tirsdag 30. november 2010

Spionen Arne Treholt – et bestillingsverk?

20. januar 1984 ble Arne Treholt arrestert og siktet for spionasje til fordel for daværende Sovjetunionen.  Rettssaken som ble avsluttet 20. juni 1985, endte med å dømme vedkommende til 20 års fengsel.
Jeg fulgte rettssaken gjennom media, og jeg husker at jeg reagerte med tvil, det var liksom noe som ikke stemte helt, det var noe som skurret...

Han ble nemlig dømt på indisier i forhold til om han hadde overlevert hemmelige dokumenter som kunne skade Norges sikkerhet.  Beviset, eller rettere sagt indisiet, var en stresskoffert full av penger som han skulle ha mottatt av en KGB agent.  (KGB = den sovjetiske etterretningstjenesten).  Logikken var like enkel som tvilsom; du har mottatt penger fra fienden, ergo er du spion!

Daværende byråsjef i UD, Arne Treholt, hadde sammen med havrettsminister Jens Evensen forhandlet fram en fiskeriavtale med Sovjetunionen i januar 1978, den såkalte Gråsoneavtalen.  En avtale som var svært mangelfull, og som måtte reforhandles hvert år.  En avtale som har fungert dårlig for begge parter i i forhold til å utvinne ressursene i Barentshavet.  Først i år har Norge og Russland kommet fram til en endelig og tilfredsstillende avtale for dette enorme havområdet.

Arne Treholt har da også innrømmet at han hadde uformelle samtaler på si med KGB, og at han har vist dokumenter og forhandlings underlag, i den hensikt å oppnå gode løsninger for begge parter, men gjorde dette han til spion?

Treholt ble dømt til 20 års fengsel under en konservativ regjering, med Høyres Kåre Willoch som statsminister.
Etter Sovjetunionens fall ble han benådet og satt fri 3. juli 1992, og det under en Arbeiderparti regjering med Gro Harlem Brundtland som statsminister.  Han sonet bare åtte og et halvt år av dommen...

Nå blir det avslørt at det såkalte pengebeviset sannsynligvis var falskt, plantet av politi og påtalemakt.  Det avsløres også at politiets etterforskningsmetoder var ulovlige.

Det er viktig å tenke på at 1983 regnes for det kaldeste året i den kalde krigen mellom USA og Sovjet, mellom NATO og Warsawapakten.  Atom opprustinga nådde nye høyder, begge parter hadde et atomvåpen arsenal som kunne utslette alt liv flere ganger. Sovjetiske ubåter ble oppdaget i norske fjorder, og grensekrenkelser av sovjetiske fly. Norge nektet samtidig USA å opprette baser med atomvåpen her i landet.  Men samtidig innrømmer statsminister Kåre Willoch i et NATO dokument at Finnmark er meget velegnet, med sin spredte befolkning og nesten fjellfrie topografi, til å anvende atomvåpen i en eventuell krig.  (han er, så vidt jeg vet, ikke arrestert for landsforræderi...)

Den norske, konservative Høyre regjeringen trengte kanskje å bevise at Norge virkelig var til å stole på, en sann venn av USA og en av de flinkeste elevene i NATO klassen. Hvorfor ikke vise at politisk ledelse, politi og etterretning, fungerte tilfredsstillende i forhold til USAs interesser?  Hvorfor ikke fakke en spion?

Jeg vet ikke.  Men det jeg vet er at i krig og kjærlighet er alt tillatt, og at i det store politiske og militære maktspillet, er det ingenting som heter fair play.

lørdag 27. november 2010

Den gode latter og assosiasjonen.

Når du våkner med ømme muskler i mellomgolvet er det tre mulige årsaker, enten har du vært i treningsstudio, fått juling eller du har ledd lenge og godt.

Det siste var heldigvis tilfelle for mitt vedkommende.  Men hvordan kunne det la seg gjøre når du sitter i ring sammen med tretten, fjorten thaier på et plast underlag på bakken – og ikke behersker språket?  Joda, man kunne ikke klage på stemningen, takket være mye god mat, øl og whisky plassert i sirkelens midte, og alle hadde det gode smilet på leppene og varmen i øynene.

Men det som vanligvis får meg til å le, er jo at noen forteller en god vits, eller jeg leser en morsom beskrivelse, eller jeg ser et morsomt TV show.  Det vil si et TV show uten lattermaskin, det bare provoserer meg. Latter smitter, heter det, men jeg er så sta at ingen skal diktere hva jeg skal le av eller når jeg skal le ved å starte en lattermaskin!  Derfor kan ikke jeg se på amerikanske humor serier, ganske enkelt fordi jeg ikke forstår humoren og fordi lattermaskinene går stort sett hele tiden.


Men jeg kan fortsatt le når jeg tenker på Oluf, alias Arthur Arntzen, når han skulle gi barnebarnet flaskemelk.  Ungen slo seg helt vrang, spyttet ut smokken, hylte og skrek.
Bestefar ble tydeligvis mer og mer oppgitt for til slutt å utbryte:
- nei, nei, nei, no må ikkje barnet være hæstkuk!

Eller sketsjen med Wesensteen der Wesenlund er tannlege og Harald Heide Steen er pasient.  Med boret i handa klarer Wesenlund å presse pasienten til å innrømme at Volvo er italiensk..., og hvis jeg husker rett så måtte Harald Heide Steen innrømme at Volvo har seks sylindre når Rolv Wesenlund roper til assistenten; hundre gram amalgam, takk!
Herregud for noen herlige scener.

Men tilbake til gårsdagens bakkeparty (å sitte på bakken er jo en stor fordel for de som blir overstadig beruset...:)), vi hadde altså ikke språk bortsett fra noen stikkord på thai og engelsk.
Men det er viktige ord som, ja, nei, takk, happy, unger, imorgen, good, no good, love, see you, o.l.
Hvordan kunne vi sitte i flere timer, flire og le til langt på natt?
Jeg lo noen ganger så tårene rant.
Jo, i dag har jeg tenkt gjennom det her...., og stikkordet er assosiasjon.

Uansett hvor på planeten man befinner seg så har menneskene noe helt fundamentalt felles, vår felles eiendom, som blant annet forholdet til mat, bolig, klær, kjærlighet, kropp, elskov, utseende, unger, ung og gammel, vennskap, å eie, å miste....
Dersom man med de få ord, sammen med mimer og geberder, oppnår å få fellesskapet i samme modus så og si, slik at vi har de samme tankene i hodet, slik at vi assosierer likt.  Ja, da er vi jo på samme bølgelengde og kan le eller gråte over de samme tingene.

Nå husker ikke jeg alt som vi lo av, men jeg husker Ton, taxi sjåføren, fortelle om den gangen for flere år siden, da han lærte sine første engelske ord av en amerikaner, nemlig hvordan han skulle hilse passasjerer velkommen ved å si «fucked up» og samtidig stikke langfingeren i været!
- Jeg øvde og øvde, forteller Ton, og når neste passasjer kom, en utlending, så ropte jeg «fucked up» og stakk høyre langfinger i været!
Lite forsto jeg av det hele da jeg plutselig fikk meg en på kjeften!

Vi lo så vi velta overende...:).

torsdag 25. november 2010

Biskop Kvarme: Sex er en gave fra Gud!

«Gud skapte mennesket i sitt bilde». Ja, så blir det sagt av de som vet hvordan vi ble til, blant annet av de som kaller seg prester og biskoper.
Allikevel avskyr kirken å berøre emnet seksualitet, der i gården heter det forplantning og det helst i et mørkt rom under dyna.

Ikke rart biskop Kvarme og kirken måtte reagere på sogneprest Einar Gelius sin bok «Sex i Bibelen», hvor det avsløres blant annet at også homofili var utbredt på den tiden det gamle testamente beskriver.  Dessuten har jo Gelius opptrådt så utradisjonelt at han er sikkert siktet for flere alvorlige forbrytelser, blant annet å vie et par i en telefonkiosk.

Slikt går bare ikke an!

Skapt i Guds bilde må jo bety at vi er skapt med tilsvarende egenskaper og drifter som Gud sjøl.  Han, eller hun?, har vel ikke skapt oss mennesker med løpetid hele året gjennom et langt liv, bare for å jævles med folk?

Men hvorfor har kirken gjort sex til noe syndig, hvordan og hvorfor?  Svaret er enkelt og innlysende; statens makthavere har behov for å holde befolkningen i sjakk, undertrykke den, og det helst med et minimum av ressurser.  Man trenger ikke soldater og piggtråd til en befolkning som undertrykker seg selv.  Det var keiser Konstantin den store som på 300 tallet gjorde kristendommen lovlig og etter hvert til Romerrikets statsreligion.  Dermed var det duket for et intimt samarbeid mellom stat og kirke.  Staten sørget for sikkerhet og ressurser til kirken.  Kirken sørget for å undertrykke befolkningen ved å syndiggjøre alminnelige, biologiske drifter.  Seksualiteten var ypperlig egnet til dette formål.  Selv tanker sprunget ut av seksuelle fantasier var synd. Tenk hvor mange millioner mennesker opp gjennom tidene som har brukt hele livet sitt til å problematisere og forakte seg selv.

Det syndige menneske er helt ufarlig både for stat og kirke!

Derimot var det ikke problematisk å sende horder av såkalte misjonærer verden rundt med Bibelen i den ene handa og sverdet i den andre, de drepte, plyndret og ranet!

Det var heller ikke problematisk for kirken å opprette inkvisisjonen, et torturkammer som selv nazistene var imponert over.  De som overlevde torturen ble dømt til døden ved henging eller ved å bli brent på bålet.  Hvor mange som ble henrettet i Europa gjennom flere århundrer, og da fortrinnsvis unge kvinner, vites ikke med sikkerhet.  Det man vet er at store områder var i perioder helt renset for hekser...

Biskop Kvarme, du burde se til Sverige, nærmere bestemt til Lövstad. 
Der finner du Orgasmens Madonnas Kirke med en kardinal som preker om en Gud som har gitt seksualiteten som en gave til mennesket og orgasmen som en guddommelig opplevelse!
 
 
 
 
 

tirsdag 23. november 2010

Dan Brown hadde rett, antimaterie i CERN!

I boka «Engler og Demoner» blir Vatikanstaten truet med utslettelse ved hjelp av antimaterie.  Dan Brown, også forfatter av den mer kjente boka «daVinci koden», lot skurken stjele noen gram antimaterie i CERN, forskningssenteret for partikkelfysikk i Sveits, og frakte det til Roma i den hensikt å utslette Vatikanstaten.

Det er også tidligere produsert antimaterie atomer, men siden de utslettes øyeblikkelig når de kommer i kontakt med vanlige materie, har forskernes utfordring derfor vært å konstruere metoder for oppbevaring.
Flere gram antimaterie i en beholder fraktet til Roma, er altså et resultat av den dyktige forfatters fantasi.
Men det nye og grensesprengende som har skjedd i CERN i november i år, er nettopp det å ha utviklet metoder som gjør det mulig å oppbevare denne antimaterien, i alle fall en kortstakket stund....

Etter mange års arbeid klarte forskerne å holde 38 atomer av anti-hydrogen på plass i en beholder i et tiendels sekund.  I forsknings øyemed er dette en revolusjon, siden forskerne nå har en mulighet til å studere dette mystiske stoffet nærmere.

Antimaterie er som navnet sier, det motsatte av materie.  Materien, du og jeg, stjerner og planeter, ja alt vi kan sanse er bygget opp av atomer.  Atomet med sine positivt ladde protoner og elektrisk nøytrale nøytroner, pakket sammen i atomets kjerne, og med de negativt ladde elektroner som kretser rundt kjernen, er velkjent fra naturfaget i grunnskolen.

Anti atomet har også nøytrale nøytroner, men negativt ladde protoner og positivt ladde elektroner som da bytter navn til positroner.

Når materie og antimaterie møtes, utsletter de hverandre gjennom et kraftig lysglimt, det frigjøres enorme mengder energi i form av gammastråling.  Verdens kraftigste hydrogenbombe, den russiske Tsar Bomba på 50 megatonn TNT, kan erstattes med et kilo antimaterie!
Science Fiction forfattere har lenge brukt antimaterie som drivstoff til sine romskip, og NASA er i full gang med å utrede muligheten til å gjøre det samme.  I slike romskip vil det ikke være noe problem med oppbevaringen siden antimaterien kan produseres i atomreaktorer og forbrukes med en gang.

Men prislappen er foreløpig svært høy, antimaterie er nemlig verdens dyreste stoff.

Det har eksempelvis kostet rundt en milliard norske kroner å produsere en milliarddels gram antimaterie som er blitt brukt til materie-antimaterie-kollisjoner!

Allikevel er det småpenger vi snakker om dersom vi sammenligner med hva menneskeheten bruker av ressurser på produksjon av våpen og krigføring.  I følge det svenske forskningsinstituttet, SIPRI, passerte vi i fjor 9000 milliarder kroner, det vil si over førti stabler med kronestykker mellom jorda og månen!

Når menneskeheten blir voksen og legger ned våpnene, ja da har vi ressurser i fleng til både å forske og utforske!
 

søndag 21. november 2010

Endelig Loy Krathong Festival!

Endelig har vi kommet til den tolvte måneden i den thailandske månekalender, som tilsvarer november i den vestlige.  Og vi har kommet til den dagen da det er fullmåne og springflo.  Det er duket for en av Thailands aller største og tradisjonsrike festivaler, Loy Krathong.  (Loy kan oversettes med å flyte, og krathong med flåte).

Krathongen lages av bladene på bananpalmen, eller man kan bruke halve kokosnøtter.  De dekoreres med blomster, særlig viktig er lotusblomsten.  I krathongen settes det stearinlys og røkelse, og den er klar for å settes på vannet.  I løpet av kvelden og natta vil millioner av mennesker over hele landet sette disse vakre, små flåtene på vannet i elver og kanaler.
Offentlige institusjoner lager store flåter som gjerne stiller til konkurranse med andre om hvilken som er vakrest.  Og de er eventyrlige!

Dersom det er vindstille og havet går mot fjære, så er det også fullt mulig å sette ut krathongen fra stranda.  Det er nemlig viktig at stearinlyset brenner lengst mulig, det betyr et langt og lykkelig liv.  Idet man setter krathongen på vannet skal man be om å bli kvitt alt gammelt rusk som sinne, bitterhet, hat og hevntanker, og heller be Moder Vann om et langt og godt liv.



Skikken fra nord Thailand har med årene spredd seg til hele landet, nemlig på denne Lysets Festival å sende opp varmluft ballonger, med de samme ønsker og forventninger som for krathongene.

Tradisjonen med Loy Krathong stammer sannsynligvis fra India som en Hindu festival for å takke og hedre den livgivende elva Ganges med lysende små flåter.  Buddhist munkene i Thailand overtok skikken, men da i den hensikt å beære Lord Buddha, Siddharta Gautama.

I dag er det nok for de aller fleste rett og slett en fridag og festdag med skikker som kan spores flere hundre år tilbake.

Damene er ferdig sminket, herrene er kledd i sin fineste stas, og krathongene ligger klare i bagen. 
Jeg har vært en tur på 7Eleven og kjøpt ei flaske whisky til trettifem kroner..., ja, det må da være lov med et lite vorspiel på en sådan dag, eller hur?

I alle fall, vi er klare for Loy Krathong!
 
 
 

torsdag 18. november 2010

Jesus, hvor var han, og hvor døde han?

Ja, er det ikke egentlig litt merkelig at det ikke fortelles hvor Jesus befant seg fra han var seksten til tjueni år gammel?  Kirken har vel prøvd å gi en forklaring, nemlig at han vandret rundt i ørkenen og bygde opp sin åndelige dimensjon gjennom veiledning av sin far i himmelen.

For noe sprøyt!

Det er hevet over enhver tvil at den historiske Jesus gikk i buddhistisk skole i Kashmir, området mellom Pakistan og India.  Der ligger han også begravet i gamlebyen til Srinagar, i en bygning som kalles Rozabal.  Rozabal er en forkortelse for Rauza Bal, som betyr «graven til en profet».  På en inskripsjon opplyses det at her hviler Yuz Asaf.
Yuz Asaf er det lokale språkets navn for Jesus.

Den historiske Jesus, nå avslørt gjennom mange års forskning, ble nok korsfestet, men reddet før han døde.  Han gjemte seg hos sine disipler, og overtalte blant annet Thomas til å reise til India for å misjonere.  Jesus med sin mor, Maria, flyktet til Kashmir.  Hun har også sitt eget gravsted der.
Buddha, som egentlig het Siddharta Gautama, ble født i India år 543 før Kristus. 
Hans lære hadde således etablert seg over store områder, visstnok helt til Egypt.

Her i Thailand opereres det derfor med to tidsregninger, den kristne vestlige 2010 og den buddhistiske 2553. (Første gang jeg fikk oppleve dette «Smilets land» var i 2545.., jeg lå altså en del år forut for min tid...:)).

Det er alt for mange likheter mellom Buddhas lære og Jesus sin, være seg etiske retningslinjer og leveregler, eller de mange lignelser, til at vi kan kalle det tilfeldigheter.  I buddhismen forklares det eksistensielle med en uendelighet av årsaker og betingelser, en stadig endring av årsak og virkning i kosmos.  Med et unntak, nemlig nirvana.

Nirvana er den ubevegelige tilstand av lykke og total bevissthet som man til slutt kan oppnå etter mange livs streben for å nå den karma som kreves.  Buddhismen har ingen Gud, og er derfor ikke å betrakte som en religion, men heller en grunnleggende filosofi om hvordan man kan leve det rette og derved det gode liv.

Det er det den store forskjellen mellom buddhisme og kristendom, nemlig at Jesus erstattet nirvana med en himmel som man bare kunne oppnå gjennom frelse, hvilket igjen betinget en blind tro på en personlig, allmektig Gud.
Eller er det helt sant?  Sannsynligvis måtte Jesus kompromisse med jødene og anerkjenne deres gamle gud, Jahve.

Blir Jesus mindre verdt som historisk person i forhold til å skulle være sønn av en allmektig Gud?  Er det ikke stort nok i seg selv å ha brukt livet sitt til å opplyse og veilede mennesker i forhold til å leve det rette og det gode liv?

Ordet Buddha betyr «en som har våknet», en som har blitt opplyst og som begriper.
Buddhismen gir full anerkjennelse til Jesus sitt liv og virke, og betegner han som Vestens Buddha.
 
En ærefull hederstittel, spør du meg....

tirsdag 16. november 2010

En spasertur i nabolaget...

Det er såpass tidlig på dagen at de fleste aktiviteter hører morgenstunden til, som for eksempel tilberedning av mat, morgenbadet og trimmen.
Men om ikke mange timer er Jomtien Beach nærmest fulltegnet. 
Det er høysesong her nå.



 
 
 
Strendene, og de er kilometer lange, må selvsagt gjøres innbydende i håp om at turister slår seg ned akkurat på sin parsell.
 

Fortauene må sopes for sand, en støvete jobb som krever en spesiell beskyttende bekledning..., men så tjener hun jo godt da, cirka 100 THB om dagen (20 kroner)....


Gi ei slik dame 100 THB, så er det vel unødvendig å understreke at du har skapt lykke! Noen turister gjør det, de fleste er fra Norge.  Russere gjør det ikke, med noen få unntak.  Russere blir nå indirekte nektet på mange hoteller ved beskjed om at dessverre er det ingen rom ledig.

Det er trist. Hva har skjedd med de nyrike der borte?  Arrogante drittsekker som ikke gir et øre i tips.  Ja, slik er de betegnet her nede nå.

Noen må ha selskap til frokosten, mye vakkert selskap.  Tør ikke tenke på hva dette frokostgildet kan utarte seg til. Tenk hvis det skulle være noe sex inne i bildet, kjøp av seksuelle tjenester for eksempel.  Han er heldig som ikke blir bøtelagt og risikerer tjue, tjuefem tusen kroner i bot, men han kan være trygg her, det er ikke forbudt...

Det er heller ikke forbudt å gå på Seven Eleven å kjøpe seg en boks øl, sette seg på trappa og nyte den kalde drikke.  Ingen
                                                                       polis dukker opp med bøte blokka...


At det er tett med toaletter og dusj på en slik gigantisk turistmaskin ved et salt og rent hav med en temperatur liggende mellom tjuefem og tretti grader, er en selvfølge.


De fleste av disse baderom drives av private som tar tre kroner for en dusj og en krone for et toalett besøk.  Greit.

Men det som virkelig er helt eksepsjonelt anderledes enn hjemme, det er de offentlige toaletter.  Ikke bare er de rene og gratis, men i tillegg utsmykket som om det skulle være et lite tempel man skulle besøke.
Jeg bor i en av de rikeste bykommuner sør i Norge med en befolkning på rundt femti tusen.  I den byen finnes det ikke ett eneste offentlig toalett!  På buss stasjonen?  Venterommet på buss stasjonen har toaletter, men hva hjelper det når venterommet er stengt, sommer som vinter.  Hvorfor?  Jo, på den falmete lappen som henger på døra kan man lese: Stengt på grunn av hærverk.  Teknisk Etat.
På jernbanestasjonen da?  Jo, der kan man være heldig å få adgang til toalettene når venterommet er åpent.  Jeg sier heldig, for titt og ofte finner man også her beskjed om at hærverk og tagging er årsak til stengte toaletter.

Det dreier seg altså om en femten, tjue rusmisbrukere som terroriserer en hel by.  I tillegg siger politiets patruljebil rundt i gatene i håp om slå kloa i den stakkar'n som tok sjansen på å slå lens inne i en bakgård.  Botens størrelse er fem tusen kroner.
Hva skjer med vårt samfunn?

Da er det vel like greit å tagge og style sjøl, slik som gjøres med de fleste turistbussene her nede.
 



Å være Buddha munk betyr å leve av det folk gir deg. Og som i livet ellers er noen mer heldige enn andre og får mye ris i bøtta til frokost.



 Selvsagt finnes det tomsinger her nede også som bare kaster fra seg søpla i veikanten, men heldigvis blir det fjernet i løpet av dagen...






Når man har holdt vakt hele natta, gjør det godt med en formiddagslur selv om sengeleiet er meget beskjedent, men vaktbikkja har heldigvis valgt en fortauskant der det er forbudt å parkere....