Forberedt på ei ny krise?

Den siste krisa startet i USA i 2007 som slo ut i full blomst året etter. Banker gikk over ende, veksten i verdens BNP gikk i minus, arbeidsledigheten vokste til kritiske høyder, flere land i Europa sto overfor en økonomisk ruin. Krisa ble kalt «Finanskrise», mens økonomer i dag mener «Overproduksjonskrise» er en mer dekkende betegnelse. Hvorfor det?

I flere år var profittraten i den amerikanske økonomien synkende på grunn av metning i markedet. For å stimulere til økt kjøpekraft lånte bankene ut penger som det ikke var dekning for, hus og hjem ble belånt til langt over pipa. Seddelpressa gikk varm og skapte en enorm finanskapital som ikke lenger hadde dekning i materielle verdier og i landets BNP. Bankene fikk ikke dekket sine utlån, de såkalte råtne lån, og gikk over ende. Bankerott. Norge overlevde finanskrisa ved å bruke oljefondet som buffer.

Kort sagt produksjonen av varer og tjenester oversteg det som etterspørselen i markedet kunne absorbere til tross for et enormt «bruk og kast» konsum. Derfor var krisa et resultat av overproduksjon og synkende profittrate.

Skjer det noe tilsvarende i dag?

Ja, det ser stygt ut dersom vi legger til grunn den siste rapporten fra «The Global Risk». (The Global Risks Report 2016 draws attention to ways that global risks could evolve and interact in the next decade. https://www.weforum.org/reports/the-global-risks-report-2016).

Der finner vi at siden 2009 har verdens sentralbanker trykket 17.000 milliarder dollar for å få fart på økonomien. Siden 2009 er verdensamfunnets totale gjeld økt med over 50.000 milliarder dollar til 240.000 milliarder i 2016, en femdobling.

240.000 milliarder dollar = 1.920.000.000.000.000 kroner = 1,92 x 10¹⁵ kroner = 1,92 billiarder kroner. 

Verdens samlede gjeld har nå passert tre ganger mer enn verdens samlede bruttonasjonalprodukt, BNP. Det betyr at finanskapitalen er tre ganger større enn all verdens materielle verdier og tjenester. Finansfyrstene skjelver, de som bestemmer hva som skal produseres og i hvilke mengder med verdens børser som veileder. Bankene skjelver og verdens regjeringer trykker febrilsk penger i håp om at det går bra.

World Economic Forum, WEF, en paraplyorganisasjon for tusen av verdens største globale selskaper, ser mørkt på framtida. WEF har allikevel et håp, håpet består i en kraftig økning i migrasjonen av mennesker! Det blir kalt «The Business Case for Migration». 

Logikken i modellen er enkel; siden fattige mennesker i rike land har større kjøpekraft enn fattige mennesker i fattige land bør de rike landa åpne grensene for fattigfolk på flukt. 

I klartekst betyr det at migrasjonen av mennesker fra fattige til rike land vil stimulere etterspørsel og profitt. Derfor oppfordrer WEF de rike lands regjeringer til å sørge for en positiv holdning til migrasjon, som en stimulans til landets økonomi. Er det bare Tysklands forbundskansler Angela Merkel som har forstått dette? 

Som har forstått at kapitalismen må bruke alle metoder for å overleve!