Nestekjærlighet med forbehold?

Omverdenen ser med undring på oss. En blanding av forundring og beundring.

Her kommer massemorderen i dress og slips, ikke som forventet i fotlenker og stripete fangedrakt. Juristene håndhilser, og de sørgende sitter noen meter fra han som tok livet av deres barn. De sitter helt stille. Ikke som forventet en rasende folkemengde i lynsjestemning.

Tvertimot så samles titusenvis av mennesker rundt de som er hardest rammet. De omfavner, de trøster, de stiller seg solidarisk med smerten og sorgen. De viser sin kjærlighet til sin neste.

Du skal elske din neste som deg selv!

"Nestekjærlighetsbudet" ble gitt av Jesus Kristus og er en av bærebjelkene i den kristne etikk. Vi finner tilsvarende påbud i andre religioner og filosofier som ofte blir kalt «Den gyldne regel» eller «Gjensidighetsprinsippet». I humanismens livssyn heter det Gjør mot andre det du vil at andre skal gjøre mot deg! 

Men hvem er din neste og hvem er de andre? Det er ikke vanskelig å velge når din neste trenger trøst og omsorg. Betingelsen er at din neste er noenlunde likesinnet og med samme kulturelle bakgrunn. 22. juli massakren skulle imidlertid vise at det også her finnes unntak. Innvandrere fra alle land og kulturer stilte seg solidarisk med det norske folk og uttrykte medfølelse. I den situasjonen ble til og med muslimene fredet.

Jeg tør ikke tenke på hva som ville ha skjedd dersom massemorderen het Mohammad fra Pakistan. Da ville det vel heller ha blitt noe problematisk å godta en muslim som sin neste. Eller?

Muslimene har forøvrig hatt en velfortjent pause fra å være den største stigmatiserte folkegruppa her i landet. Og det takket være Romanifolket sin plass i mediebildet. Tre av fire i befolkningen vil nå forby tigging. Det er en antatt sammenheng mellom tigging og vinningskriminalitet, tyveri. Det er imidlertid ikke dokumentert og bevist noen organisert sammenheng mellom disse to «yrkesgrupper».

Til tross for det anbefaler Politidirektoratet å kriminalisere tigging. Således slår vi to fluer i en smekk. For det første får vi fjernet det irriterende synet av en som tigger etter pengene våre. Vi blir jo tvunget til å ta et standpunkt som berører vår samvittighet. Skal vi hjelpe, eller skal vi ikke? Er vedkommende vår neste eller ikke?

For det andre får politiet den nødvendige paragrafen som gjør det mulig å arrestere og deportere tiggerne fra verdens beste land å bo i, og tilbake til den fattigdommen de flyktet fra.

Men dersom "Nestekjærlighetsbudet" og "Den gyldne regel" skulle styre våre handlinger, ville parolen lyde slik:

Gi til tiggerne, og gi det dobbelte, så de slipper å stjele!

Siv Jensen har løsningen!

Fremskrittspartiets leder, Siv Jensen, har løsningen på Romfolkets situasjon. Det er mennesker som ikke kan forsørge seg selv, som begår mye kriminelle handlinger, sier hun. Nok er nok, sett opp busser, send dem ut, sier Jensen. Deportasjon?, spør journalisten. Ja, svarer hun.


Deportasjon betyr å fjerne mennesker med tvang. Noe som sender vonde signaler til hukommelsen! I 1942 bestemte nazi regjeringa i Norge, med statsminister Vidkun Quisling, å deportere nesten tusen jøder til avliving i tyske konsentrasjonsleirer. Hitler Tyskland deporterte millioner av jøder, sigøynere, funksjonshemmede o.l. til gasskamrene. På nittitallet ble tusenvis av muslimer i Serbia deportert til steder hvor henrettelsene fant sted.

Når Siv Jensen bruker begrepet deportasjon blottstiller hun seg selv og sitt partis tankegods. Vi får vite hvordan hun forholder seg til mennesker i nød.

I stedet for å rekke ut ei hjelpende hånd løser hun "problemet" med å fjerne det.  Språkbruken hennes tilhører en ideologi der begrepet «Deportasjon» opptrer ofte sammen med begreper som «Etnisk rensing», «Massakre» og «Endliche Lösung».

Er deportasjon det som Siv Jensen og Fremskrittspartiet kaller Fremskritt?

Hadde hun uttalt seg kun som en enkeltstående privatperson kunne vi bare ha smilt av ei reaksjonær skrulle. Men det skremmende er jo at hun er leder for et politisk parti med rundt 20 prosent oppslutning.  Store deler av hennes partifeller befinner seg riktignok utenfor Norges grenser, i norske ghettoer rundt om i verden. En av de største befinner seg i Spania med rundt seksti tusen fastboende nordmenn.  De norske klimaflyktningene har sine egne kirker, skoler, barer og restauranter.  Siv er visstnok ofte der og holder flammende appeller mot innvandring til Norge...

Siv Jensen får bare håpe at spanske myndigheter ikke bestemmer seg for å deportere alle nordmenn tilbake til hjemlandet.

De cirka to tusen av Romanifolket i hovedstaden har lovlig oppholdstillatelse i Norge (EØS). De flykter fra fattigdom og nød. De flykter til verdens rikeste land i håp om å skape seg et bedre liv og ei tryggere framtid.

Ærlig talt har vi ikke omsorg – og ressurser - til å gi våre medmennesker et verdig liv? Kan vi ikke tilby familiene noe bedre enn å bo i telt i et nedlagt steinbrudd? Under store sportsarrangementer er det da ingen mangel hverken på boligbrakker eller sanitæranlegg.

Etter OL i -94 konkluderte vår daværende statsminister, Gro Harlem Brundtland; det er typisk norsk å være god. Men det er visst ikke lange spranget derfra til; det er typisk norsk å være sjølgod!

Har du dårlig tid?

Det er jo egentlig et merkelig spørsmål hvis man tenker litt etter. Dårlig eller god er jo begreper som skal beskrive kvaliteten på noe, god eller dårlig bil, for eksempel. Men vi bruker også adjektiver for å beskrive tid, på noe så ufattelig abstrakt. Bilen er konkret, den kan du ta og føle på, du kan vurdere både dens utseende og tekniske standard. Tiden derimot er helt umulig å vurdere ut fra seg selv.

Allikevel måler vi den og vurderer den;  jeg har god tid – tiden løper fra meg – jeg har ikke tid – tiden leger alle sår – tid er penger - fortid, nåtid og fremtid, m.m...

Hva er det egentlig vi snakker om? Når startet tiden? Og når slutter den?

Biskop Augustin av Hippo svarte slik på spørsmålet «hva er tid?»: hvis ingen spør meg, vet jeg det. Men hvis noen spør meg, vet jeg det ikke.

Albert Einstein svarte: Tid er det du måler med ei klokke.

Javel, men da varierer jo tiden med klokkas nøyaktighet, den kan gå for fort eller for sakte, eller rett og slett stanse helt. På samme måte oppfatter vi tiden forskjellig. Fem minutter kan oppleves som en liten evighet for hun som sitter og venter, mens det samme tidsrommet fyker unna for han som er på en gøyal fest.

Ikke rart da at den samme Einstein presiserte at tiden ikke er absolutt, men relativ.

Den varierer tilogmed med observatørens hastighet. Nærmer du deg lyshastigheten vil tiden stanse opp.

For fort eller for sakte i forhold til hva? Joda, tradisjonelt har vi målt tiden i forhold til jordas dreining rundt egen akse som vi kaller et døgn. Så har vi delt døgnet inn i timer, minutter og sekunder. Men nå er det helt gammeldags. I følge SI systemet

defineres grunnenheten sekundet slik:

Ett sekund er varigheten av 9 192 631 770 perioder av strålingen som tilsvarer overgangen mellom de to hyperfine nivåene i grunntilstanden for Cesium 133 atomet ved temperaturen 0 kelvin.

Skjønner? Hvis du ikke skjønner så er vi i alle fall to som er like kloke...

Da er det kanskje like greit å gjøre som Mokenfolket, et folkeslag som lever på vestkysten av Thailand.

Det spesielle med dem er at de har ingen ord i språket sitt som kan beskrive forskjellige tider og tidsrom. Fortid og fremtid eksisterer ikke, Mokenfolket eksisterer kun i nuet. De har således ingen peiling på hvor gamle de er.

Ordet når finnes ikke i deres vokabular, heller ikke ordet for å ønske seg noe, nettopp fordi det handler om noe som ligger fram i tid.

Mokenfolket fikk mye oppmerksomhet da det ble kjent at de hadde forutsett tsunamien som rammet Thailand andre juledag 2004. Men siden de er et lite fattigslig folk av sjønomader, ble ikke advarslene deres tatt på alvor. De har jo hverken klokke eller kalender.

Men kanskje de har noe annet som vi ikke har...?

Har vi avslørt «Guds finger»?

For noen dager siden gikk nyheten verden rundt; vi har kanskje funnet Higgs bosonet, partikkelen som populært kalles «Guds finger». Og det med rette. Denne hypotetiske partikkelen ble forutsagt av den britiske forsker i teoretisk fysikk, Peter Higgs, og anses som «den mest etterspurte partikkel i moderne fysikk». Higgs boson er i følge den grunnleggende teorien som kalles Standardmodellen en forutsetning for den materielle verdens eksistens, skaperen av vårt synlige univers.

Det er altså «Guds finger» som gjør det mulig å omdanne energi til masse, det som utgjør 4-5 prosent av hele verdensrommet. Takket være «Guds finger» oppsto det galakser og galaksehoper ei stund etter «the Big Bang» for 13,7 milliarder år siden.

Det ble dannet milliarder av soler, mange av disse kjempene eksploderte og dannet de naturlige grunnstoffene, de samme grunnstoffene som du og jeg består av. Vi er med andre ord bygd opp av stjernestøv.

Det var CERN - Den Europeiske Organisasjon for kjernefysisk forskning - i Sveits som kunne melde at partikkelen sannsynligvis var oppdaget. I så tilfelle har jakten vært lang, helt siden 1964 og kostet både slit og penger. Den gigantiske akseleratoren i CERN, «Large Hadron Collider», har kostet 50 milliarder kroner. Men så er den da også i stand til å akselerere protoner i en 27 km lang tunnel 100 meter under bakken.

Når protonene presses opp mot lysets hastighet, kolliderer de og gjenskaper forholdene like etter «the Big Bang». Slik kan forskerne studere de minste fundamentale partiklene og avdekke hvordan såvel atomet som universet – og ikke minst oss sjøl - er skrudd sammen.

Det er resultatene fra CERN som nå granskes under den pågående konferansen, ICHEP, i Melbourne. I løpet av International Conference on High Energy Physics vil det forhåpentligvis bli dokumentert at «Guds finger» er avslørt og eksisterer. Dersom det skjer har menneskeheten nådd enda en historisk milepæl innen forskning og vitenskap.

Norge er medlem av CERN og har cirka 15 personer fast ansatt der. Medlemskontingenten er hundre millioner i året.

Det er alltids interessant å sammenligne for da kan vi lettere se hvordan vi prioriterer:

Rundt 500 forskere er engasjert i våpenutvikling i FFI (Forsvarets forskningsinstitutt). Sammen med Kongsberg gruppen har de forsket seg fram til raketten «Joint Strike Missile» (JSM), som skal leveres sammen med de nye jagerflyene fra USA. Prislappen på de 56 nye F-35 Lightning II er ikke helt fastsatt, men estimert til 60-70 milliarder kroner.

Forsvarsminister Espen Barth Eide kan imidlertid berolige oss med at amerikanerne vil betale 25 milliarder kroner for våre raketter.

Således går vi, land og folk, ei trygg framtid i møte, trøster han.
Så takk for det...