fredag 16. august 2019

Trenger vi HØYRE, egentlig?


Naturlig nok ble unionen med Sverige diskutert her i landet på 1800 tallet. Partiet Venstre ble dannet i 1884 med formål å melde Norge ut av unionen. Like etter ble partiet Høyre stiftet med motsatt formål. Unionen var viktig for å beholde adelskapet, mente Høyre. Venstre ville gi stemmerett til alle menn. Høyre ville gi stemmerett kun til menn med eiendom og en viss formue.

Norge var et av de første land i Europa som på begynnelsen av 1900 tallet begynte å kreve allmenn stemmerett for kvinner. Høyre kjempet mot i det lengste, men under voteringen i 1913 stemte Høyre allikevel ja for ikke å bli utslettet som parti.

I mellomkrigsårene ble fagbevegelsen styrket som sammen med datidens radikale Arbeiderparti og et progressivt Venstre startet det reformarbeidet som skulle bli til velferdsstaten Norge.
Høyre stemte konsekvent NEI til samtlige reformer, være seg 8- timers arbeidsdag, alderstrygd, trygd til blinde og uføre, nei til Statens lånekasse, nei til arbeidsløshetstrygd, nei til CO2 avgift på sokkelen, nei, nei, nei. 
Selv kampen for selvbestemt abort på 1970 tallet ble motarbeidet. Høyre har fungert kun som en klamp om foten på enhver progressiv utbygging av samfunnet vårt, et samfunn som nå hele verden beundrer som «Den nordiske modellen».

Nå har Høyre hatt regjeringsmakt i seks år med Erna Solberg som statsminister.
I den perioden, forsterket med det blåbrune Fremskrittspartiet, har regjeringa vært ivrig med å plukke rettigheter og stønader fra de svakeste i samfunnet.
ABE-reformen (Avbyråkratiserings- og effektivitetsreformen), populært kalt «Ostehøvelkuttene», har svekket offentlige sektorer økonomisk slik at selve driften er truet. 
Eksempelvis har sykehusene blitt tvunget til å kutte mellom tre og fem prosent hvert år siden 2015, tilsvarende mellom 700 og 1300 millioner kroner årlig. Samtidig mangler vi 7000 sykepleiere her i landet!
Antallet fattige barn har økt jevnt og trutt i samme takt som vi får stadig flere milliardærer. Det skyldes hovedsakelig en skatte- og fordelingspolitikk som begunstiger de rikeste på bekostning av oss «folk flest». 
Tru det eller ei, i trygdeoppgjøret bevilget regjeringa 420 kroner i året som økt kjøpekraft til en minstepensjonist, samtidig bevilget statsministeren seg sjøl en lønnsøkning på 55.405 kroner!

Hvorfor vil Høyre bygge ned velferdsstaten vår? Er Høyres politikere slemme eller dumme? Nei dessverre, svaret er nok mer alvorlig enn som så.

Høyre er et konservativt, borgerlig parti som dyrker privatkapitalismen med en liberalistisk politikk som styringsmodell. Det betyr at markedet med sine tilbud og etterspørsler skal bestemme produksjonen av varer og tjenester, volum, kvantitet og kvalitet. 
Partiet tilstreber en svak stat med minimale skatteinntekter og med færrest mulige reguleringer, og det i tråd med sjefsideologen Ayn Rand, ho som grunnla «Objektivismen». 
Både Høyre og Fremskrittspartiet kurser hverandre i Rands ideologi som lærer at individets egoisme er samfunnets viktigste produktivkraft, hvilket må stimuleres og fremelskes. Videre må all offentlig velferd og alle reguleringer avskaffes til fordel for en laissez-faire kapitalisme.

Det er bare en konklusjon:
I forhold til de utfordringer menneskeheten står overfor i dag, som ressurskrise, miljøkrise og klimakrise, er partiet Høyre rett og slett ubrukelig, bortsett fra som et utstillingsmonter på historisk museum til skrekk og advarsel for kommende generasjoner.