Etnisk norske har ingenting å dø for?

«Profetens Ummah» rekrutterer unge menn til den Islamske Stat, IS. Disse unge, etnisk pakistanske nordmenn, vet at de risikerer livet være seg i Syria eller Irak. Et spesifikt menneskelig trekk som skiller oss fra dyra er jo nettopp at vi kan velge å kjempe for noe vi tror på, noe som er større og viktigere enn oss sjøl, og det med fare for å miste eget liv. «Troen» kan være forankret i så mangt, men som oftest i religioner eller i politiske ideologier.

Under annen verdenskrig vervet flere tusen nordmenn seg frivillig som soldater. Noen trodde på nazismen og søkte seg til Hitlers armeer. Andre valgte de alliertes side. På begge sider slåss de med livet som innsats. Over 10.000 nordmenn måtte bøte med livet. De som vant krigen ble helter, de som tapte ble foraktet. Men begge parter slåss for noe de trodde på. Det i seg sjøl fortjener den største respekt!

 

Europeerne brukte kristendommen som argument for drap og plyndringer over hele verden. De drepte i Jesu navn.

I dag ser vi med avsky på terrororganisasjoner som IS, Boko Haram, Taliban, al-Shabaab o.l.

 

Disse bruker også religionen som argument for sine grusomme handlinger. De dreper i profetens navn. Barn blir drept, særlig jenter mens de er på vei til skolen eller i klasserommet. Barn blir foreldreløse, kidnappet, torturert, voldtatt og solgt som slaver. Aldri i nyere tid har så mange barn blitt utsatt for en slik unevnelig brutalitet, sier lederen for UNICEF. 

 

Dette vet vi, og det blir dokumentert hver eneste dag. 

Ungdom og unge mellom 16 og 30 år her i landet teller en million mennesker. Er det ikke påfallende at ingen av våre, etnisk norske unge nordmenn, finner det verdt å mobilisere mot disse terrorgruppene? Er ikke grusomhetene store nok for å ta opp kampen? Fortjener ikke disse terroristene større motstand enn et huff i nyhetsbildet? 

Eller er årsaken at våre unge har mistet enhver verdiforankring? At både Karl Marx og Gud er døde betyr vel ikke at slike faner som solidaritet og menneskerettigheter også er lagt i graven? Eller?

 

De unge pakistanere som verver seg til IS stemples som radikalisert. Samme stempel fikk en ung veiarbeider som i 1938 dro til Spania for å slåss mot general Franco og fascismen. Under det tysk okkuperte Norge måtte han tilbringe flere år i fengsel både på Grini og i Sachsenhausen. Det var en mann som valgte side, som valgte verdier det var verdt å dø for. Den samme mannen skulle bli arkitekten bak det velferdssamfunnet vi har i dag, verdens beste land å bo i. Dersom dagens unge trenger forbilder og helter så anbefaler jeg nettopp han, statsminister og «Landsfader» gjennom 17 år, Einar Gerhardsen!

 

Fredsprisvinner Elie Wiesel sa det sånn: - den største trussel mot vår menneskelighet er ikke hat, men den hellige, alminnelige likegyldighet.

 

Hvorfor lander de ikke?

Vi skal ikke se bort fra at noen holder øye med oss. Noen som lurer på åssen det står til der nede på planeten i bane nummer tre rundt ei stjerne vi kaller Sola. Et solsystem som er lokalisert til utkanten av en galakse som kalles Melkeveien.

Våre utenomjordiske observatører ser nok med bekymring på at menneskeheten har passert 7 milliarder med fortsatt en svært skeiv fordeling seg i mellom.

Skulle vi eksempelvis bare være 100 mennesker på jorda så vil 77 ha tak over hodet, 23 sover under åpen himmel. 12 prater kinesisk, 5 prater engelsk og resten har en haug med forskjellige språk. 7 har høyere utdanning mens 17 er totalt analfabeter. 1 dør av sult, 15 er underernært, 21 er overvektige. 87 har tilgang på rent vann, 13 har ikke.

 

Apropos fordeling. Dersom våre observatører kaster et blikk ned på oss drøye fem millioner her på berget, blir de nok imponert over hvor mye vi har stående på bok. 

Oljefondet er nå 6.200 milliarder kroner, tilsvarende 27 stabler med kronestykker til månen!

Oljefondet tangerer bruttonasjonalproduktet til Mexico, rangert som nummer 14 blant verdens land. Alle andre land under Mexico har et BNP som er mindre enn vårt oljefond, det vil si 182 land! Norges bistand til fattige utviklingsland er rundt 32 milliarder kroner. Kan hende våre kosmiske venner synes det er i minste laget siden det ikke rekker mer enn en tiendedel av veien til månen?

 

Klart våre intelligente vesener er bekymret for det høye forbruket av fossilt brensel i forhold til planetens klimabalanse.

Oljeforbruket alene er nå oppe i 30 milliarder fat årlig. Det tilsvarer over 60 stabler med oljetønner mellom jorda og månen.

De kan heller ikke unngå å se hvor ivrige vi er i kunsten å drepe hverandre. Ikke bare i konflikter og krig, men også i det helt vanlige sivile liv.

I følge SIPRI brukte verdens land i fjor 1.747 milliarder dollar til militære formål, det vil si 12.300 milliarder kroner, 54 kronestabler til månen - og det til bruk og utvikling av metoder for å ta livet av hverandre.

United States of America, USA, regnes for å være en spydspiss i menneskehetens kulturelle utvikling. I det landet blir i gjennomsnitt 34 mennesker drept hver dag med skytevåpen, over 12.000 i løpet av et år. Til tross for dette primitive vanvidd har landet fått ærestittelen Supermakt.

 

Menneskeheten av i dag bærer det latinske artsnavnet Homo sapiens sapiens. I ordboka står det at Homo betyr «menneske» og sapiens «tenkende, ha forstand, være klok». Vi tilhører altså en art som er forstandig og klok. Det betyr vel også at vi evner å skille mellom godt og ondt, rett og urett?

Det skulle vært veldig interessant å kunne spørre våre kosmiske venner hvorfor de ikke vil lande og avlegge oss et besøk.

Personlig frykter jeg et ærlig svar, noe sånt som:

- Vi tør ikke, dere oppfører dere jo som en gjeng gærninger!

 

Kriseløsninger?!

Ja, for kriser er det jo nok av for tiden. Økonomisk krise, ledighetskrise, politisk krise, miljøkrise, ressurskrise, klimakrise etc. Verdens ledere klør seg både her og der for å finne kriseløsninger. Men de finner ingen nye utveier, de griper til den gamle - og dårlige oppskriften, den som er krisenes mor. Når for eksempel et land står i dyp gjeld med 25 prosent av yrkesaktiv befolkning på ledighets trygd, så ville det vel være lurt å dele på arbeidet? Hvorfor ikke benytte anledningen til å innføre 5 timers arbeidsdag?      

Når de fleste land i EU har nullvekst, selv Tyskland står foran en resesjon, blir det inngått «lure avtaler» for å utvide markedet. Således har EU og USA blitt enige om tollettelser og felles regler og standarder for produksjon av forbruksvarer. Avtalen kalles Transatlantisk handels- og investerings partnerskap, TTIP.

 

Det betyr i praksis at varenes innebygde breakdown skal ytterligere skjerpes. Skoene og pc'en, kjøleskapet og bilen, mobilen og skjorta – skal få kortere levetid. Slik får vi opp produksjonsvolumet og profitten. Investorer og finansfyrster får både bedre humør og investeringslyst med positive tall på børsen som belønning.

 

Apropos børsen, Statoil taper som kjent flere titalls milliarder på lav oljepris og må se bare røde tall. Men allikevel ligger utbyttepolitikken fast, den som skal øke for hvert år. I år betyr det at aksjonærene får utbetalt 24 milliarder kroner. Statoil må nå kutte i investeringer, si opp folk og låne penger for å betale investorene. Utrolig, men sant skal vi stole på finansdirektør Torgrim Reitan.

Kommuneøkonomien er nå så svekket på grunn av reduserte skatteinntekter at det går ut over gamle og pleietrengende. Men hvorfor må da regjeringa absolutt kutte skatteinntektene og pøse ut milliarder til folk som vasser i penger fra før?

 

Vi står overfor en alvorlig global trussel. Klimakrise. Alle vet og forstår, fra bonden i Kina til fiskeren på Grønland, fra drosjesjåføren i USA til finansfyrsten i Russland. Alle vet at vi må få ned forbruket av fossilt brensel, kull, olje og gass. Alle vet unntatt den norske regjering! I alle fall later de som de ikke vet. De gjør kanskje det som vi med urett har beskyldt strutsen for, nemlig å stikke hodet i sanden når fare truer?

 

Ja, hvordan kan man ellers forklare disse merkelige beslutninger til vår blåblå regjering med finansminister Siv Jensen? Tolv prosent kutt til Klima- og miljødepartementet, åtte prosent kutt til Miljødirektoratet, kutt i bilavgifter, kutt til miljøorganisasjoner, men. Men den samme regjeringa åpner nå flere blokker i Barentshavet for oljeboring tett opp under iskanten, i verdens mest sårbare områder. Hvordan er det mulig?

 

Hvordan er det mulig at «folk flest» ikke blir mer opprørt? Har det blitt sånn at «folk flest» sitter avpolitisert og klistret foran skjermen bare for å se Salmeboka minutt for minutt? Eller? Jeg bare spør...