HVA SLAGS LAND VIL DU HA?

Tenk deg en folkeavstemning der du skal være med å avgjøre Norges forhold til våpenproduksjon, våpeneksport og krig.  

Du vet jo at bare i løpet av de siste 30 år har Norge deltatt i åtte kriger: Gulfkrigen mot Irak, invasjonen i Somalia, krigen i Bosnia, Kosovokrisen, Irakkrigen, krigen i Mali, den 19 år lange krigen i Afghanistan, krigen mot Libya. 

Den siste var mest grusom der Norge og USA la Libya i ruiner med titalls tusen drepte sivile. Norge sendte seks F-16 kampfly som slapp 600 bomber der pilotene sto fritt til å velge bombemål. 

De tok visst feil noen ganger av fienden og folk i bryllupsfest, tok feil av barneskoler og våpenlagre. Det er jo menneskelig å feile... 
Bombingen ble beordret av daværende statsminister Jens Stoltenberg (AP). 

Er det greit for deg?

Som kjent er Norge et NATO medlem, North Atlantic Treaty Organization, grunnlagt av 12 land i 1949 som en forsvarsallianse. Den gangen var fienden Sovjetunionen, en union som ble oppløst i 1991. Men NATO ble ikke nedlagt, tvertimot. NATO har vokst til 30 medlemsland med en militær kapasitet 15 ganger større enn fienden, Russland. Tidligere statsminister Jens Stoltenberg (AP) er NATOs øverste leder. USA og NATO bedriver nå en enorm militær styrkeoppbygging i Europa med stadig flere soldater, flere atomvåpen og flere militære baser langs grensa til Russland. 

Er det greit for deg?

Medlemskapet forplikter og Solberg regjeringa legger til rette med penger, våpen og med «landet sitt». 

USA utvider stadig antall soldater og antall militære øvelser her i landet. 

Nå øver de amerikanske bombeflyene av typen «B-1 Lancer» sammen med våre F-35 kampfly i angrepsformasjon over norsk og svensk luftrom. Opprinnelig var det forbud mot atomvåpen på norsk jord. Men nå tillater regjeringa at bombeflyene bærer atomvåpen, og det samme med de amerikanske atomdrevne ubåter som får legge til kai i Tromsø.

Er det greit for deg?

I forhold til miljø og klima er det greit å vite at et F-35 kampfly bruker under marsjfart drøye 70 liter drivstoff i minuttet. Med full tank vil flyet kunne være 2 timer i lufta med en rekkevidde på 2000 km. Flyet har da avgitt 19,5 tonn klimagasser til atmosfæren. 

En bensindrevet bil med et forbruk på 0,75 liter per mil må kjøre omtrent 26.000 km før samme mengde utslipp av karbondioksid. 

Er det greit for deg?

Norge har gjennom flere år trosset forbudet mot å selge våpen direkte til krigførende land som for eksempel til Saudi-Arabia med sin bestialske krigføring mot det lutfattige nabolandet Jemen, godt hjulpet av USA. 

Nå selger Norge krigsmateriell indirekte via De forente arabiske emirater og til Qatar med eget salgskontor i Abu Dhabi. Sett i forhold til folketallet ligger nå «fredsnasjonen Norge» som nummer to i verden som våpeneksporterende land, riktignok et godt stykke bak USA.

Er det greit for deg? 

Er det greit at Norge har blitt en krigsnasjon som et lydrike under USA?

«Det er helt sant, det sto i avisa!»

I riktig gamle dager var det faktisk et gyldig argument. Avisa var et sannhetsvitne, avisa kunne vi stole på. 

Store Norske Leksikon definerer journalistikken slik: «Journalistikk er det å hente inn, bearbeide og formidle nyheter og opplysninger til publikum gjennom ulike medier som aviser, magasiner, radio, fjernsyn eller Internett». 

Men i dag må vi ta medienes nyheter og informasjon med en stor klype salt. Hvorfor det? Det samme leksikonet gir en begrunnelse: 

«Den senere tiden er journalistikken utsatt for press fra såkalte falske nyheter eller misinformasjon som kan svekke folks tillit til pressen og være til hinder for demokratiet».

Men mye av dette presset kommer fra mediene sjøl i sin kamp for å overleve i konkurransen om markedsandeler. Og markedet er deg og meg med vår nysgjerrighet og vårt behov for informasjon. Derfor blir overskriftene utformet som lukene i en adventskalender; hva skjuler seg bak? «Slik får du bedre sex» - «Derfor bader hun naken...» - «Dette er verre enn covid-19» o.l.

Redaksjonell slagside er også noe vi bør bli bevisst på. Slagside i forhold til mediets eierskap. Redaktøren står nok ikke fritt til å publisere alt mellom himmel og jord. I alle fall ikke det som gir eieren mindre profitt, eller som imøtegår eierens politiske ståsted.

VG eies av Schibsted Norge som også eier Aftenposten og en rekke andre aviser. Schibsted Norge eies igjen av det børsnoterte selskapet Schibsted ASA som er fordelt på flere amerikanske selskaper kontrollert og notert på Wall Street. 

Det forplikter!

Og forpliktelsen sørger VGs politiske redaktør for med holdninger som tilhører den kalde krigens dager, dengang da VGs propaganda ble identisk med hjernevask.

Hanne Skartveit ber fortsatt sine intervjuobjekter om å gjøre rede for sitt forhold til Gud og til Kommunismen. 

Hun deler fortsatt verden inn i de slemme, altså Russland, og de gode, altså USA. 

I sine kronikker bruker hun kun to farger for å beskrive verdens tilstand; østover er svart, vestover er hvitt. I tillegg ynder hun å komme med sin slengbemerkning: «... det vodkadrikkende folket vi har til nabo». Men Skartveit er ei modig kvinne siden hun risikerer å bli oppfattet som mindre begavet...

Hva med faktisk.no?

«Faktisk.no AS er en ideell organisasjon og uavhengig redaksjon for faktasjekk av samfunnsdebatten og det offentlige ordskiftet i Norge».

En uavhengig redaksjon med eiere som VG/Schibsted + Dagbladet, ett av Aller Media sine 23 tidsskrifter som igjen er eid av det internasjonale børsnoterte Aller Holding AS. 

I tillegg har faktisk.no også eiere som TV2 og mediekonsernene Amedia og Polaris Media. 

Vil ikke eierne ha «et ord med i laget» når sannheten skal forvaltes? 

En annen og relativ ny metode for å fortelle folk hva som er faktisk dukket opp i februar 2017. 

Da erklærte USAs president mediene for folkets fiende, hvilket ble hans daglige budskap. Så når mediene er fienden, er det bare presidentens egne ord som forvalter fakta. 

Og presidenten vet meget godt at dersom en løgn gjentas ofte nok blir det til slutt en sannhet. Nå er ikke det noen ny kunnskap. Vi kjenner godt til den, også her hjemme. 

Så nei, det trenger ikke være sant fordi det står i avisa!

SKAL VI GJØRE EN VRI, ELLER?

De fleste land har bekjempet coronaviruset ved å stenge ned nesten all aktivitet i arbeidsliv, idrett og sosiale møtesteder som restauranter og puber. Alt av forbruk har gått drastisk ned i løpet av et par måneder. 

Det har resultert i dempet rovdrift på naturressurser, mindre forurensning, mindre energiforbruk og reduserte utslipp av klimagasser. Nå kom jo ikke det som noen overraskelse. Vi har hele tiden visst om sammenhengen mellom forbruk og belastninger på miljø og klima, men det var jo greit å få det bekreftet selv om det dessverre måtte føre til en rekke dødsfall.

Naturlig nok blir det reist spørsmål om å endre samfunnet slik at de positive sidene kan beholdes også etter at epidemien er overvunnet. To områder peker seg ut; Borgerlønn og Planøkonomi. 

Borgerlønn er det samme som en garantert grunninntekt til alle landets borgere etter fylte 18 år. Inntekten skal erstatte andre sosiale ytelser og være lavere enn en gjennomsnittlig arbeidsinntekt, slik at mottagerne skal fortsatt være motivert til å delta i arbeidslivet av økonomiske årsaker. 

Men den skal være høy nok for at alle kan leve et liv i verdighet med mulighet for å delta i samfunnet. Borgerlønn utbetales på samme måte som barnetrygden. Mange land har utprøvd dette med positive resultater som viser at statens utgifter vil faktisk bli mindre. Hele byråkratiet knyttet til for eksempel NAV kan legges ned med sine 15.000 ansatte sammen med en rekke kontorer og bygninger over hele landet.

Men kanskje vil en borgerlønn føre til at folk velger å sitte hjemme, riktignok på et lavt materielt nivå, i stedet for å ta seg en jobb? Det er ingen grunn til bekymring!

Hvordan da? Jo, fordi vi er mennesker. Og mennesker er sosiale dyr som i sine gener har nedarvet behovet for samarbeid og deltagelse i «flokken». Vi er nysgjerrige og utforskende, vi ønsker å prøve oss sjøl, hva kan jeg, hva får jeg til, etc. Det fører igjen til et ønske om utdannelse, jobb og en yrkeskarriere.

Det som kan bli den største utfordringen er å fastsette størrelsen på lønna siden inflasjon og kontinuerlig økonomisk vekst driver prisene oppover. 

Det er for eksempel ganske så brutalt å gjøre «hjemmet» til et markedsobjekt. Særlig i et land som Norge der vi fryser i hjel i ti av årets tolv måneder! 

En borgerlønn kan ikke dekke bolighaienes grådighet eller investorenes spekulasjoner etter profitt i eiendom. 

I dag stenges et stort antall unge mennesker ute fra boligmarkedet siden det er for dyrt, hvilket igjen skaper klasseskiller mellom de som har rike foreldre og de som ingen har.

Vi må nok finne oss i at markedet erstattes med en økonomisk plan. 

En plan som skal sørge for et godt og trygt materielt liv, men som tar farvel med all overdådig luksus, farvel til «knapper og glansbilder». En planøkonomi sammen med vår tids enorme datakraft vil sørge for en rettferdig fordeling av samfunnets goder. En planøkonomi vil kunne yte solidaritet med kommende generasjoner. En planøkonomi vil kunne styre forbruk og produksjon basert på vitenskapelig dokumentasjon, basert på vett og ikke profitt. Og det med bærekraft som mål. Alle vet jo at det å ta de riktige valg gir en god følelse. 

Vi mennesker er så heldige å ha fått formelen bakt inn i våre gener, den lyder slik: 

Rettferdighet +

Solidaritet =

Samvittighet

..., men USA har ingen fredsdag å feire!

Total krigføring innebærer drap på flest mulig sivile i den hensikt å presse fiendens regime til å overgi seg. Allerede under andre verdenskrig tok USA i bruk teppebombing av byer uten militær betydning som Hamburg, Dresden, Berlin m.fl. 

Det fantes heller ikke militære installasjoner i de japanske byene Hiroshima og Nagasaki som ble utslettet med to atombomber august 1945. Hundre tusen ble drept momentant, hundre tusen døde langsomt av stråleskader. Det er bare en total forakt for menneskeliv som kan utløse et slikt bestialsk barbari.

Andre verdenskrig krevde 518.500 amerikanske liv. Russland/Sovjet ofret 27.100.000 menneskeliv. I USA falt det ikke ei bombe, alt var intakt, all industri og infrastruktur. Russland/Sovjet var bombet til ruiner, all industri og infrastruktur måtte gjenoppbygges.

Ved krigens slutt sto ordrebøkene tomme for store deler av USAs industri, særlig våpenindustrien. Verden slikket sine sår. 
Senator George C. Marshall foreslo å trykke opp en mengde dollar, rundt 14 milliarder, som lån og investeringer til 18 europeiske land. Dette ble kjent som «Marshallhjelpen», egentlig hjelp til selvhjelp siden Europa fikk dollar for å kjøpe varer fra USA. USAs økonomi vokste raskt, særlig våpenindustrien. Men den ble avhengig av et kontinuerlig forbruk av militært materiell. Det betydde konflikter og kriger over hele verden som fortsetter i vår tid.

General og president Dwight D. Eisenhower forsto tidlig hvordan USAs økonomi ville utvikle seg med en industri helt avhengig av militær aktivitet, hvilket han advarte mot i sin avskjedstale 17. januar 1961. The military-industrial complex gjennomsyrer hele det amerikanske samfunn, advarte han.

Advarselen ble som kjent ikke fulgt. USA har etter 1945 påført 37 andre land, regimeskifter, drepende sanksjoner og kriger som har kostet titalls millioner mennesker livet, sivile av begge kjønn, unger som gamle.  

Krigene koster penger og krever fiender. USA må stadig låne mer for å holde krigsindustrien intakt, og Russland har fått æren av å være fiende nummer en. USA har pantsatt over hundre prosent av sitt GDP (BNP) med en utenlandsgjeld som nærmer seg 23.000 milliarder dollar, hvorav 15 prosent er lån fra Kina!

 I følge SIPRI er USAs militære budsjetter 11 ganger større enn Russland sitt, og øker for hvert år. NATOs 29 land har til sammen 15 ganger større militærbudsjetter enn Russland. Allikevel oppfordrer Jens Stoltenberg, NATOs generalsekretær, medlemslanda om å øke sine militære budsjetter, hvilket de gjør.

I vår tid med miljø- og klimakrise må det være lov å spørre, trenger vi enda flere våpen? Trenger vi enda større militære budsjetter? 
Nei, det er ikke hva verden trenger i dag, bortsett fra USA for å vedlikeholde sitt militær-industrielle kompleks. Det går enormt med energi og fossile brensler til verdens militære sektor. En sektor som bidrar mest til forurensning og utslipp av klimagasser til atmosfæren.

Krigsimperiet USA er i ferd med å synke, heldigvis.

Spørsmålet blir hvem som går med i dragsuget? 
Blir det oss? 
Norge, USAs lydrike?

KAPITALENS nyttige IDIOTER!

Hvem kan utsmykkes med tittelen idiot? 

Jo, enhver som streber etter en stadig større berikelse på bekostning av et ødelagt livsgrunnlag, det som vedkommende er avhengig av for å holde seg i live. 

I psykiatrien kalles en slik adferd for Selvskading.

Gjelder det våre politikere også? Ja, i første rekke gjelder det dem, de som styrer landet på vegne av oss, stortingsrepresentanter og regjeringsmedlemmer. De som bruker budsjetter, kroner og øre, som styringsverktøy. De som babler i vei om miljø og klima med uforståelig tungetale, ofte fremført med to tunger...

De som tror at el-bilens batterier, vindturbiner, solcellepaneler – og avansert våpenteknologi kan kjøpes i butikken som om de faller ferdig produsert ned fra himmelen. Derfor forstummer idiotene når spørsmålet blir stilt;

Hvor mye energi går med til de enorme gruvene der ressursknappe mineraler og sjeldne jordarter utvinnes? Hvor mye energi går med til transporten av råvarene? Hvor mye energi går med til foredling, produksjon, transport og montering? Hvor mye energi går med til vedlikehold og fornyelse av et vindkraftverk med maks 20 års levetid for turbinene? De som blir til søppel? I Tyskland byttes det ut for tiden 7000 turbiner som har gjort Energiewende til et mareritt! (ref. der Spiegel). 

Hvor store miljøpåkjenninger er vi villige til å påføre planeten vår?

Vi vet at regnskogen er helt nødvendig for å opprettholde livet på jorda vår. Allikevel fjerner vi mennesker hvert år et areal som tilsvarer Danmark, takket være en stadig økende etterspørsel for soya og palmeolje. De store globale selskapene hugger og brenner regnskogen som erstattes av plantasjer. 

Norge er i forhold til folketallet en av verdens største bidragsytere med 75 prosent soya i fôret til oppdrettslaksen. 

Idiotene i regjeringsbygget tilstreber 40 prosent innblandet palmeolje i drivstoffet til bilene våre! Det vil nemlig glede importørene og profitørene, fortsatt med statlige subsidier.

Regjeringa tilbyr fjordene våre omtrent gratis til evig tid, hvilket gir laksemilliardærene enorme profitter i størrelsen hundrevis av milliarder kroner hvert år. Børsnoterte multinasjonale selskaper eier og kontrollerer det meste av oppdrettsnæringen her i landet. Derfor går det meste av profitten til utlandet.

Regjeringa har innført et kvotesystem som favoriserer de med størst kapital og de med de største båtene. Industrifisken er så godt som utryddet og matfisken er overfisket. Denne ordningen tapper kysten for lokal fiskeflåte som igjen fører til fraflytting. Dette som et ledd i idiotenes sentraliseringspolitikk fordi den er lønnsom! Lønnsom i kroner og øre!

Sånn kan vi blottlegge politikken til landets tragiske ledelse på område etter område. Men de har vel ikke noe valg siden de er underlagt et økonomisk system som er dømt til å vokse eller dø. 

Derfor blir idiotenes oppgave å tilrettelegge for stadig flere profitable investeringer, som for eksempel å etablere en vindkraftindustri. 
Idiotene må sørge for et stadig økende forbruk, et stadig økende BNP, en stadig større akkumulert kapital. Idiotene må sørge for at de rike blir enda rikere! Derfor skrives det nå et nytt kapittel i historieboka med tittelen Kapitalens nyttige idioter!