fredag 13. oktober 2017

USAs rørende omsorg for andre land...

Nå har vi anledning til å studere USAs forberedelser til et angrep på et annet land, nummer 36 etter andre verdenskrig. 
Når krigen først er i gang våkner media, men forberedelsene er vel så viktig. 
Det er viktig å skape en opinion i folket som støtter presidenten, en som virker rasjonell og human. Den beste metoden markedsføres som en «befri og ofre metode ». Det betyr at det gode USA må ofre seg for å befri befolkningen fra det aktuelle landets regime. Offeret består av tapte unge menneskers liv som amerikanske soldater.
Dersom befolkningen ikke vil befris, noe som faktisk er det mest vanlige, må USA beklageligvis bruke makt. Koste hva det koste vil. Et par eksempler:
- Koreakrigen mot kommunismen, 1950-1953, tok livet av 215.000 nordkoreanske soldater og en million sivile.  USA ofret livet til 36.516 av sine egne soldater. Og det til ingen nytte!
- Under krigen mot det kommunistiske Nord-Vietnam, 1964-1975, ble det ofret livet til 58.220 amerikanske soldater. Da barbarene fra andre siden av Stillehavet ble nedkjempet hadde de rukket å drepe 920.000 nord-vietnamesiske soldater. I alt måtte seks millioner bøte med livet, hvorav 4 millioner sivile. Og det til ingen nytte!

Venezuelas økonomi er basert på eksport av olje. Da oljeprisen ble redusert med en tredel gikk det hardt ut over Venezuelas økonomi omtrent samtidig som president Nicolás Maduro overtok. Maduro, en tidligere bussjåfør og fagforeningsleder, tilhører «Partido Socialista Unido de Venezuela».
Da er det duket for propaganda fra presidenten og fra krigshisserne i Kongressen og Pentagon: «Venezuela med sitt sosialistiske regime vanstyrer landet og befolkningen lider». At Venezuela kan brødfø seg sjøl sammen med et godt utbygd helsevesen, og det i motsetning til USA, nevnes selvsagt ikke med et ord. Konklusjonen blir derfor; Venezuelas befolkning må befris.

Men selvsagt kan motivet være «både-og» som å erstatte et lands regime med et som er USA vennlig for samtidig plyndre landets naturressurser, som oftest olje. Det er den vanligste oppskriften til "Gods own country".
USA har de senere år vært selvforsynt med olje takket være skiferolje, men den går også tom med tiden. Dessuten er produksjonen så kostbar at staten må gå inn med store subsidier. Venezuela derimot er trolig det landet i verden som har størst oljereserver...
At Venezuela også vil forlate dollaren til fordel for kinesiske yuan og russiske rubler i internasjonal handel, er vel det samme som å legge hodet på blokka!

Loven som gir presidenten fullmakt til å bruke penger på militære tiltak i forhold til det som kalles «Situasjonen i Venezuela» ble vedtatt 14. juli 2017 og godkjent i Senatet 18. september. Pentagon har nå et lovlig vedtak for å kunne gjøre sine krigsforberedelser. Tilstanden for Venezuela, med sin befolkning på 32 millioner mennesker, er med andre ord kritisk.

Ingen kommentarer: