søndag 16. januar 2011

Thailand, et U-land!?

Det er vanskelig å godta at Thailand har status som U-land, utviklingsland, når man kommer hit som turist til nettopp de store turist sentra.  Da finner du en topp moderne bilpark, det glinser i hvite Toyota'r og svarte BMW'er.  Bak sota vinduer sitter de med mørke solbriller på tur hjem til sin villa med svømmebasseng, egen gartner og sikkerhetsvakt, beskyttet bak høye murer med pigger.  Noe som tyder på at de få har noe som de mange andre ikke har...
Og det stemmer, og det er hovedårsaken til Thailands status som utviklingsland.
Thailand har et godt utbygd helsevesen, skolevesen og en meget god infrastruktur.  Thailand har store inntekter, ikke minst takket turismen, men penger og eiendom er samlet i hendene på de få, en relativ liten overklasse av kapitalister.

Fattigdommen finner du ute på landsbygdene, særlig nord for Bangkok.
Derfra eksporteres arbeidskraft til de store turistsentrene sør i Thailand, være seg som bygningsarbeidere, stuepiker, prostituerte, selgere o.l.

Skal Thailand kjempe seg ut av stemplet som U-land, må det etableres en motkraft til kapitalen og deres lakeier.  Den motkraften kalles fagforeninger, noe som Thailand er omtrent helt blottet for.
Selv om det er billig å bo i Thailand sammenlignet med Norge, er det likevel nesten svelt ihjel når stuepiken må jobbe ti timer hver dag, seks dager i uka for en månedslønn på 1000 kroner.
En bygningsarbeider med samme arbeidstid, tjener det samme, men må i tillegg utholde tretti graders varme i skyggen.
Jeg har spurt mange arbeidsfolk, hvorfor går dere ikke sammen og krever høyere lønn?
Svaret er like enkelt som brutalt, da får vi sparken. For det står alltids noen andre klar til å overta jobben deres.  Det er stort overskudd på arbeidskraft.

Dette kan minne om Norge i mellomkrigstiden, men bare minne om.  For her fryser du ikke i hjel, og det er alltids mulig å skaffe seg en matbit selv om man ikke er i fast jobb.

Men likheten ligger i borgerskapets undertrykkelse av arbeidsfolk, med sine krav om høyere lønn og bedre arbeidsvilkår.  Og midlene som står til rådighet er mange; oppsigelser, bestikkelser og bruk av politi og militære dersom det blir nødvendig...

Kapitalistene har ennå ikke forstått at høyere lønninger betyr økt kjøpekraft, som igjen betyr økt etterspørsel på de varer og tjenester som kapitalisten er helt avhengig av å få solgt, dersom omsetning og profitt skal sikres.

Thailand trenger nok en Martin Tranmæl og
en Einar Gerhardsen!