På flukt!

I 1905 sto min bestefar i kø på Ellis Island i håp om å bli godkjent som innvandrer til «Den nye verden», Nord-Amerika. Fra 1825, da seilskuta «Restaurationen» satte kursen fra Stavanger mot New York med 52 personer ombord og frem til 1920, skulle 900.000 nordmenn utvandre til USA og Canada. De flyktet fra det karrige landet som ikke kunne brødfø egen befolkning. De flyktet til det rike landet i vest i håp om å kunne bygge seg en ny og trygg tilværelse. Heldigvis er våre innvandrere i dag svært fredelige sammenlignet med våre utvandrere. Ja, nordmenn deltok også i nedslaktingen av urbefolkningen, indianerne. De overlevende ble sperret inne i reservater.

Da nazi Tyskland okkuperte Norge 9. april 1940, flyktet vår konge og hans regjering til England. I løpet av de fem årene krigen varte flyktet ca. 60.000 nordmenn til Sverige. De flyktet fra krigshandlinger og nød, fra ufrihet og politisk forfølgelse.

De flyktet av samme årsaker som dagens flyktninger gjør. Ved årsskiftet var 51,2 millioner mennesker på flukt her i verden, det høyeste antallet siden andre verdenskrig. 

 

Min bestefar slapp gjennom nåløyet til «Den nye verden» fordi han var frisk og arbeidsfør. De som var syke, handikappet eller skadet ble nektet adgang. Slik ble familier splittet opp og stilt overfor brutale valg. Skulle de returnere som samlet familie eller bli tvunget til å ta farvel med de i familien som måtte returnere, de som ikke var friske eller lytefri?

I dag flere generasjoner senere foretar vår egen regjering en tilsvarende utvelgelse. Av de 1000 kvoteflyktninger fra Syria som FN har pålagt Norge, tillates bare 20 flyktninger med behov for medisinsk behandling!

Utvelgelsen finner sted i flyktningeleirene der store barnefamilier blir prioritert siden de vil bidra til å opprettholde barnehager og skoler i små kommuner her hjemme, samt forsterke øvrige kommunale tilskuddsordninger! Foreløpig er det bare tatt i mot 300 syriske flyktninger. Til sammenligning har Libanon med sine 4,5 millioner innbyggere tatt i mot over en million flyktninger fra Syria.

Da nazipartiet ble valgt inn i Riksdagen med Adolf Hitler som rikskansler i 1933 startet forfølgelsene av jøder og romani (sigøynere) for fullt. Mange søkte om beskyttelse og tilflukt i Norge. De ble blankt avvist. Senere endte de sine liv i gasskammeret på samme vis som over sju hundre norske jøder, arrestert og deportert av norsk politi i november 1942. 
Noen få romani hadde imidlertid klart å snike seg over den norske grensa. Etter krigen ble de ofre for norsk rasehygiene med tvangssterilisering og lobotomi som naturlige inngrep. 

I dag sitter det flyktninger på våre fortauer fra land i sør Europa som har kollapset økonomisk. 
De sitter og tigger. Vår liberale, blåblå regjering, vil kaste dem ut og nekte dem adgang til landet som flyter av melk og honning. 
Om jeg er stolt av å være norsk etnisk nordmann? Tja, jeg må få be om betenkningstid!

Pedagogikkens makt!

Josef Goebbels var propagandaminister for det tyske nazistiske partiet, Nationalsozialistische Deutsche Arbeiterpartei med Adolf Hitler som der Führer.

Goebbels maktet å få omtrent et helt folk til å tro på og endog ville hans målsettinger - og det uten å nevne disse med et ord! Gjennom filmer, radio, teater etc. lanserte han scener som forførte publikum til å velge den nazistiske ideologien, hvilket skulle ende i verdenshistorias største massakrer på slagmarken, blant sivilbefolkningen og gjennom Holocaust med folkemordet på jøder, sigøynere, homofile og kommunister. Jødene fikk skylden for Tysklands nederlag under første verdenskrig. Jødene fikk skylden for kapitalismens sammenbrudd i 1929 med mangeårig depresjon, inflasjon, fattigdom og sult. Jødene fikk skylden... Denne assosiasjons pedagogikken gjør Josef Goebbels til en av nittenhundretallets største pedagogiske genier!

Det hjernevaskede, tyske folk stemte nazipartiet, med Adolf Hitler som leder, inn i Riksdagen, og det under frie, demokratiske valg – la oss ikke glemme det!

Går Goebbels igjen? Blir hans pedagogiske oppskrift brukt i dag? Javisst!, om ikke så mye i politisk propaganda som i forhold til konkurransen om omsetning og profitt. Jeg tenker ikke på den type reklame som gir nøktern produktinformasjon, den trenger vi selv om varene selges kjedelig til --,99 med delbetaling og sjanse for å vinne en tur til Syden. Skjønt tekstiler fra Asia, spesielt, bør merkes med produksjonsland og under hvilke forhold de er produsert, graden av barnearbeid og sultelønn for kvinner.

Nei, jeg tenker på den type reklame som utformes av reklamemakere, de med utdanning som psykologer og pedagoger. Der vareobjektet forløser dine behov som økt sjølfølelse, som bedre kropp, som lykkeligere familieliv, som bedre helse, som gjør barna dine glade o.s.v. - Undertøyet som gjør deg til en selvsikker kvinne!

- Pillene som forandrer deg fra ei trist matrone til en lykkelig sylfide! - Jakka som gjør at du får høy status i gjengen! - Hudkremen som fjerner dine skjemmende? rynker! 

Det er visst Coca Cola konsernet som har oppvist størst fantasi og kreativitet på reklamefronten opp gjennom tidene. Det ser vi jo sjøl; en cola skaper lykke...

 

Apropos pedagogikk. I disse tider åpnes skoler, høyskoler og universiteter. Tusenvis av pedagoger gjør seg klar til kunnskapsoverføring og oppdragelse. Det siste med forankring i idealer som rettferd, pålitelighet, solidaritet, demokratisk sinnelag o.l. Lærerstanden former morgendagens mennesker. De som skal ta de politiske beslutninger som bestemmer Norges vei inn i den videre framtid.

Hvilken ballast får våre barn og vår ungdom i så måte? Menneskeheten står nå midt oppe i ei akselererende krise i forhold til miljø, ressurser og klima. Gir pedagogene noen nøkler til en alternativ samfunnsmodell? Ismenes ideologier har spilt fallitt, sosialdemokratiet står tvilrådig i stampe, og høyresidens liberalisme avslører seg sjøl som et vrak på historias skraphaug.

Takket være lærerstreiken blir pedagogene forhåpentligvis fritatt for rapporter, skjemaer og sorteringsarbeid etter skalaen 1 til 6, for heller å få tid til drøfting av pedagogiske metoder i forhold til en ideologi som hører framtida til!

 

Hjælp, naboen vil skyte meg!

Ikke han som bor rett ved siden av, han er koselig og glad i dyr og natur. Han liker både kråke- og måkeparet som ofte kommer på besøk. I vinter og i vårknipa var de her og tigget mat hver dag. Det hendte jeg gikk på jobb tidlig om morran og glemte frokosten deres. Da fløy måkeparet etter meg og ropte kjjjeeelll. Det var bare å snu, legge ut mat og oppføre seg som folk! 

Men en dag måtte jeg faktisk gi dem litt kjeft. Kona hadde kjøpt noe billig lungemos på butikken og trodde vel at vi nordmenn generelt, og jeg spesielt, var glad i den slags innmat. Sjøl er ho fra sørøst Asia, der hvor de eter alt de kommer over... Men måkene ville ikke ha lungemos, i alle fall ikke til frokost! Nei, de foretrakk loff med frø på. Da sa jeg det rett ut; ærlig talt, sa jeg, dere skulle hatt mer juling enn mat! Akkurat det samme som fatter'n sa til meg når jeg grein på nesa over maten som ble servert.

 

Nå har naboen, han i tredje, hengt seg opp i «kråka mi». Siden måkene har vært borte en del i sommer, forståelig nok. De ligger vel og dupper i havet for å kjøle seg ned. Kråkeparet bor i toppen av furua like ved stien ned til havet. Det er stort sett han som spør etter mat, helt lydløst. Han bare står og glaner på meg inntil jeg gir meg. Jeg har alltids litt tørt brød liggende, men det er jo potetgull som er deres yndlingsrett. Så potetgull får de, da blir kråkefar og kråkemor veldig happy! Men når han tar med seg tenåringen sin, han som ble født i juni, ja da blir det mye kraing. Guttungen står og kraer etter mat borte på plenen. Faren må ta mot til seg og hente en nebbfull potetgull på trappa til det store, farlige dyret, for så å vagge bort til sitt bortskjemte avkom. Først da holder gutteslampen nebb!

 

Naboen i tredje er av den fossile typen som skal ta livet av alt som er "skadelig" i naturen! Alt som bare ødelegger lissom, sånt som rovdyr og rovfugl. Han synes så synd på sauebøndene for tap av dyr til rovdyr. Mens jeg synes synd på sauene som slippes ut i marka uten noen til å passe på seg. 

Der går de som appetittvekkende delikatesser for sultne dyr som lever av kjøtt, akkurat som oss. Dessuten er det slik at sauebonden får mer i erstatning for tap av sau til rovdyr enn hva han måtte ha punget ut med for å ansette gjetere...

 

En dag ut på vårparten kom naboen ned fra toppetasjen for å strekke meg opp. Han hadde nemlig sett med egne øyne, som han sa (akkurat som det er mulig å se noe med andres), at jeg hadde gitt brød til både kråka og måkeparet.

Som gammel pedagog prøvde jeg å tenne naboens beundring for fuglers fantastiske flygekunst, ja mange har jo oppvising i ren luftakrobatikk.

Jeg sjøl, innrømmet jeg, har bestilt havørn til mitt neste liv. Tenk, sa jeg, å sitte på toppen av et fjell og speide ut over havet og så bare knikse med knærne, bre ut de enorme vingene, for så å flyte gjennom lufta ut i rommet. 

Jeg gikk ned på huk for å illustrere hva jeg mente. På vei opp strakte jeg ut armene og illuderte en vakker flukt over havflata. Da stirret naboen på meg med et blikk blandet med skrekk og besluttsomhet. Besluttsomheten var soleklar, den rovfuglen må skytes! Så det.

 

 

Ikke kompetent!

Albert Einstein sa det slik: De tankebaner som er årsak til problemene, er ikke egnet til å løse dem. Han kunne ha tilføyd: det økonomiske system som er årsak til problemene er ikke i stand til å løse dem! Kapitalismen med sitt krav om stadig høyere forbruk og økt vekst, målt gjennom BNP, er den direkte årsak til dagens kriminelle adferd i forhold til planetens økologiske vev. Kapitalismen har som forutsetning at planetens ressurser er ubegrenset, den har bare en eneste målsetting, nemlig å akkumulere kapital.

De siste 100 år har vitenskapen dokumentert noe alle og enhver vet. Det er bare å titte ut i verdensrommet en stjerneklar natt for å forstå at vi seiler rundt lik et romskip med begrensede ressurser med sola som energikilde. 

Den energien omsettes til ulike livsformer gjennom en skjør balanse underlagt våre naturlover. En balanse som vi mennesker nå forrykker i negativ forstand. Når skal vi ta til vettet?

 

Okay, la fattige utviklingsland bruke kapitalismen som den mest effektive økonomiske motor for å komme seg opp på et anstendig materielt nivå. Men vi må lære oss å si stopp for så å gå over i en økologisk balansert økonomi. Når skal for eksempel det nyrike Brasil si at nok er nok, nå skal rikdommen fordeles rettferdig ut til folket? I stedet øker Brasil avviklingen av regnskogen! I alt har 5843 kvadratkilometer forsvunnet bare det siste året, et areal som er større enn Oslo og Akershus til sammen. Flere arter blir utryddet og flere urbefolkninger blir fordrevet. Kapitalismens krav til profitt er nådeløs! 

Og når skal Norge si at nok er nok? I følge FN har vi forlengst nådd veggen, verdensveggen. Oljeproduksjonen må ned, forbruket må ned. Og vi må finne en langt bedre egnet målestokk for velstand enn det blinde verktøyet som kalles BruttoNasjonalProdukt. Men politikerne fortsetter i det gamle sporet, uansett hvilken farge de tilhører på det politiske spektrum. 

Det vil si de gjør mye for å dekke over realitetene i den økologiske krisa. De babler i vei kun for å klamre seg til makta med fagre løfter om skattelette! De lager symbolpolitikk ut av klimakrisa med CO2 fangst og elektrifisering av sokkelen. For de vet utmerket at vi er så integrert i det europeiske kraftmarkedet at økt elektrisk energiforbruk i Norge svares med flere kullkraftverk i Europa.

 

Vi kan ikke lenger skylde på demokratiets dilemma der folket venter på avgjørelser fra det politiske lederskap, mens politikerne venter på mandatet fra folket i valg.

For ærlig talt, med all den kunnskap og dokumentasjon vi har i dag om planetens økologiske krise, noe som vårt politiske lederskap i første rekke burde kjenne til!, så burde vi vel forvente en politisk plan for framtida vår, for våre kommende generasjoner?

I stedet har vi nå en regjering som er totalt handlingslammet. Eller kjenner den ikke til Cicero, Zero, Bjerknessenteret, for å nevne våre egne forskningsinstitusjoner? Eller kjenner den ikke til dokumentasjonen fra utallige internasjonale miljøorganisasjoner med FNs IPCC i spissen? I så tilfelle har vi en regjering som er helt og holden inkompetent!

 

 

Kong Alkohol i nærmiljøet...

Kong Alkohol er en gledesspreder og en tyrann i en og samme person! Akkurat det er noe alle vet, men i hvilken grad? Et radioprogram forleden avslørte en del av alkoholens skadevirkninger, og jeg ble faktisk noget forskrekket. Men siden det er Statens Institutt for Rusmiddelforskning, SIRUS, som står bak tallenes klare tale så stoler jeg på den informasjonen. Dessuten må vel myndighetene også da være klar over konsekvensene av vårt alkoholkonsum, skulle man tro.

Men først undersøkte jeg alkoholens skadevirkninger på det nærmeste nærmiljøet, nemlig vår egen kropp og vårt eget sinn. Jeg fant så mye farlig elendighet beskrevet med så mange vanskelige ord at jeg her bare gir konklusjonen: Langtidsbruk av alkohol i store mengder er i stand til å skade nesten alle organer og systemer i kroppen. Hjernen hos ungdom er under utvikling og er spesielt utsatt for toksiske effekter av alkohol. I tillegg kan alkoholen føre til sløvhet, apati og depresjon. Javel.

 

Alkoholkonsum er desidert den aller største årsak til skader, vold og dødsfall i samfunnet, i følge SIRUS. Hvert år dør rundt 400 personer som en direkte følge av alkoholkonsum. 80 % av de som dør, er menn. Den offentlige statistikken baserer seg på legers diagnoser. Hver fjerde sykehusseng er belagt med personer som har alkoholrelaterte skader og sykdommer!

Ellers i nærmiljøet til Kong Alkohol blir 80% av all vold, inkludert seksualisert vold og familievold, utført under alkoholrus.

Og mer: 100.000 nordmenn har et alkoholproblem som resulterer i lavere produktivitet og koster samfunnet rundt 12 milliarder kroner årlig. Politi og rettsvesen bruker 5,7 milliarder på alkoholrelatert kriminalitet. Hundre tusen barn gruer seg til jul på grunn av foreldrenes fyll og bråk.

 

Alkoholforbruket øker i Norge. SSB viser at alkoholomsetningen i Norge har økt med 40% i løpet av 15 år. Ola og Kari Nordmann har med andre ord begynt å strekke den norske helgefylla ut over hele uka. Vi haler nå innpå alkoholforbruket i EU som dessuten har gjort en beregning på hvor omfattende de alkoholrelaterte skader utgjør i kroner og øre: 1000 milliarder i året!

 

Den restriktive alkoholpolitikken i Norge har inngått som en del av statens helsepolitiske engasjement og ansvar. Det er også årsaken til at EU tillater statsmonopol på omsetning av alkohol. Forskning fra Norge og mange andre land viser at de viktigste virkemidlene for å begrense alkoholskader er avgifter, begrenset tilgjengelighet, aldersgrenser og strenge skjenkebevillinger. Disse ikkepopulære? virkemidlene har bidratt til at vi er blant de landene i Europa som enn så lenge har lavest forbruk og færrest alkoholskader.

Det skal det nå bli en slutt på. Vår liberale, frihetselskende regjering betrakter alkohol som en utmerket vare for profitabel omsetning, også for private. Derfor skal alkoholpolitikken gradvis smuldres opp. Er det bra, eller?