STOLTENBERG og STØRE må stilles for krigsforbryterdomstolen!

Inspirert av «Den arabiske våren», med revolusjonen i Tunisia og Egypt, startet opprøret i Libya februar 2011. 

Opprøret var rettet mot regimet til diktator Muammar al-Gaddafi som utviklet seg til en ren borgerkrig. Libya var på den tiden et av de mest velutvikla land i Afrika, en velferdsstat med gratis skole og utdanning, samt et godt utbygd helsevesen. 

Libya hadde det tredje største BNP per innbygger i Afrika. Årsaken til rikdommen lå i landets store oljereserver kombinert med det lave befolkningstallet på 6,4 millioner innbyggere (jmf. Norge).

Da Gaddafi overtok makten stengte han alle amerikanske og britiske militærbaser og nasjonaliserte utenlandske oljeinteresser og annen kommersiell virksomhet. Det ble kjent at Libya satt på 143 tonn gull og en tilsvarende mengde sølv som skulle brukes til å etablere en afrikansk valuta uavhengig av dollar og euro. 

Resultatet ble at USA, Frankrike og Storbrittania angrep Libya 19. mars 2011. Drømmen om å innføre gull-dinaren som en selvstendig afrikansk valuta tok Gaddafi med seg i graven da han ble avlivet 20. oktober, og det på en måte som ville ha vekket raseri i Dyrebeskyttelsen dersom han hadde vært en hund.

22. mars 2011 vedtok statsminister Jens Stoltenberg å slutte seg til angrepet mot Libya, og det uten et eget regjeringsmøte eller debatt i Stortinget.

Utenriksminister Jonas Gahr Støre uttrykte skepsis. Da får han en telefon fra USAs utenriksminister, Hillary Clinton, som forteller Støre hvor skapet skal stå. Stoltenberg og Støre orienterer de øvrige partiledere på SMS! Ingen legger ned veto!

24. mars blir seks F-16 kampfly forflyttet fra Bødø til NATO-basen Souda Bay på Kreta. Allerede samme dag ble de første norske bombene sluppet over Libya.

USA overlot regien til NATO som sørget for å slippe i alt 7700 bomber over Libya.

Norge var blant de land som gjennomførte flest angrep med rundt 600 bomber.

USAs president og fredsprisvinner Barack Obama betegnet den norske innsatsen som «slagkraftig og verdifull». Statsminister Stoltenberg var «...glad for at bombingen av Libya ga norske jagerflygere reell trening i kamp».

De norske pilotene fikk fritt spillerom til å bombe det de syntes så mistenkelig ut. Statoils oljeraffineri syntes ikke mistenkelig, derfor ble det ikke bombet... Hvor mange tusen sivile, kvinner og barn, som ble drept av norske bomber vet vi ikke. Men pilotene måtte gå i psykoterapi da de kom hjem, det tar på å drepe artsfrender. Debriefing kalles det også...

Libyas infrastruktur er i dag rasert og økonomien satt flere tiår tilbake. Landet herjes av ulike maktgrupper og har blitt et eldorado for menneskesmuglere og treningsleire for IS sine soldater. 

Frankrikes tidligere president, Nicolas Sarkozy er nå anmeldt for krigsforbrytelser til Den internasjonale straffedomstolen i Haag. Han ga også ordre om å bombe Libya uten et parlamentarisk mandat. 

Lokket på saken er i ferd med å åpnes og Sarkozy vil snart få følge av Stoltenberg og Støre. Og med det vil verden ta et viktig steg framover!

Forberedt på ei ny krise?

Den siste krisa startet i USA i 2007 som slo ut i full blomst året etter. Banker gikk over ende, veksten i verdens BNP gikk i minus, arbeidsledigheten vokste til kritiske høyder, flere land i Europa sto overfor en økonomisk ruin. Krisa ble kalt «Finanskrise», mens økonomer i dag mener «Overproduksjonskrise» er en mer dekkende betegnelse. Hvorfor det?

I flere år var profittraten i den amerikanske økonomien synkende på grunn av metning i markedet. For å stimulere til økt kjøpekraft lånte bankene ut penger som det ikke var dekning for, hus og hjem ble belånt til langt over pipa. Seddelpressa gikk varm og skapte en enorm finanskapital som ikke lenger hadde dekning i materielle verdier og i landets BNP. Bankene fikk ikke dekket sine utlån, de såkalte råtne lån, og gikk over ende. Bankerott. Norge overlevde finanskrisa ved å bruke oljefondet som buffer.

Kort sagt produksjonen av varer og tjenester oversteg det som etterspørselen i markedet kunne absorbere til tross for et enormt «bruk og kast» konsum. Derfor var krisa et resultat av overproduksjon og synkende profittrate.

Skjer det noe tilsvarende i dag?

Ja, det ser stygt ut dersom vi legger til grunn den siste rapporten fra «The Global Risk». (The Global Risks Report 2016 draws attention to ways that global risks could evolve and interact in the next decade. https://www.weforum.org/reports/the-global-risks-report-2016).

Der finner vi at siden 2009 har verdens sentralbanker trykket 17.000 milliarder dollar for å få fart på økonomien. Siden 2009 er verdensamfunnets totale gjeld økt med over 50.000 milliarder dollar til 240.000 milliarder i 2016, en femdobling.

240.000 milliarder dollar = 1.920.000.000.000.000 kroner = 1,92 x 10¹⁵ kroner = 1,92 billiarder kroner. 

Verdens samlede gjeld har nå passert tre ganger mer enn verdens samlede bruttonasjonalprodukt, BNP. Det betyr at finanskapitalen er tre ganger større enn all verdens materielle verdier og tjenester. Finansfyrstene skjelver, de som bestemmer hva som skal produseres og i hvilke mengder med verdens børser som veileder. Bankene skjelver og verdens regjeringer trykker febrilsk penger i håp om at det går bra.

World Economic Forum, WEF, en paraplyorganisasjon for tusen av verdens største globale selskaper, ser mørkt på framtida. WEF har allikevel et håp, håpet består i en kraftig økning i migrasjonen av mennesker! Det blir kalt «The Business Case for Migration». 

Logikken i modellen er enkel; siden fattige mennesker i rike land har større kjøpekraft enn fattige mennesker i fattige land bør de rike landa åpne grensene for fattigfolk på flukt. 

I klartekst betyr det at migrasjonen av mennesker fra fattige til rike land vil stimulere etterspørsel og profitt. Derfor oppfordrer WEF de rike lands regjeringer til å sørge for en positiv holdning til migrasjon, som en stimulans til landets økonomi. Er det bare Tysklands forbundskansler Angela Merkel som har forstått dette? 

Som har forstått at kapitalismen må bruke alle metoder for å overleve!

USAs rørende omsorg for andre land...

Nå har vi anledning til å studere USAs forberedelser til et angrep på et annet land, nummer 36 etter andre verdenskrig. 

Når krigen først er i gang våkner media, men forberedelsene er vel så viktig. 

Det er viktig å skape en opinion i folket som støtter presidenten, en som virker rasjonell og human. Den beste metoden markedsføres som en «befri og ofre metode ». Det betyr at det gode USA må ofre seg for å befri befolkningen fra det aktuelle landets regime. Offeret består av tapte unge menneskers liv som amerikanske soldater.

Dersom befolkningen ikke vil befris, noe som faktisk er det mest vanlige, må USA beklageligvis bruke makt. Koste hva det koste vil. Et par eksempler:

- Koreakrigen mot kommunismen, 1950-1953, tok livet av 215.000 nordkoreanske soldater og en million sivile.  USA ofret livet til 36.516 av sine egne soldater. Og det til ingen nytte!

- Under krigen mot det kommunistiske Nord-Vietnam, 1964-1975, ble det ofret livet til 58.220 amerikanske soldater. Da barbarene fra andre siden av Stillehavet ble nedkjempet hadde de rukket å drepe 920.000 nord-vietnamesiske soldater. I alt måtte seks millioner bøte med livet, hvorav 4 millioner sivile. Og det til ingen nytte!

Venezuelas økonomi er basert på eksport av olje. Da oljeprisen ble redusert med en tredel gikk det hardt ut over Venezuelas økonomi omtrent samtidig som president Nicolás Maduro overtok. Maduro, en tidligere bussjåfør og fagforeningsleder, tilhører «Partido Socialista Unido de Venezuela».

Da er det duket for propaganda fra presidenten og fra krigshisserne i Kongressen og Pentagon: «Venezuela med sitt sosialistiske regime vanstyrer landet og befolkningen lider». At Venezuela kan brødfø seg sjøl sammen med et godt utbygd helsevesen, og det i motsetning til USA, nevnes selvsagt ikke med et ord. Konklusjonen blir derfor; Venezuelas befolkning må befris.

Men selvsagt kan motivet være «både-og» som å erstatte et lands regime med et som er USA vennlig for samtidig plyndre landets naturressurser, som oftest olje. Det er den vanligste oppskriften til "Gods own country".

USA har de senere år vært selvforsynt med olje takket være skiferolje, men den går også tom med tiden. Dessuten er produksjonen så kostbar at staten må gå inn med store subsidier. Venezuela derimot er trolig det landet i verden som har størst oljereserver...

At Venezuela også vil forlate dollaren til fordel for kinesiske yuan og russiske rubler i internasjonal handel, er vel det samme som å legge hodet på blokka!

Loven som gir presidenten fullmakt til å bruke penger på militære tiltak i forhold til det som kalles «Situasjonen i Venezuela» ble vedtatt 14. juli 2017 og godkjent i Senatet 18. september. Pentagon har nå et lovlig vedtak for å kunne gjøre sine krigsforberedelser. Tilstanden for Venezuela, med sin befolkning på 32 millioner mennesker, er med andre ord kritisk.

Løgn og forbannet dikt!

Klimapolitikken utformes av den blåblå regjeringa, sammensatt av Høyre og Fr.P med støtte av Arbeiderpartiet. Venstre og Kr.F henger seg på så godt de kan. Denne politiske ledelsen har valgt to satsingsområder for å bekjempe utslipp av klimagasser. Den ene er satsing på elbiler og den andre på biodrivstoff.  

Er elbilen klimavennlig? 
En fersk rapport fra Svenska Miljöinstitutet gir oss svaret:

Det går med 20 fat olje = 3180 liter og rundt 200.000 liter vann for å produsere 1 stk. lettere personbil – uten batterier.

Produksjonen av batterier er svært energikrevende. Som et eksempel vil et Tesla batteri på 100 kWh avgi 15-20 tonn av klimagassen karbondioksid, CO₂.

En Mercedes E 220d slipper ut 102 gram karbonoksid per kilometer, hvilket betyr at den kan kjøre mellom 15- og 19.000 mil før den når samme mengde CO₂ utslipp som det et 100 kWh batteri avgir under produksjonen.

Ladingen av batteriene til en elbil krever ideelt sett en strøm som er produsert av ren fornybar energi. Men finnes den? Svaret er et brutalt NEI! 
Norge mikser strøm med det europeiske strømnettet. NVE har beregnet at 75 prosent av norsk strøm er produsert med fossilt brensel og atomkraftverk.

Privatbilismen øker for hvert år og regjeringa svarer med å bygge flere motorveier til plass for flere biler, samtidig som regjeringa påstår at elbilen er klimavennlig.

Med andre ord ren løgn!

Regjeringa vil øke innblanding av biodrivstoff i diesel og bensin med opp til 20 prosent i 2020. Arbeiderpartiet krever 40 prosent innen 2030. 

Biodrivstoff utvinnes av planter. Bioetanol framstilles av sukker og stivelse med planter som sukkerrør, mais, korn, poteter. Biodiesel framstilles av plantefett fra raps, soya, palmeolje. Biodrivstoff er med andre ord mat som brukes til å drive bilene våre i stedet for å mette den milliarden som lider av sult og underernæring. Når den rike delen av verden etterspør biodrivstoff øker prisene på matvarer, og de fattigste får enda mindre råd til mat. Det er kriminelt!

Men er produksjonen av biodrivstoff klimavennlig? Svaret er nei fordi vinninga går opp i spinninga. Stikkord er brenning og hugging av skog for plass til nye plantasjer, gjødsel og plantevernmidler, traktorer og lastebiler, raffinering, transport etc.

Bare i USA dyrkes nå 40 prosent av all mais, hvete og soyabønner til biodrivstoff på et areal som er like stort som Norge. Det er allikevel palmeoljen som er mest effektiv som biodrivstoff og som dermed gir størst profitt. Palmeplantasjene i Indonesia har allerede forvandlet regnskogen til en total økologisk katastrofe.

Enten er landets politiske ledelse mindre begavet og kan unnskyldes siden de er folkevalgt. Eller så er de noen løgnaktige kriminelle som fører folket bak lyset. De klamrer seg til et økonomisk system som krever vekst for enhver pris. Og prisen kjenner vi allerede i dag.