Kraftfôr til middag?

Ja, hvorfor ikke, da får du i deg alt hva kroppen trenger. Kraftfôret, som hovedsakelig består av fiskemel, fiskeolje, beinmel, soya- og rapsmel, er svært rik på proteiner og vitaminer. Fisken som males til mel, industrifisk som den kalles, består for det meste av sild og lodde. Slog og bein fra andre fiskearter, inkludert laks, brukes også. Oppdrettslaksen spiser seg mett uten å ane at de er kannibaler...

Det kreves 5 kilo fisk for å lage 1 kg fiskemel og 0,5 kg fiskeolje. Hele 5,3 kg fiskemel går med til å produsere 1 kg oppdrettlaks! Vi vet at storparten av verdens fiskebestander er kraftig overbeskattet. Allikevel går over en tredel av den globale, årlige fangsten på rundt 100 millioner tonn fisk til produksjon av fiskemel og fiskeolje. Fiskeriene er dessuten meget energikrevende, langt mer enn landbruket!

Fiskeoppdrett er med andre ord en enorm sløsing med energi og biologiske ressurser. Denne formen for matproduksjon er rein og skjær galskap - men lønnsom!

 

 

Det samme er tilfelle med oppdrett av kylling og gris. Disse fores også utelukkende med kraftfôr og har derfor en kraftig vektøkning i løpet av sin relativt korte levetid.

Kyllingen slaktes etter 28-33 dager med en vekt på rundt en kilo. I løpet av kyllingens levetid fra klekking til slakting har den doblet sin vekt førti ganger!

Dersom en nyfødt baby skulle ha blitt foret på samme måte, ville ungen veie hundre kilo etter en måned!

Den unormalt kraftige veksten fører selvsagt til mange lidelser. Skjelett, muskler og sener holder ikke tritt med vektøkningen. Kyllingen blir liggende alt for lenge, sår på brystbeinet er derfor vanlig. Den raske veksten gir også problemer for sirkulasjonssystemet. Dette fører til opphopning av væske i buken som igjen kan føre til hjertesvikt og død.

 

I fjor ble det slaktet 60 millioner broilerkyllinger med en forventet årlig vekst på seks prosent.

Ikke rart da at Fjørfelaget vil øke kyllingtettheten fra 34 kg levendevekt pr. kvadratmeter til 39. Plassen til hver kylling blir mindre – men lønnsomheten blir større...

Oppdrettsgrisen må også betale sin pris for økonomisk lønnsomhet. I løpet av levetiden på rundt tjue uker har den nådd en slaktevekt på omtrent nitti kilo. Kanskje den da er glad til for å slippe trange binger, leddsykdommer, liggesår, aggresjon, stress og andre lidelser.

 

Vår industrielle matproduksjon har altså en høy pris, være seg i forhold til energi, biologiske ressurser eller dyrevelferd. Men siden vi mennesker befinner oss øverst i næringskjeden, har vi kanskje ikke noe annet valg?

Alternativet er å spise kraftfôret direkte. Det er tilstrekkelig med ei kraftfôrkake om dagen.

Poteter og grønnsaker er helt unødvendig,

men selvsagt må det fortsatt være greit å ta et glass vin til maten...

Ferie, hva er det?

Leksikonet kan fortelle at ordet ferie stammer fra det latinske flertallsordet feriae som i Romerriket var betegnelsen på religiøse festdager der handel og forretning var forbudt. Det er jo interessant, for i dag er det helt omvendt. Under ferie- og helligdager er pengeforbruket på topp, så da trenger vi ekstra med kronasje.

Og det får vi, vi har jo feriepenger. Dessuten har du ikke lov til å nekte ferie.  Ferieloven av 1988 pålegger alle arbeidstagere å ta ferie i 25 virkedager, i tillegg kommer 11 betalte helligdager, som for eksempel jul og påske. Juleferien er jo helt spesiell i forhold til handel. I fjor ble det satt enda en ny rekord, bortimot tjue milliarder kroner i julehandel. Den rekorden ryker nok i år siden vi har fått lønnsøkning og enda sterkere kjøpekraft.

 

Ferie er ikke lenger bare fravær av arbeid, ferie er også å reise. Årlig reiser om lag 75 prosent av oss på ferie. Norge på tur setter hovedsakelig kursen mot Spania, Hellas og Thailand. Det er forøvrig bare 5 prosent av grekerne som reiser utenlands i sin ferie. Konklusjonen er klar, formålet med feriereisen er først og fremst sol og varme.

Når så mange millioner mennesker krysser landegrenser i forbindelse med ferien, etableres det selvsagt en næringsvirksomhet. Turistnæringa med alle sine ingredienser, fly, hoteller, reiseselskaper etc, har blitt en særdeles viktig inntektskilde for mange land.  10 prosent av Spanias BNP er turistinntekter, 15 prosent i Hellas og 8 prosent i Thailand, for å nevne noen.

 

Ja, vi er i sannhet et farende folkeferd. I 2010 foretok nordmenn drøye 17 millioner feriereiser. Antall reiser øker for hvert år til lengre og lengre avstander, til fjernere strøk på planeten. I år ble det utbetalt 120 milliarder kroner i feriepenger. Det er et beløp som tilsvarer tre ganger budsjettet til Forsvarsdepartementet, eller nesten hele budsjettet til Helse- og omsorgsdepartementet.

 

Begrepet ferie kom inn i det norske språk som et fremmedord. Den økende industrialiseringa av landet skapte en ny voksende samfunnsklasse, arbeiderklassen. Rå utbytting av arbeidsfolk førte til fagforeninger og kamp for bedre levekår. I 1916 ble det første felles program for LO og Arbeiderpartiet vedtatt, hvilket tre år senere skulle resultere i det berømte stortingsvedtaket for åtte timers arbeidsdag og en ukes ferie med lønn. Senere under Gerhardsens regjering i 1947 ble ferieloven vedtatt med rett til ferie i tre uker.

 

Ferie er med andre ord ingen spøk. Ferie inngår som et viktig bidrag til det enkelte individs velferd, til landets økonomi, til å stifte kjennskap og vennskap mellom mennesker over den ganske verden.

 

I morgen skal vi hjem, tenker jeg, mens Middelhavets slakke dønninger vasker mine føtter. 

Det skal bli fint, tenker jeg, for som kjent er borte bra, men hjemme best...:).

God ferie!

Jo, takk for det, vi gjør så godt vi kan... På hotelltaket vaier det to flagg. På det ene står det VING - og på det andre SPIES. Hvis ikke jeg husker helt feil så var det danske SPIES som startet det hele på sekstitallet, dette fenomenet som vi kaller sydenferie. Vedkommende la gullegget og har sikkert tjent seg søkkrik. I dag tar vi sydenferien like selvfølgelig som juleferien. Charter- og flyselskaper frakter tonnevis med turistkjøtt til det sydlige, solfylte Europa. Nå er vi også her, kona og jeg.

 

Og det er først og fremst ho som fortjener ferie. Den lille thai kona mi har hengt i stroppen fra tidlig på morran til seint på kveld hver bidige dag i hele sommer, helt fra sist i april. Ho vasker. Før i tida het det «vaskekjerring». Var det noe nedsettende i den betegnelsen? Vel, i dag er tittelen «renholder». Okke som, jobben er den samme, nemlig å holde rent.

Sampan har hatt ansvaret for renholdet av sanitæranlegg, hytter og leiligheter på to campingplasser, for restauranten på brygga og et treningsenter..

Det er ofte regn og kaldt klokka seks om morran, men hva gjør vel det når jobben venter... På med hjelm, varme klær og regntøy, så avgårde på mopeden. Ho ligner mer på en astronaut på tur til månen enn på ei lita vaskedame fra sørøst Asia på tur til jobb.
 

Heldige har vi også vært. Vi fikk en flott to roms leilighet til samme prisen som for et dobbeltrom. Fra den store balkongen er det fullt mulig å stupe rett i bassenget, dersom det hadde vært dypt nok. Hvilket det ikke er, heldigvis, så slipper jeg å imponere med det stuntet...

Dessuten er det mange butikker her, veldig mange. De fleste av dem bugner over av slike ting som tiltrekker damer; klær, smykker, vesker, kosmetikk etc. Det kvinnelige shopping genet aktiveres og setter henne straks inn i riktig modus, butikkrunde modus.

 

Nå skal det sammenlignes priser, kvalitet og merker. Sampan kjøper ikke mye, det viktigste er å se og prøve, for så spørre meg hva jeg synes. Og det er på det området jeg møter feriens største utfordring. Etter å ha vurdert håndveske nummer to og femti, over førti par sko, kjole nummer..., ja, da renner svetten oppover, og det skyldes ikke sola!

Men jeg dilter tappert etter og synes så godt jeg kan, synes den er pen, synes den er fin, synes den er ålereit...

Det er jo restauranter og barer her også. Mitt lengselsfulle blikk går ofte dit, dit hvor en kan få seg en stor, kald halvliter øl med skum på toppen og dugg på glasset.

Joda, jeg vet jo at vi havner der snart, det vil si etter at siste butikken er endevendt...

 

Endelig er vi i posisjon på hver vår barkrakk og kan leske oss med det friske, kalde ølet som kona spanderer som takk for innsatsen.  Vi skåler og smiler hemmelighetsfullt til hverandre, for det er jo bare vi som vet at den fargerike kjolen til min kjære kone er helt ny - og veldig billig.

 

Rundt oss prates det høylytt på et språk vi ikke skjønner noe av. Det gjør ingenting, vi har jo ferie. 

Så for meg høres det helt gresk ut...

Ros og ris til velferdsstaten – i drosja...

Som drosjesjåfør kommer man i kontakt med tverrsnittet av den norske befolkning.

Jeg får blant annet vite hva folk mener om velferdsstaten Norge. I hovedsak kan jeg dele folk i to hovedgrupper. Den gruppa som er misfornøyd og gir ris består hovedsakelig av unge, friske og arbeidsføre mennesker. Gruppa som roser helsevesen og velferd er brukerne, de syke, de arbeidsledige, de gamle.

Pasientreisende passasjerer har utrolige opplevelser å fortelle. Og de forteller med begeistring hvordan de blir ivaretatt av dyktige leger og pleiere når de skal til strålebehandling, sette inn et nytt kne eller ei hofte, fikse prostata eller stake opp aorta til hjertet. Helsepersonalet har tilogmed overskudd til omsorg og trøst! 

 

De som kommer med stokk eller rullator, de som bor på våre mange eldresentre, de som har hjemmehjelp og fast hjemmesykepleie, de som har TT kort og betaler drosja med en egenandel på trettifem kroner. Hva med dem? De har det trygt og godt, de blir ivaretatt av det norske velferdssamfunnet. Et samfunn de sjøl har bidratt til.

 

Skjønt ikke alle har bidratt, mange har sittet på lasset og ventet på resultatet! Men heldigvis har vi alle rett til fruktene av den politiske og faglige kampen som har tvunget fram den norske velferdsmodellen. Man skal ikke bla lenge i historieboka før det avtegner seg et klart bilde av hvem som sloss for, og hvem som sloss mot, eller hvem som kom nølende etter.

 

Det er arbeiderbevegelsen, være seg den faglige eller den politiske delen, som har formet velferdsstaten Norge! Noen ganger var det fagbevegelsen som slåss med Arbeiderpartiet som støtte. Andre ganger var det Arbeiderpartiet som utformet reformene med fagbevegelsen som støttespiller. Partiet Venstre skal også ha honnør som en verdifull politisk partner i historisk sammenheng.

 

Reformene som Høyre sloss mot er mange, ja mot de aller fleste. Noen eksempler: mot allmenn stemmerett, mot 8 timers arbeidsdag, mot skattefinansiert alderstrygd, mot arbeidsløshetstrygd, mot uføretrygd, mot selvbestemt abort. Høyresiden var svært skeptiske til opprettelsen av Husbanken og Statens Lånekasse, de var mot å opprette barneombud i 1981 og mot lovfestet rett til videregående utdanning i 1993, de var i mot...

 

Høyre støttet utspillet fra Kristelig Folkeparti angående kontantstøtten. En ordning som undergraver integrering, likestilling og adgang til yrkeslivet.

Den største kampsaken til det Kristelige Folkepartiet ble imidlertid utkjempet rett etter annen verdenskrig, nemlig kampen mot gratis kondomer til den norske tysklandsbrigaden...

 

Undertegnede er sjøl en av de mange takknemlige brukere av velferdssamfunnet. Som uførepensjonist og drosjesjåfør på si har jeg på toppen av kransekaka, råd til å spandere en ferietur til Syden på kona og meg!  Akk ja, livet er vakkert...:).