mandag 3. januar 2011

Statsministeren hyller soldatene, de som synes at krig er bedre enn sex..:)

Vi husker den norske offiseren i Afghanistan som kom med denne betroelsen/forsnakkelsen, noe som selvsagt vakte en del forargelse.

Jeg har litt greie på sex, men vet ingenting om krig.  Men jeg har fantasi nok til å forestille meg hva en soldat kan oppleve i løpet av bare noen få minutter under et angrep.  Angsten for å bli invalidisert eller drept, skrekken som oppstår når kameraten stuper, den lykksalige rusen over å fortsatt være i live under debriefingen.  Adrenalinet er nok bare et av mange hormoner som raser rundt i kroppen.
Men det største kicket kommer nok når selve drapet begås.  Ikke ved å slippe bomber fra fly, eller kaste granater bak åsen.  Nei, du har en fiendtlig soldat i kikkertsiktet, du har tid nok til vurdere om du skal drepe eller ikke.  I det øyeblikket du drar i avtrekkeren og kjenner rekylen i skuldra, i det øyeblikket har du tatt et annet menneskes liv, et individ av samme art.  Du har drept, og du har fått et kjempekick.
Men hvorfor velger unge menn og kvinner å utdanne seg til slike oppdrag?  Har de vokst opp med en joystick i handa og et krigsspill på pc-skjermen?  Har de et spesielt stort behov for spenning?  Eller har de rett og slett bare lyst til å undersøke hvordan det er i virkeligheten, etter alle år med bare øving?  Med andre ord; å lade med skarpt og drepe på orntli'.

Og når det først skal gjøres, er det absolutt enklest å dra til fjerne land og ta livet av folk som det er mulig å vurdere som mindre verdige.  At Taliban har lover og regler som bare påkaller forakt er kanskje motivasjon nok, dessuten betegnes de som opprørere, så da så. 
At månedslønna for en norsk soldat ligger rundt førti tusen kroner, kan vel ikke være motiv nok når det er fare for å miste livet?

Taliban (den som leser boken) som styrte Afghanistan frem til 2001, ble fratatt makta av amerikanske og britiske styrker under påskudd av å underminere al-Qaida.
Taliban soldater og tilhengere ble slaktet i tusenvis.  Og vi snakker her om sønner av tidligere tapre frihetskjempere som etter flere år med sovjetisk okkupasjon maktet å nedkjempe stormakta Sovjetunionen. 
Den afghanske geriljaen, Mujahedin, ble feiret og æret over hele verden.

Hva vil en norsk soldat gjøre når han har en Taliban i kikkertsiktet, dersom han vet at vedkommende er trettito år gammel, har kone og to barn, et lite hus og jord nok til å leve et godt liv?  Han er i tillegg en frihetskjemper, han vil jage ut av landet sitt alle de fremmede soldatene, han vil at afghanere skal få råde i eget hus.

Han har motivasjon, motivasjon god nok for å drepe okkupasjonens soldater, også de som kommer fra Norge.

Men hvilken motivasjon har den norske soldaten, egentlig?