FRAMTIDSANGST!

Så har vi kommet dithen. Et nytt begrep ser dagens lys som skal belyse hva stadig flere mennesker føler i forhold til sin egen framtid. Angsten knytter seg hovedsakelig til usikkerhet. Hva skjer egentlig i vår tid? Og hvordan blir verden om ti, tjue, tretti år? 
Heldigvis våkner stadig flere opp fra sin tornerosesøvn til å bli seg alvoret bevisst i våken tilstand. Og alvoret beskrives av verdens forskere og miljøorganisasjoner. Publikasjonene kommer nå daglig, den ene mer dyster enn den andre.

Ved inngangen av dette århundre ble forskernes prognoser i forhold til klima og miljø ofte kalt dommedagsprofetier og latterliggjort. I dag «kjenner vi på kroppen» at prognosene ikke bare har slått til, de har blitt mange ganger verre.

I desember 2015 møttes alle verdens land i Paris hvor de lovet hverandre å redusere sine utslipp av klimagasser. Siden da har de globale utslipp bare økt, og planeten vår bygges ytterligere ned for hver dag. Vi har fått nye begreper i den forbindelse også, slike som klimakrise, klimakollaps, ressurskrise, artskrise.

Det er på høy tid å konfrontere politikere og næringslivets ledere med vitenskapelig dokumentasjon. Politikerne holder på med sitt snikksnakk og roter sammen begreper som vekst, bærekraft, miljø og klima. Næringslivets ledere har fortsatt profitt som overordnet målsetting for å berike sine investorer og aksjonærer, men som samtidig babler om det grønne skifte. Hvilket bedrageri!

En såkalt sunn økonomi krever en vekst i BruttoNasjonalProdukt på 3 prosent i året. Det er vår egen regjering som definerer sunnheten med et kosthold som består av økt produksjon av olje og gass, privatisering og salg av Norge bit for bit. 
3 prosent tilsvarer en vekstfaktor på 1,03 som gir en eksponentiell kurve. Etter 20 år er BNP fordoblet, etter 40 år er BNP 3,25 ganger større og etter 60 år, ved århundreskiftet, er BNP blitt 6 ganger så stort. 

Økningen i BNP krever selvsagt tilsvarende økning i forbruk, ellers blir det ingen kapitalvekst som igjen fører til krise i økonomien. 
Men allerede i dag ligger Norge i verdenstoppen når det gjelder forbruk per innbygger, det som måles med økologisk fotavtrykk. Et avtrykk så stort at vi trenger et par ekstra planeter for å dekke vårt materielle forbruk.

Til alle dere stortingsrepresentanter og regjeringsmedlemmer som ikke vil ta innover seg den kritiske tilstanden vi nå befinner oss i; Kom dere vekk!

Til alle dere politikere som bruker elbiler og vindturbiner som løsning på klimakrisa, men som ikke vil eller kan legge fram et tilhørende energi- og klimagassregnskap; Dere er udugelige! 

I stedet må vi velge politikere med kunnskap trygt forankret i vitenskapelig dokumentasjon, og med en politisk ryggrad sterk nok til å lede landet vårt inn i ei framtid fri for framtidsangst!

Og til alle dere kapitalister og finansfyrster: Dersom dere fortsetter å styre produksjon og forbruk kun med profitt som overordnet målsetting, og det på bekostning av en utplyndret planet, så er dere kriminelle og vil bli fordømt. 

Fordømt av hvem? Av deres egne unger selvsagt!

BÆREKRAFTIGHET!

Alle med respekt for sitt eget liv, for framtiden til ungene våre, for planetens bærekraft – bør ta seg tid til å lese denne artikkelen som ble offentliggjort i dag:

https://www.abcnyheter.no/nyheter/verden/2020/01/24/195643849/norsk-forsker-foreslar-40-lovendringer-i-eu

«Cogito, ergo sum!»

Ja, det er jo også en måte å gjøre det på. 

En annen måte er å klype seg sjøl i armen for å konstatere at jo, jeg eksisterer, jeg er tilstede i tilværelsen.

Men den franske filosof og matematiker (1596-1650), René Descartes, tvilte også på den metoden for å finne en klar og sikker begrunnelse for sin egen eksistens. Descartes tvilte på alle sine sanser, han tvilte på om han var i våken tilstand eller i en drømmeverden. Han tvilte på slike matematiske sannheter som at 2+2 = 4, og til slutt tvilte han på sin egen eksistens. 

Men, fant han ut, tvilen er jo et resultat av å kunne tenke;

Jeg tenker, ergo er jeg! - som skrevet på latin ble den grunnleggende tese i sin filosofi; Cogito, ergo sum!

Descartes regnes som den moderne filosofiens grunnlegger med sin dualisme, det vil si en todeling av tilværelsen i ånd og legeme, sjel og kropp, subjekt og objekt. Han mente tilogmed å ha funnet sjelens sete der hvor bevisstheten blir formet. Det er en liten kjertel øverst i hjernen som han kalte «Glandula Pinealis», bedre kjent i dag som hormonkjertelen «Hypofysen».

Og selvsagt i en tid da kjerka med sin kristendom gjennomsyret folks hverdagsliv, fungerte «Glandula Pinealis» som ei antenne med direkte kontakt til Fadervår i himmelen, en form for «hot line».

Descartes levde i en tid da føydalismen gradvis måtte vike for industrialiseringas tidsalder med framveksten av en ny type økonomisk system som ble kalt Kapitalisme.

I følge Descartes sin filosofi var det kun mennesker som hadde sjel og dermed bevissthet. Alle andre livsformer besto av følelsesløse og sjelløse skapninger som sammen med naturen forøvrig var skapt for å bli brukt, forbrukt - og misbrukt av oss mennesker. 

Og kapitalismens umettelige krav til profitt og økonomisk vekst skulle snart løfte levestandarden til millioner av mennesker, men med store og destruktive inngrep i planetens økosystemer. Kapitalismen hadde ryggdekning i Descartes sin filosofi. Dualismen og kapitalismen passet sammen som hånd i hanske og skulle danne grunnlaget for en ny type kultur, kjent som den Vestlige.

Den jorda som kosmonauten Jurij Gagarin betraktet fra sitt romfartøy i1961 er ikke den samme som i dag. Jordoverflaten er blitt så til de grader forandret av oss mennesker at vår tidsalder har resultert i et eget navn; 

Antropocen = Menneskets tidsalder.

I vår tid har det moderne menneske byttet ut «hot line» til Vårherre med moderne massemedier som gir oss daglige tilstandsrapporter om hvordan det står til med oss sjøl og planeten vår. 

Gradvis fortrenger vi den dualistiske tenkemåte som betrakter naturen som et objekt, som «en ting» og erstatter den med et helhetlig syn på tilværelsen. Konsekvensen blir at ved å ødelegge planetens natursystemer, så truer vi samtidig vår egen eksistens.

Vi innser med andre ord at vi er natur!

På Descartes sin tid var menneskets «verden» begrenset til den bygda eller byen de bodde i. 

I vår tid derimot blir vi stadig mer bevisste på oss sjøl som verdensborgere med det ansvaret som følger med. 

Og i det ligger håpet!

Jamen, alt krever jo energi!

Det er en universell naturlov: 

Energien er konstant, den kan hverken oppstå eller forsvinne, den kan bare gå over i andre former!

Det kjennes nesten pinlig å minne om det, for er ikke det elementær kunnskap på grunnskolenivå?

Men når man ser hvordan enkeltpersoner, bedrifter og politikere bruker begrepet energi, gjerne krydret med begreper som klima, miljø og bærekraft, så er det lov å undres. Landets politiske ledelse er verst, de bruker begrepene om hverandre i ei eneste stor røre!

Vi mennesker trenger energi for å holde oss i live, samt skaffe krefter til arbeid. Energien henter vi fra karbonets forbrenning tilført gjennom maten vi spiser, og som foregår ved en temperatur på 37 grader med tilførsel av oksygen. Forbrenningen avgir klimagassen karbondioksid.

Når karbonet forbrenner skjer det en kjemisk reaksjon der karbonatomet med vekt 6 binder til seg to oksygenatomer hver med vekt 8. Derfor veier CO2 molekylet 6+8+8 = 22. Forholdet mellom karbon og karbondioksid blir da 6 : 22 = 1 : 3,67. 1 kg karbon avgir 3,67 kg karbondioksid under forbrenning.

Både bensin- og dieselmotoren avgir karbondioksid, bensinmotor 2,32 kg/liter og dieselmotor 2,66 kg/liter. Men siden virkningsgraden er forskjellig, bensinmotor 25 prosent og dieselmotor 40 prosent, vil dieselbilen kunne kjøre 

40 : 25 = 1,6 ganger lengre enn bensinbilen på samme mengde drivstoff, hvilket gir mindre utslipp per kilometer. (bensin og diesel inneholder 86 prosent rent karbon, bensin har tetthet 0,74 kg/liter og diesel 0,84 kg/liter).

Jeg kjører hybridbil av hensyn til miljø og klima, sier den stolte bileier. Hybrid betyr en veksling mellom forbrenningsmotor og elektrisk motor med batteripakke.

Men hvordan blir batteriene ladet, tilført energi? Under kjøring må nødvendigvis batteriene lades med en generator drevet av bilens bensin- eller dieselmotor.

Da krever motoren mer energi, mer drivstoff, mer utslipp av CO₂.

Jeg kjører elbil av hensyn til miljø og klima, sier den stolte bileier (eller på grunn av å slippe bompenger og avgifter...). 

Ja, elbilen er mer miljøvennlig enn «fossilbilen» i drift, dersom batteripakken lades med elektrisk energi fra hundre prosent fornybare energikilder. Men hvor i verden lar det seg gjøre? 

Og hva med klima?

Moderne batterier være seg i mobiltelefoner eller i elbilens batteripakke består av LiNiCoAlO2-kjemi, der litium er bærende ressurs. En ressurs som er begrenset og svært energikrevende å fremstille være seg fra saltsjøer i Chile eller fra gruvene i Australia. Begge metoder medfører enorme naturinngrep med ødeleggelse av miljøet for all framtid.

Eksempelvis vil en Tesla elbil kreve 14,8 kg litium i sin batteripakke som rekker 321 km, inkludert strøm til bilens lys og klimaanlegg.

Det tyske «Karlsruher Institut für Technik», har med sine beregninger kommet fram til at elbilen i snitt avgir 1,6 ganger mer klimagasser enn en forbrenningsmotor, når hele produksjonskjeden legges til grunn. 

Men hvorfor nekter regjeringas Klima- og miljødepartement med statsråd Ola Elvestuen (V) å legge fram et helhetlig energiregnskap for produksjonen av elbilens batterier? Og det til tross for utallige henvendelser fra enkeltpersoner, medier og organisasjoner. 

Hvorfor?

Godt Nytt År – uten skam!

Menneskeheten befinner seg på kanten av stupet, og det er ikke religiøse dommedagsprofeter som kommer med den konklusjonen, men fra tusentalls forskere innen områder som arealbruk, ressursbruk, miljø- og klimaendringer. 

Dokumentasjonen er entydig og overbevisende. Vi har teknologi for å sende mennesker til månen og roboter til Mars, da kan vi vel også stole på den teknologien som observerer, teller og måler her på jorda?  

Konsentrasjonen av klimagassen karbondioksid har økt med 40 prosent siden 1970. Måleinstrumentet kan du kjøpe på Internett til en billig penge. Siden karbondioksid fordeler seg homogent i atmosfæren og er upåvirket av temperatur og klima, vil måleresultatet være det samme over hele planeten. Jordas middeltemperatur beregnes ut fra hundretusenvis målestasjoner. Instrumentet som brukes tilsvarer det termometeret du setter i rumpa for å måle feberen.

Vi vet altså mer enn nok, vi vet om utryddelse av arter i et høyt tempo, vi vet om naturlandskaper som endevendes på desperat jakt etter knappe ressurser, om ekstremvær, havnivåstigning, issmelting i Arktis og Antarktis, om millioner av klimaflyktninger. Vi vet for eksempel at det går med to tusen tonn rent drikkevann for å produsere ett tonn litium til elbil batteriene!

Og vi vet årsaken til galskapen, den som politikerne helst ikke vil snakke om.

Verdens fattigste trenger å øke sitt energiforbruk, verdens rikeste trenger ikke det, tvertimot. Norge ligger nå helt i verdenstoppen i forhold til forbruk per innbygger, det som kalles «økologisk fotavtrykk». Det tilsvarer å ligge nesten helt sist blant verdens land når bærekraft skal måles i følge SDI (bærekraft utviklings-indeksen). Værsågod, den er helt gratis: https://www.sustainabledevelopmentindex.org/

Årsaken til galskapen er selvsagt et økonomisk system som er dømt til å vokse. Dersom «nullvekst» eller «negativ vekst» fører det til kriser med tilhørende, resesjoner, konkurser og skyhøy arbeidsledighet. 

Kapitalismen krever at produksjonen av varer og tjenester må øke for hvert år, som igjen forutsetter at kjøpekraft og forbruk øker. Dette måles i BruttoNasjonalProduktet, BNP.

Norge er underlagt kapitalismens krav om en økning i BNP på 3 prosent for hvert år. Det betyr en vekstfaktor på 1,03 som dobler BNP etter 20 år, tredobler etter 40 år. Og den som blir født i dag, vil ved århundreskiftet være 60 år med en BNP som er 6 ganger høyere enn dagens. Er det vanskelig å innse at dette er en katastrofal utvikling? 
En utvikling som ikke kan stanses med hverken «klimabrøl», «flyskam» eller «kjøttskam». Joda, det er velmente tiltak, men som dessverre tilhører den berømte dråpen i havet. 

Vil du bli veganer så greit, bare du vet at ved å sitte på kjøkkenet og knaske gulrøtter har du større underholdningsverdi enn politisk.  

Men dersom du virkelig tar deg sjøl og planetens tilstand på alvor, ja da må du ut på gata og protestere mot det vanvittige jaget etter økonomisk vekst og profitt som har plassert oss på kanten av stupet.

Vi står nemlig overfor en kapitalistisk systemkrise som bare kan bekjempes med et reelt folkedemokrati forankret til vitenskapelig dokumentasjon.