Kristendommens forvalteransvar.

Over to milliarder mennesker har kristendommen som sitt religiøse fundament. Et stort antall kirker, menigheter og kristne organisasjoner skal forvalte såvel skaperverk som etikk. Når troen tilsier at en allmektig Gud har skapt jorda i all sin skjønnhet så hviler det et stort ansvar på oss mennesker som er skapt i Guds bilde, skapt til å forvalte skaperverket. Allikevel er kristendommens utbredelse hovedsakelig i Europa og Amerika hvor de økonomiske systemer representerer en direkte trussel mot selve skaperverket, gjennom rovdrift på naturressurser, forurensing og desimering av artsmangfoldet.

Her på berget har vi verdens høyeste forbruk, med et økologisk fotavtrykk som krever mer enn to ekstra planeter. Vi vet det jo. Vi vet også at økonomien krever et stadig høyere konsum, der bruttonasjonalproduktet helst bør øke med over tre prosent i året. Vi vet også at rikdommen er såre urettferdig fordelt. Vi vet også at verdens forbruk av fossilt brensel truer planetens økosystemer og klima.

 

USAs tidligere finansminister og president Obamas rådgiver, Larry Summers, ga EU ei lekse i klartekst under sitt Oslo besøk; Kapitalismen krever nemlig at land som har havnet i krise av for mye tillit, av for stor gjeld og for høyt pengeforbruk, kan bare løses med mer tillit, mer gjeld og et enda større pengeforbruk.

 

Kristendommen har også påtatt seg ansvaret for å være moralens vokter med lover gitt direkte av Gud til Moses på Sinai fjell for tre tusen år siden. De ti bud sier for eksempel at du skal ikke stjele. Men det gjør vi, satt i system. Når forbruket overstiger planetens bæreevne så stjeler vi fra de andre i nåtid, og fra kommende generasjoner i framtid.

Du skal ikke slå i hjel sier det femte bud. Men det gjør vi. Når USA, Gods Own Country, kaller på sine allierte, drar norske soldater til fjerne strøk og dreper artsfrender. Det er visstnok en såpass stor påkjenning at de kommer hjem som nervevrak og må ha spesial behandling. Vestens kolonialisme og erobringskriger over hele verden er faktisk det stikk motsatte av budet du skal ikke begjære din nestes eiendom, og...
 

Den norske kirke gjorde opprør i 1942. Biskopene la ned sine embeter i protest mot Quislings forsøk på å nazifisere norske barn og ungdom med tvang.

Den gang var fascismens ansikt klart og tydelig med den tyske krigsmaktas okkupasjon av landet vårt. I dag er åket satt i system som et nådeløst kjøpepress. Konsumfascismen bestemmer våre tanker, vår moral og våre verdivalg.

Uka før påske oppdaget Jesus at templet var gjort om til en butikk med kjøp og salg av offerdyr og avlat. Grådighet og pengebegjær hadde gjort templet til ei røverhule, forteller Bibelen. Jesus ble skikkelig forbanna og jagde dem alle på dør (Matt.21,12).

Det kan være gode eksempler til etterfølgelse. Men nei, kirke og menigheter velger taushet.
Trosbekjennelsen gir visst ikke større ansvarsfølelse enn å dyrke sin egen frelse. Det er trist, man blir frustrert og oppgitt.

Ja, det er faktisk så en får lyst til å banne høyt – i kjerka!

 

Det tror jeg på...

Univers og Verdensrom er slettes ikke det samme. Universet er det stedet der vi bor, det vi kan studere og forske på, det vi kan måle og definere. Verdensrommet derimot kan romme mange univers, kanskje et uendelig antall univers, et multiunivers. Med bakgrunn i observasjoner har vitenskapen lansert en slik teori, eller rettere sagt en hypotese. I vitenskapen er det jo slik at en først setter opp en foreløpig teori, en hypotese om det som skal undersøkes. Så får observasjoner og eksperimenter vise om hypotesen er sann eller usann, om den blir verifisert eller falsifisert. Dersom alle observasjoner, målinger og forsøk støtter hypotesen, ja først da har vi fått en teori.

 

I dag sier teorien at vårt univers ble dannet for 13,7 milliarder år siden med Big Bang. Teorien eller læren om universet sier også at bare 4 prosent er synlig med den fysikk, kjemi og naturlover som vi kjenner til. Resten av universet kalles mørk materie og mørk energi siden vi ikke kan se dette direkte, men virkningene av det kan vi observere. Læren om kosmos sier også at vårt univers utvider seg. Ikke bare det, men utvidelsen overgår lysets hastighet, og den akselererer! Hvordan det er mulig blir illustrert med en ballong dekket med svarte prikker. Ballongen forestiller universet og prikkene på overflaten er universets galakser. Når ballongen blåses opp og øker i volum vil avstanden mellom prikkene bli større og større. Og det er nettopp det vi observerer, avstanden mellom galaksene øker med en enorm hastighet!

Ja, hvor vil det ende? Sprekker ballongen? Revner hele universet til slutt slik at tyngdekraften setter det hele i revers? Vel, det blir heldigvis ikke vårt problem, antar jeg...

 

Det forskes for fullt på to plan med ett felles formål, nemlig å komme fram til en helhetlig teori som kan forklare alt, universets opprinnelse og naturens innerste mekanismer. I CERN knuser fysikerne atompartikler for å avsløre naturens minste bestanddeler. Astronomer og kosmologer studerer universet med sine gigantiske romteleskop.

Begge fløyer har gjort oppdagelser som kan tyde på at det eksisterer flere univers som såpebobler i et uendelig rom, eller flere dimensjoner innen vårt eget univers. Siden vi lever i en tredimensjonal verden med lengde, bredde og høyde, er det imidlertid vanskelig å forestille seg flere dimensjoner. Jeg synes det i alle fall...

Men hypotesene undersøkes både på mikronivå som i CERN og på makronivå som i ESA. Norge er en viktig bidragsyter begge steder!

 

Men tenk nå om alle disse univers eller dimensjoner inneholder helt forskjellige stoffer og naturlover – og at de kolliderer med hverandre og danner en kontaktflate. Og hva så? Jo, det kan innebære muligheten av å vandre rundt i ulike dimensjoner i forskjellige former og tilstander. I så måte er vi udødelige.

Kanskje parapsykologi og åndeverdener snart vil inngå som en del av en vitenskapelig hypotese?

Verdens fremste forskere våger å tenke tanken. Da tør jeg også.
Enn du, hva tror du?

 

Problem: rikdom eller fattigdom?

Verdensbanken anslår at over tusen millioner mennesker lever i en absolutt fattigdom med en kjøpekraft under 1,25 dollar dagen regnet ut fra prisnivået i USA, noe som tilsvarer sju kroner og femti øre.

Absolutt fattigdom innebærer at en ikke får dekket grunnleggende behov, som mat, klær, hus og tilgang på grunnutdanning og primære helsetjenester. De fleste lever i storbyenes slum der livet dreier seg kun om kampen for tilværelsen. De er ekskludert fra alminnelige sosiale og kulturelle tilbud, de lever et liv i i fornedrelse og håpløshet. 

Alle land har en større eller mindre andel av befolkningen definert som fattige. Fattigdomsgrensen varierer fra land til land, og med den antall relative fattige. I vårt eget land har 25 prosent av de fattigste husholdningene en gjennomsnittlig årsinntekt på 105 000 kroner. De nest fattigste 25 prosent har en årsinntekt på 210 000 kroner. Medianinntekten var i 2011 på 312 000 kroner.
 

Antall barn som lever i fattigdom her i landet er økende og anslås til rundt 100 000. De fattige i Norge får imidlertid dekket alle grunnleggende behov som mat, klær, hus og tilgang til skole og helsetjenester. I tillegg har de i likhet med alle innbyggere i velferdssamfunnet et sosialt sikkerhetsnett. Da blir forskjellen enorm i forhold til at hvert fjerde barn i verden er underernært. En av seks har ikke tilgang til rent vann. 

Nordmenn bruker fem milliarder kroner i året på internettspill. Vi har verdens største statlige investeringsfond der vi sylter milliarder av kroner år etter år. Konsumet til norske husholdninger er fordoblet i løpet av de siste tretti år. Vårt lille land har fostret 200 milliardærer som samlet disponerer rundt tusen milliarder kroner!

Det er bare Luxembourg som har høyere BNP pr. innbygger enn oss, men vi haler innpå. De aller rikeste øker sin andel av verdens inntekt. Dette gjelder både i rike og fattige land – og for hele verden.

I land hvor økonomien vokser spesielt sterkt som i Kina, Brasil og India øker ulikhetene. Bare i Kinas folkekongress sitter det 83 dollarmilliardærer mens lønna til en industriarbeider er 7000 dollar i året. Kinas nye overklasse er superrike i forhold til gjennomsnittet.

 

Det er altså stor forskjell på absolutt og relativ fattigdom. Et fattig menneske i Norge vil være velstående i mange av verdens fattige land. Dersom alle verdens innbyggere skulle ha samme forbruket som en gjennomsnitts nordmann ville vi trenge over to ekstra planeter. En annen ting er at da ville vi også drukne i vårt eget avfall. Høyt konsum beslaglegger store naturressurser og avgir enorme avfallsmengder. I følge Globalis er det økologiske fotavtrykket til Norge over tre ganger større enn det som en bærekraftig utvikling tillater.

 

Fattigdom er et alvorlig problem for de fattige. Men det er de rikes forbruk som er selve problemet, det som truer jordas og menneskehetens framtid.

Når de få beriker seg på de manges bekostning, både innen det enkelte land og globalt, er det et regelrett tyveri satt i system.

Rikdommen er med andre ord kriminelt belastet!

 

Søstersolidaritet - 8. mars 2013

La oss frikjenne både Gud og Allah for å være så mannssjåvinistisk at de har skapt kvinnen som et annenrangs menneske. Selv om det fra geistlig hold påstås at både Bibel og Koran rommer guddommens egne ord, vil jeg herved betvile dette. Jeg tror nemlig at historiene i de hellige skrifter er skapt av geniale forfattere. Skapelsesberetningen med Adam og Eva, om ribbein og slanger, om kunnskapens tre og syndefallet er forfattet med undertrykking og diskriminering som formål...

Undertrykking av hvem? Og hvem er undertrykkerne? Ja, om det kan historia fortelle. Ei historie som fortsatt skrives og som gjentar seg hver eneste dag over store deler av verden.

Staten sparer store utgifter til politi, militære og piggtråd dersom den får befolkningen til å undertrykke seg selv. Religionen ble tidlig forstått som et svært nyttig redskap for å holde folket i sjakk. Det er smart å lokke med evig liv i himmelen dersom du følger statens lover og påbud, de som er gitt av Gud og Allah. Like effektivt er det å true med evig pine i helvete dersom du ikke følger disse bud. Slik skal det enkelte individ kues til lydighet mot stat og kirke.

Det er menn som historisk sett har forvaltet både religion og stat.

Undertrykkingas karakter er å undertrykke nedover i systemet. Mannen regjerer og dominerer. Den andre halvdelen, hunkjønnet, regjeres – i gudenes navn. Og begge undertrykker de sine barn, med den forskjellsbehandling av kjønn som de hellige skrifter tillater. Således var og er det greit å begrave nyfødte jentebarn levende i ei grop i bakken dersom det blir for mange av dem. Eller sette dem ut i skogen som mat til ville dyr. Og de som vokser opp skal nektes skolegang og utdanning. Slik blir de lært opp til å vandre rundt i et telt resten av livet. Men så lenge de har en åpning for øynene er det ennå håp for at det de ser kan oppmuntre til frigjøringskamp i den muslimske kvinneverden.

Slik var det, og slik er det. Slik var det her i Europa i århundrer da kirke og stat tyranniserte folket med inkvisisjoner og heksebrenning.

Slik er det også i store deler av verden i dag, spesielt i muslimske land.

Imamer og ayatollaer hjernevasker befolkningen med religiøse lover og påbud der kvinnen er skapt for å tjene han, mannen. Skapt for å føde hans barn, for å stelle hans hus, for å slukke hans begjær. I muslimske land behandles kvinner som annenrangs mennesker med minimale juridiske og økonomiske rettigheter.

Muslimske kvinner har en lang kamp å kjempe for frigjøring og menneskeverd, slik deres søstre måtte gjøre her i Vesten.

Apropos søstre, på syttitalet, kvinnefrigjøringas tiår, ble det heist ei fane med en enkel parole; Søstersolidaritet. I dag på den Internasjonale kvinnedagen bør det kanskje tørkes støv av den gamle fane. For solidariteten er fortsatt global, eller?

Velge bort valget?

Det er valg til høsten. Da skal vi atter velge politiske ledere og politiske partier. Jeg for min del, for første gang i mitt liv, har blitt usikker på om jeg skal avgi noen stemme i år. Jeg har blitt desillusjonert. Det blir bare kosmetiske forandringer med en eventuell ny regjering, tror jeg.

Hvorfor det? Jo, fordi samtlige partier klamrer seg til den grunnleggende økonomiske motoren. Den som krever at varer og tjenester bare kan skapes og opprettholdes dersom omsetning og profitt øker. Ei krone må vokse til to. Forutsetningen for i det hele tatt å skape noe er å akkumulere kapital. Det er kapitalismens grunnlov, drivkraften som truer planetens økosystemer og det biologiske mangfold.

 

Verdens ledere har all verdens informasjon om jordas tilstand, om økonomi, om økologi, om klima, om ressurser, om befolkningsvekst, om fattigdom etc. Et utall av organisasjoner, fra FN til vår hjemlige Cicero, roper varsku her!

World Economic Forum i Davos samlet verdens statsledere, økonomer, ledere for bank og næringsliv – ja, endog kongelige. Til tross for resesjoner og store røde tall i budsjettene smilte de optimistisk til kamera. Kanskje skimtet de et lys i tunnelen? Kan den skakkjørte økonomien komme på rett kjøl igjen, slik at børser, aksjekurser, banker og profittrater kan vokse mot nye høyder? Er det duket for en reprise? Så får generasjonen av millioner unge mennesker som aldri får sjansen til å delta i samfunnets arbeidsliv, kastes på historias skraphaug.

 

Verdens regjeringer fortsetter å administrere de økonomiske modeller som er årsak til problemene. Men det er jo litt merkelig at ingen glupinger blant verdens ledere har alternative forslag til samfunnsmodell, til produksjonsforhold og fordelingsmekanismer. Men nei, de pøser på med den samme medisinen som gir alle de negative bivirkninger de ikke vil ha. Selv ikke venstresiden bruker anledningen til å opponere.

Her i landet har vi for eksempel et regjeringsparti som kaller seg sosialistisk. Men der i gården er det også stilt for tanker og ideer som kunne gi verden noen gode råd. Venstresiden har solgt sjela si til det etablerte selskap og sitter igjen med en blodfattig ideologi uten visjoner. Det radikale bidraget til våre hjemlige «sosialister» strekker seg ikke lenger enn å diskutere eiendomsskatt med de «ikke sosialistiske».

 

Det er interessant å høre om astronauter som får en opphøyet bevissthet rundt planeten og menneskeheten som bor der. Å se sitt «hjem» som et stort, blått romskip fullt av liv, seilende rundt i et uendelig univers, skaper ærefrykt for vår jord og stimulerer ansvaret for å ta vare på denne vakre klode.

En god ide er derfor å sende verdens ledere til månen.  Kanskje de da vil få  et noe utvidet perspektiv på sin ledergjerning, noe utover det å bare telle penger...

Det har sneket seg inn et nytt begrep i mitt ordforråd, dessverre. Politikerforakt tvinger meg til å velge; skal jeg velge meg til eller fra?