her i Vesten skal nære dyp takknemlighet til de personer som våget å ta opp kampen mot Kirkens dogmer og hegemoni. Den første var kanskje Giordano Bruno som ble torturert og henrettet i Roma, år 1600. Han påsto nemlig at jorda var rund og gikk i bane rundt sola. 

Men Kirken kunne også vise nåde. For da Giordano sto bundet til bålet kom en barmhjertig samaritan og hang et kjede rundt halsen hans. Kjedet var fylt med krutt...

Den arabiske våren gir også håp. Det pågår en revolusjon for å frigjøre de muslimske land fra Islams klamme hånd og tyranni, hvilket fortjener vår fulle støtte.

Så får vi bare håpe at prester og biskoper, imamer og ayatollaer, blir sittende trygt plassert i det samme helvete som de truet folk med opp gjennom historia!