SKAL VI GJØRE EN VRI, ELLER?

De fleste land har bekjempet coronaviruset ved å stenge ned nesten all aktivitet i arbeidsliv, idrett og sosiale møtesteder som restauranter og puber. Alt av forbruk har gått drastisk ned i løpet av et par måneder. 

Det har resultert i dempet rovdrift på naturressurser, mindre forurensning, mindre energiforbruk og reduserte utslipp av klimagasser. Nå kom jo ikke det som noen overraskelse. Vi har hele tiden visst om sammenhengen mellom forbruk og belastninger på miljø og klima, men det var jo greit å få det bekreftet selv om det dessverre måtte føre til en rekke dødsfall.

Naturlig nok blir det reist spørsmål om å endre samfunnet slik at de positive sidene kan beholdes også etter at epidemien er overvunnet. To områder peker seg ut; Borgerlønn og Planøkonomi. 

Borgerlønn er det samme som en garantert grunninntekt til alle landets borgere etter fylte 18 år. Inntekten skal erstatte andre sosiale ytelser og være lavere enn en gjennomsnittlig arbeidsinntekt, slik at mottagerne skal fortsatt være motivert til å delta i arbeidslivet av økonomiske årsaker. 

Men den skal være høy nok for at alle kan leve et liv i verdighet med mulighet for å delta i samfunnet. Borgerlønn utbetales på samme måte som barnetrygden. Mange land har utprøvd dette med positive resultater som viser at statens utgifter vil faktisk bli mindre. Hele byråkratiet knyttet til for eksempel NAV kan legges ned med sine 15.000 ansatte sammen med en rekke kontorer og bygninger over hele landet.

Men kanskje vil en borgerlønn føre til at folk velger å sitte hjemme, riktignok på et lavt materielt nivå, i stedet for å ta seg en jobb? Det er ingen grunn til bekymring!

Hvordan da? Jo, fordi vi er mennesker. Og mennesker er sosiale dyr som i sine gener har nedarvet behovet for samarbeid og deltagelse i «flokken». Vi er nysgjerrige og utforskende, vi ønsker å prøve oss sjøl, hva kan jeg, hva får jeg til, etc. Det fører igjen til et ønske om utdannelse, jobb og en yrkeskarriere.

Det som kan bli den største utfordringen er å fastsette størrelsen på lønna siden inflasjon og kontinuerlig økonomisk vekst driver prisene oppover. 

Det er for eksempel ganske så brutalt å gjøre «hjemmet» til et markedsobjekt. Særlig i et land som Norge der vi fryser i hjel i ti av årets tolv måneder! 

En borgerlønn kan ikke dekke bolighaienes grådighet eller investorenes spekulasjoner etter profitt i eiendom. 

I dag stenges et stort antall unge mennesker ute fra boligmarkedet siden det er for dyrt, hvilket igjen skaper klasseskiller mellom de som har rike foreldre og de som ingen har.

Vi må nok finne oss i at markedet erstattes med en økonomisk plan. 

En plan som skal sørge for et godt og trygt materielt liv, men som tar farvel med all overdådig luksus, farvel til «knapper og glansbilder». En planøkonomi sammen med vår tids enorme datakraft vil sørge for en rettferdig fordeling av samfunnets goder. En planøkonomi vil kunne yte solidaritet med kommende generasjoner. En planøkonomi vil kunne styre forbruk og produksjon basert på vitenskapelig dokumentasjon, basert på vett og ikke profitt. Og det med bærekraft som mål. Alle vet jo at det å ta de riktige valg gir en god følelse. 

Vi mennesker er så heldige å ha fått formelen bakt inn i våre gener, den lyder slik: 

Rettferdighet +

Solidaritet =

Samvittighet