fredag 29. september 2017

oppdatering: VI må UT før det er for SENT!

Ut av NATO betyr «ut av USA». 
USA dominerer NATO militært med sine baser, med soldater, missiler og atombomber. 

NATO disponerer 3,4 millioner soldater hvorav USA har stasjonert 100.000 i Europa. Russland har anslagsvis 845.000 soldater.

Bare i Tyskland er det 179 militære anlegg med 54.280 amerikanske soldater sammen med CIAs etterretningssenter i Frankfurt. 

I fjor bestemte Stortinget å gi USA fire nye baser med sin egen jurisdiksjon, gjeldende USAs lovgivning, egen infrastruktur, egne soldater og våpen, inkludert atomvåpen etc.  

Basene bryter den norske baseloven som forbyr utenlandske baser i Norge i fredstid.  De militære basene er etablert i Sola, Rygge, Evenes og Ramsund som et eget amerikansk land i Norge.

Ja, du leser riktig.
Det alliansefrie, nøytrale Sverige øver også krig sammen med NATO og USA. Det har NATOs generalsekretær klart å forhandle seg fram til. 

Han heter Jens Stoltenberg, tidligere statsminister i Norge fra Arbeiderpartiet. Han som fikk samtlige 30 NATO land til å stemme MOT FNs resolusjon om «En atomvåpenfri verden».  Stoltenberg bombet Libya, et afrikansk velstandssamfunn, med 588 bomber på ordre fra USA,s president Barack Obama, han som fikk Nobels fredspris...  
Daværende utenriksminister Jonas Gahr Støre fikk sine ordrer fra utenriksminister Hillary Clinton, jmf. romersk
triumf: https://www.youtube.com/watch?v=eir7LDN6Lks


Og hvorfor øker USA sin militære opprustning for hver dag sammen med øvelser i NATOS regi? 
Kilder i Pentagon innrømmer sjøl at motivet er å forberede krig mot Russland som allerede nå er totalt omringet av verdenshistoriens største krigsmaskin. 

USA er i en desperat situasjon der valget består mellom økonomisk sammenbrudd eller en gjeldsdrevet krigsøkonomi. 
USA har nå pantsatt 140 prosent av landets BNP sett i forhold til landets gjeld. USA selger statsobligasjoner til Kina og øker underskuddet på handelsbalansen for hver dag. 
USAs gjeld til utlandet har nådd nå en svimlende sum på 32 trillions dollar. Seddelpressa går varm med en inflasjonsdrivende økonomi, hver femte amerikaner lever på statlige matkuponger, jmf. SNAP.

USA utkonkurreres på verdensmarkedet, Kina overtar. Russland og Kina har inngått handelsavtaler som avskaffer dollaren som internasjonal valuta og erstatter den med kinesisk yuan. Flere land slutter seg til avtalen (jmf. BRICS). 

USA utvider sine sanksjoner mot Russland, som Biden kalte "Sanctions from hell". Så langt har det bare styrket Russlands økonomi, mens USA/NATO skyter seg sjøl i foten. Skylden for elendigheten legges på innvandrere og muslimer.
USA befinner seg nå i en tilsvarende desperat situasjon som i Tyskland på 1930 tallet. 
Hitler la skylda på sosialister, kommunister og jøder samtidig som han rustet opp militært med en gjeldsøkonomi som krevde krig. Og det fikk han, en verdenskrig.  

OBS! USA er nå i en tilsvarende situasjon, jmf. "The military-industrial complex"

Vi vet at Norge ikke har et reelt forsvar, men satser på at USA skal komme og redde oss når vi blir angrepet.  
Kan vi stole på det, på "Vår nære venn og alliert"...?

Derfor er vi medlem av "North Atlantic Treaty Organization", til tross for at NATO har gått til angrep på en rekke land i USAs regi, for tiden en proxykrig mot Russland på ukrainsk jord.

Og hvem skal angripe oss?  
Jo, i følge NATO og USA heter landet Russland.
Det samme landet som før har blitt angrepet flere ganger fra Vesten, være seg av Napoleon med sin hær i 1812, av USA og Storbritannia i 1918 og av Tyskland i 1941 der Sovjetunionen beseiret det nazistiske Tyskland... 
Men de harde fakta forteller at det er USA som angriper, som plyndrer, som dreper, som ruinerer over nesten hele verden.  Lista er lang, hvor lang omtrent?

Landet vårt fungerer som et militært lydrike og et oppmarsjområde for et desperat USA med behov for en storkrig. Ut av NATO før det er for seint!  


https://www.aftenposten.no/verden/i/kzLX/nato-har-34-millioner-soldater-russland-845000
https://www.aftenposten.no/norge/politikk/i/lVoe1A/amerikanske-soldater-vil-holde-paa-i-norge-som-om-de-var-i-usa-fredag-sa-stortinget-ja
https://steigan.no/2020/11/50-millioner-innbyggere-i-usa-har-opplevd-matvaremangel-i-2020/
https://www.fns.usda.gov/snap/supplemental-nutrition-assistance-program

fredag 22. september 2017

En kveld i Ban Lopka

Vi står på gårdsplassen og betrakter dette enorme naturfenomen med beundring iblandet litt frykt. Toåringen sitter trygt på armen min. Vi har begge en arm fri så vi kan peke og sette lyder til som «åhhh», «seee», «enormt», «svai, svai, svai». Det siste er det Jem som roper, antagelig en forkortelse for «sowai» som betyr flott, fint, vakkert, lekkert.
Det er «Tor med hammer'n» som går amok på den kullsvarte himmelen der borte. Det lyner i ett inne i skyene så det ligner på fargerike lampetter, og tordenen øker i styrke. Uværet er på vei mot oss.

Først kommer den varme vinden snikende, men sterk nok til å bevege palmebladene og å få de tynne bambustrærne til å knake. De første regndråpene føles som kjærtegn på en opphetet kropp. Mora henter Jem, det er tid for kveldsstellet.
Kona står i vinduet og roper at jeg må komme meg inn. Men jeg gjør ikke det. Man skal ikke gjøre som kona sier bestandig, i alle fall ikke med en gang...

Jeg setter meg på terrassen med tak over, sånn omtrent midt på. Da blir jeg bare litt våt når stormkastene dusjer inn vann. Stearinlyset er ikke bare sloknet, men også blåst vekk. Regnet på taket høres ut som et maskingevær. Uværet er rett over meg nå og flerrer opp himmelen med nesten dagslys, tordenbrakene skraller i ørene. De få utelampene i den lille landsbyen vår blinker en kamp på liv og død. Naturen viser muskler!

Og da kommer de, akkurat som sist vi hadde samme været. Først kommer paddene hoppende. I dag er de fem stykker med den største først som snitter foten min. Jeg drar beina fort opp for jeg vet at de som kommer krabbende er farlige. 
Det fikk Jem erfare da han prøvde å løfte en, sist stormen raste. Jem fikk et bitt i fingeren så blodet piplet med et tilhørende langtrukkent vræl. Men det er kanskje ikke riktig å si bite når det er ei klo som forårsaker skaden? For jeg snakker altså om de svarte krabbene som holder til nede i risåkeren. Hvorfor krabber og padder absolutt må opp på terrassen når det lyner og tordner, vet jeg ikke. Neste gang kommer det kanskje et par buktende pytonslanger!

Den som heller ikke liker seg i uværet er den store gekkoen. Tokké har klamret seg fast oppunder takmønet og gir ikke en lyd. Det samme er tilfelle med ildfluene, bortsett fra en som har satt seg på handa mi. Den «lyner» om kapp med fyrverkeriet der oppe som nå er i ferd med å avta. Vinden stilner, det samme gjør regnet, og tordenen er blitt like lavmælt som da den banket på.

Da ser jeg en skygge komme farende inn gjennom porten som materialiserer seg jo nærmere den kommer, til min store glede. Jeg har nemlig vært bekymret for «Happy». Hvorfor kunne ikke bikkja holde seg hjemme under dette uværet? Og jeg vet hva som nå venter meg til tross for at jeg har sagt det tusen ganger; «du er blitt for stor til å sitte på fanget»! Men nå er "Happy" våt og redd så okay, han får sitte der ei stund.
Kona roper igjen, og nå gjør jeg som ho sier. Så god natt...

fredag 15. september 2017

Heia AP, gratulerer med et brakvalg!

Selv om braket ikke kom i den retningen som var forventet. 
Arbeiderpartiet og lederen Jonas Gahr Støre gikk på en historisk smell som feide ut seks representanter fra Stortinget. Og jeg er glad for APs elendige valg siden det styrket venstresiden i det politiske landskap. Ekstra gledelig var tilsiget av unge velgere som sørget for å tilføre Sosialistisk Venstreparti sin stortingsgruppe fire nye mandater, og som også sørget for å få Rødt inn på Tinget for første gang.

Men hva gjorde AP og Støre feil? 
Det er tusen forklaringer på det for tiden. Jeg for min del tror ikke Støres arv, en formue han satte i et fond, hadde noe å si for valgresultatet. Heller ikke at han engasjerte arbeidsfolk på slavekontrakt, han hadde bare ikke sjekket deres lønnsnivå. Det er som kjent menneskelig å feile.

I den grad man kan snakke om feil så har det foregått over lang tid, lenge før valgkampen startet. Den grunnleggende feilen er at AP svikter sine egne.
Arbeiderpartiet er ikke lenger et reelt politisk redskap «for folk flest», for alle de som skaper merverdien og rikdommen i dette landet, for alle de som går på jobb hver dag og holder Norge gående. Et parti for alle de som gjør Norge til fortsatt et godt land å leve i, for folk flest. Kort sagt Arbeiderpartiet svikter Arbeiderklassen.

Det blåbrune Fremskrittspartiet har overtatt parolen «for folk flest» med et politisk ordskifte farget av begreper som marked og privatisering som erstatning for de gamle hedersord fellesskap og solidaritet.
Jonas Gahr Støre og Arbeidepartiet har ikke maktet å advare det norske folk om at Fr.P og Høyre i regjering sørger for at bærebjelkene i den sosialdemokratiske modellen forvitrer. I stedet kastet Støre bort kreftene på å henge ut Fr.Ps innvandrings- og integreringsminister Sylvi Listhaug. Ei dame som majoriteten av det norske folk allerede fra før ser på med forakt.

Særlig unge progressive velgere tar avstand fra AP sin støtte til USAs krigføring, de merker seg at AP stemmer mot å anerkjenne Palestina, at AP stemmer mot en bindende avtale i FN mot atomvåpen, at AP støtter NATOs militære opprustning med partikamerat og tidligere statsminister Jens Stoltenberg som generalsekretær og krigshisser, at AP tillater USA å etablere militær base i Trøndelag.
Flere unge velgere er seg bevisst at utslipp av klimagasser fra fossilt brensel er en direkte trussel mot deres framtid på denne planeten. Da er det direkte dumt å ville bore etter mer olje og gass, og det i våre mest sårbare havområder.

Arbeiderpartiet har ikke riktig fått med seg den nye tidsepoke som krever en atskillig mer radikal politikk. Så får tiden vise om partileder Jonas Gahr Støre makter å slå om takten, eller om han fortsatt vil svinge seg i gammeldansen med Erna Solberg som partner og kristenflørte med Kr.F.
Evner ikke AP å modernisere sin politikk vil garantert partiet smuldre opp og rosene visne.

fredag 8. september 2017

Trenger vi «kvalifisert stemmerett»?


Det nærmer seg stortingsvalg. Alle som har fylt 18 år med norsk statsborgerskap skal med sin stemmeseddel velge den politiske kursen de neste fire år. Det kalles folkedemokrati.  

Men er alle kompetente til å avgi stemme? Etter at kunnskapsløse og arrogante Donald Trump ble valgt til USAs president ble hans kjernevelgere underlagt en studie angående den ballast de hadde av politisk innsikt. Resultatet er skremmende og bekrefter en tidligere undersøkelse fra 2013, Democracy and Political Ignorance, som konkluderer med at rundt en tredel av de stemmeberettigede amerikanere er kunnskapsløse, irrasjonelle og bakstreverske. Skal de allikevel få rett til å påvirke livssituasjonen til resten av befolkningen?

Det samme spørsmålet er også aktuelt her hjemme kort tid før valgdagen. Fremtredende filosofer og samfunnsvitere mener kvalifisert stemmerett bør innføres.
Regjeringa har jo faktisk gjort det, men bare for innvandrere. Fra 1. januar i år må de gjennomgå en test i norsk muntlig og skriftlig sammen med en prøve i samfunnskunnskap med bestått for å få norsk statsborgerskap og dermed stemmerett.
At statsminister, innvandrings- og integreringsminister sammen med flere andre statsråder ikke kunne svare på alle spørsmålene, må jo betegnes som direkte pinlig.

Historisk sett har det jo vært vanlig med kvalifisert stemmerett der de ukvalifiserte tilhørte feil samfunnsklasse eller kjønn. Helt fram til 1884 var det bare menn over 25 år med formue som fikk stemme. Høyre kjempet mot å utvide stemmeretten til almuen, det vil si til arbeiderklassen av frykt for tap av makt og innflytelse. Først i 2013 fikk norske kvinner stemmerett, men det også etter en intens motstand fra Høyres stortingsrepresentanter.

I et demokrati er det flertallet som har retten på sin side, mens det ofte er mindretallet som har rett. En rett som med tiden overtas av flertallet og får derved styringsmakt.
Dette kan ta lang tid, så sånn sett blir demokratiet et tregt system sammenlignet med diktaturet. Vi opplever akkurat det intenst i vår tid i forhold til klima, utryddelse av arter og en vanvittig skjevfordeling av verdens rikdom. De rikeste i verden med formuer over 500 millioner dollar utgjør 3100 mennesker, 0,00004 prosent av menneskeheten, men eier nær 90 prosent av verdens ressurser. De får alle god plass på et middels stort cruiseskip hvor ingen bruker stemmeretten sin siden de kjøper sine politikere i stedet for å velge dem...  Og hvordan står det til med fordelingen her i landet?

Demokratiet kan bare vedlikeholdes gjennom en progressiv og allmenn skolegang sammen med frie og uavhengige medier som sørger for folkeopplysning i en åpen offentlig debatt. Men en direkte trussel mot demokratiet utgjør alle de som ikke gidder å stemme, de som tror at «verdens beste land» er et resultat av naturlover. I det gamle greske demokratiet ble de politisk likegyldige kalt idiōtis, idioter.

Som norsk statsborger er du forpliktet til å gjøre deg kjent med valgmulighetene. Det vil si de respektive partiers programmer slik at du blir i stand til å luke ut de politikere som er kunnskapsløse, irrasjonelle og bakstreverske.
Først da kan du avgi en kvalifisert stemme...

fredag 1. september 2017

Er du også hjernevasket, eller?














Første gang jeg møtte begrepet «hjernevask» var under den kalde krigen mellom USA/Vesten og Sovjetunionen. Vestlige media fremstilte folk i Sovjetunionen som underlagt «Tankekontroll» av myndighetene, og sånn sett hjernevasket. 
Tankens kontroll skjedde gjennom sensurert informasjon til befolkningen med nyheter som favoriserte landets myndigheter og deres politiske beslutninger. 
Vi i Vesten derimot fikk ærlig og usensurert informasjon om Sovjet, ble det påstått. 
Få reagerte på at det kun ble servert to slags bilder fra Moskva, bilder av militærparader og bilder av kvinner i lange matkøer hutrende i sine grå kåper i regnværet. 

Men i dag er det faktisk jeg som føler meg utsatt for en type hjernevask, særlig på det området som omfatter Norges utenrikspolitikk generelt og forholdet til USA spesielt.
Vaskinga foretas av våre etablerte media med et nyhetsbilde som ligner mer på ren propaganda enn en informativ og kritisk journalistikk. Kritiske motforestillinger må man lete etter. Man kan lete i progressive tidsskrifter, på nettet, i historieboka eller i leksikon. Men hvor mange av oss gjør det? De fleste svelger nok unna det som blir servert av mainstream nyheter som om de er etablerte sannheter.

NATO og USA ruster opp militært med Russlands annektering av Krim som begrunnelse, noe som brukes for alt det er verdt av det militær-industrielle kompleks.
Det var Russlands president Khrusjtsjov som i 1953 skjenket ferieparadiset Krim til Ukraina som takk for landets innsats under den andre verdenskrig. Den gangen var Ukraina en av de 15 republikkene som utgjorde Sovjetunionen.
Under opprøret i Ukraina i 2014 fisket EU og NATO i rørt vann. Begge inviterte Ukraina som medlem, og Russland fikk mer eller mindre panikk. Krim er nemlig ei halvøy i Svartehavet på dørstokken til Russland. En amerikansk militær base på Krim ville tilsvare en russisk base i Florida. Resultatet ble at Russland tok tilbake råderetten over Krim for å forsvare sitt eget land.

Vestlige medier fremstiller nå Russland som en trussel, som en fiende med planer om å angripe oss i Vesten. Men det er jo Russland som bør føle seg truet, ikke minst av historiske erfaringer! Det er nemlig Russland som har blitt angrepet av Vesten, være seg av Napoleon med sin hær eller av Hitlers armeer. Det er også greit å bli minnet på at det var Russland som frigjorde Nord-Norge fra tysk okkupasjon til en pris av 6000 drepte russiske soldater - for deretter å trekke seg tilbake!

I dag består NATO av 29 medlemsland med militære baser og militære øvelser på grensa til Russland og i Svartehavet. Samtlige baser er dominert av USA og deres soldater, inkludert basen i Trøndelag med flere tusen militære kjøretøyer og tanks.

NATOs generalsekretær, Jens Stoltenberg (AP), oppfordrer medlemslandene til å øke sine militærbudsjetter etter pålegg fra USA – i fredens navn!                                                  
Når Russlands president, Vladimir Putin, svarer med samme mynt, blir han i vestlige media fremstilt som en angrepslysten krigshisser. Det kalles hjernevask!